Mannen min vil ikke kjenne....

[Anonym bruker]

Han syns det er ekkelt å kjenne når babyen sparker:( Det er det største i verden for meg,og det er kanskje ikke så rart når det er meg han sparker i. Men allikevel skulle jeg ønske at mannen min likte å kjenne gutten sparke. Det er jo vårt første...

 

Flere som har det sånn?

[Gøril og Jesper :)]

så trist at han ikke vil ta del i det. Det er jo det største i verden for deg som du sier, det skulle vært det for han også tenker jeg.

Min er rake motsetningen av din mann. Han sitter konstant med handa på magen og kjenner og kjenner.. Og det er så utrolig koselig.

Jeg ønsker at din mann også vil ta del i det, for det er jo en fantastisk følelse da En bitteliten skapning som søker kontakt med deg, og sikkert pappan sin også

 

Sender deg en klem

 

[Anonym bruker]

Jeg tar min mann med på alle kontroller og han var med på UL osv.

Han syntes det var utrolig fasinerende å høre hjertelyden.

 

Han går ikke rundt med hånden på magen min hele tiden for det kjennes ikke så mye på utsiden enda, men han er borte daglig, og så sier han god morgen og god natt hver dag.

 

Dersom mannen din ikke har hørt hjertelyden enda så kanskje det får han til å føle litt mer tilhørlighet ??

[Anonym bruker]

Min kjenner på når jeg sier ifra, men er kanskje ikke så ivrig.. Syns det er helt greit jeg. Vet at han gleder seg, men klarer ikke å føle dette svangerskapet på kroppen på samme måte som oss. (naturligvis)

 

Slik var det sist også.. Det har aldri bekymret meg, og han er verdens beste far til barnet vi har fra før og stiller opp på alle måter.. Så at han ikke klarer å være like interessert i magen får da bare være.. Jeg kan sitte og kjenne og se på i timesvis jeg :-)))

[@nne p@ l@nne]

Jada det er sånn her også!! Det som er litt rart er at han synes det er så ekkelt å kjenne på magen og at det lever noe inni meg. Men fødselen (han har vært med på en før) Synes han ikke er ekkel, han sto og fulgte med på hele morroa nedi der og synes det var såååå spennende. Merkelig synes jeg da:-)

[Anonym bruker]

Han var med på de 3 første legebesøkene(inkl når vi hørte hjertelyden) og på ul. Han er kjempe gira på at vi skal få en baby og gleder seg masse. Men han føler at det er som om babyen er innesperra og prøver å komme seg ut når han sparker. Som om han roper om hjelp lissom.. Det er jo nesten søtt at han "føler med" babyen,men litt rart og.. hehe.. Uff... Jaja.. Menn er noen rare dyr.. hehe...

Og sånn forresten så har han ikke vært med på de andre kontrollene jeg har vært på for jeg har ikke sett vitsen med at han er der når jm/lege måler magen min og sjekker urinen lissom.. Han blir med hvis jeg ber han om det.

 

HI

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Min mann var sånn i begynnelsen i sist svangerskap. De første gangene måtte jeg holde hånden hans fast til han kjente sparket, og da han kjente det, hylte han og spratt vekk.

Hahaha!!! Snakk om baluba!

Men det gikk seg til etterhvert. Han syntes det var dødsekkelt med en gang.

[*Villekulla*]

Mannen min kjenner kun når jeg ber han om det. Han er ikke så interessert i svangerskapet mitt foreløpig. Håper det endrer seg når magen min blir større

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Mannen min slutter ikke å ta på meg. han er helt i hundre. nusser og klemmer på magen min og synger natta sanger.

 

Det synes jeg er kjempe koselig! at han bryr seg.

 

Kanksje prøve å fortelle mannen din hva det betyr for deg.. at du kan dele dette med han. og at du vet at det kan være litt rart.. men det er helt naturlig og det beste som noen gang har skjedd deg..

Kanskje han vil kjenne litt da. ?

 

Sender deg mange klemmer! og håper dere fåe en kjempe fin opplevelse sammen!

 

 

[r r r]

Mannen min er heller ikke så overvettes interessert så lenge babyen er i magen. Han kjenner hvis jeg ber om det. Han forsøker å være litt interessert for min skyld for det tipset fikk han da vi ventet førstemann av en kompis som allerede var far.

Jeg tror at det ikke er så lett å ta dette helt innover seg når det ikke foregår i deres egen mage. Det blir for de fleste annerledes når babyen kommer ut!

En annen ting som også har forandret seg for meg gjennom de tre svangerskapene til nå er min egen interesse for det som skjer. Fulgte veldig nøye med på alt første gang. Litt mindre med andre og nå er jeg bare glad jeg er frisk og ikke trenger å gå til lege/jm særlig ofte. Og mannen min er så lang mest opptatt av at jeg er i fin form og ikke sliter meg ut!

[Anonym bruker]

Det er nok ikke så lett for oss å forstå at mennene våre ikke alltid er like i hundre som oss. Jeg vet at samboeren min gleder seg til å bli pappa, og ordner og fikser, men særlig mer enn det, blir det ikke. For tiden er han nok mest opptatt av mine stadig voksende bryster, sånn kropslig sett. Ikke magen.. Spark kan ikke kjennes fra utsiden enda, men jeg kan forstå at mange syns dette er en rar følelse. Faktisk tror jeg selv jeg ville syns det var noe rart å kjenne spark gjennom en gravid mage. Jeg håper og tror han vil sette pris på å kjenne dette, men jeg får prøve å akseptere det om han ikke gjør (om jeg blir skuffet?Ja. ), iallfall så lenge jeg vet han glede seg til barnet blir født:)