off..jeg føler meg så slem...

[Anonym bruker]

fordi jeg er litt "sjalu" på svigerinnen min... for en uke siden fikk jeg en herlig tantunge.. jeg har selv en datter som er snart fire mnd som jeg forguder over alt på jord! men det som er problemet er at da jeg fikk høre at fødselen hennes tok veldig kort til..i forhold til min på 3 døgn, hvorav 19 timer med rier, og som til slutt endte med keisersnitt, blir jeg akkuratt litt sint og lei meg. hun har også fått til amminga allerede og har masser av mek, hvor jeg etter en måneds slit med amming og pumping rett og slett måtte gi opp før jeg havna på psyk! dessuten er hun så tynn igjen,ingen strekkmerker.. mens jeg sitter igjen med en hengemge full v strekkmerker, og et nydeligt arr.. i tillegg dover han hele tid, mens jenta mi kun sov få timer..hadde mye vondt i magen!

 

ikke misforstå..jeg er så ufattelig gla i jenta mi, og ville gått gjennom det samme en gang til for å få akkuratt henne om jeg måtte det.. men jeg blir akkuratt som så lei meg også.. hvorfor det er så "urettferdig"... at jeg mått få det så vanskelig, med alt liksom..

 

off..dere må tro jeg er helt syk i hodet..og må også si det t jeg er jo veldig gla for at svigerinnen min slapp og gå gjennom alt det jeg gjorde både med fødsel,amming og magevonndt!

 

høres jeg bare egoistisk ut,eller er det noen som forstår??

[mamma tiL 1stor+2små]

Forstår hva du sier.Du sier du elsker din unge over alt på jord,men ønsker at hun skulle være litt mindre krevende og det er vel ikke så galt.I tilegg så skulle du ønske at du fikk til ammingen,noe svigerrinnnen din gjorde,og du får antakelig litt vondt inni deg av det.Ser ikke noe galt i dette.Du ønsker jo ikke at svigerinnne din ikke hadde fått dette til.

 

du er ikke egoistisk, bare mennesklig.

[selfangerkjerringa]

Skjønner deg godt jeg! Ærlig talt hadde jeg reagert mer hvis det var omvendt

[Anonym bruker]

tusen takk.. godt å høre=) fikk en tåre i øyekroken nå.har visst en del hormoner igjen.. dttera mi er foressten ikke så krevende nå lengre..skjelden sutrete,leker mye for selg selv...smiler hele dagen=) sover fra 7- 4,5 og videre til 7-8, så vi hr det veldig fint nå=) men det er nok den amminga jeg tenker på.. tror nok muligens jeg hadde fått nok melk dersom jeg hadde fått en litt enkere start.. men tusen takk for gode ord=)

[Gjest]

kjære deg.. det er ikke sikkert det er så rosenrødt som det høres ut som. Alle vil jo stå sterke frem til andre. Drit i andre, og tenk på deg selv. Hun fikk babisen sin for en uke siden. Kolikk smerter begynner normalt ikke før etter 2-3 uker, så de skal nok sikkert få litt å stri med dem også. Og det er helt vanlig at de sover mye den første tiden..

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg forstår veldig godt hva du har gått gjennom, det var som å lese om meg selv når du nevner en lang og tøff fødsel (selv om jeg slapp keisersnitt), ammeproblemer og magevondt/kollikk, lite søvn osv. Jeg hadde og en krevende baby og som deg har jeg elsket han over alt siden første sekund, men jeg har vært utrolig sliten...

 

Synes ikke det er rart du reagerte litt med misunnelse over at hun fikk det lettere. Skjønner at du samtidig unner henne det. Men nå vet du at andre har hatt det på samme måte, om det hjelper.

[Gjest]

Veldig sant som Nasse Nøff sir at ikkje alt behøve å være like rosenrødt som det høres ut som. Har egentlig skreve mæ sjøl bak øret at dæm som må fremheve kor bra alt e å man aldri høre nåkka negativt e dæm som kanskje slit mest. Vent bare et par uke eller så. Da e d du som blir eksperten å du som blir spurt til råds siden du har vært åpen om kordan dåkker har hadd det ) Vent bare å se.

 

Ikkje nåkka rart at man reagere sånn, har vært der sjøl. Men det gikk over.

[Mamman til Hedda & Hanna]

Uff da, en ting kan jeg si, alle er ikke like heldige som henne. Og det er ikke sikkert hun er like heldig "neste" gang! Selv hadde jeg en grusom fødsel første gang, som endte med hastesnitt og jeg veide 105 kg i tillegg (1,70)! Og det tok meg over 2 år før jeg var tilbake til vekten min igjen, og det med hard trening! Og denne gangen,hadde jeg en grusom tid etter keisersnitte som var planlagt, med blodoverføring, blødning fra såret og influensa osv.. Endelig nå etter 8 uker er ting blitt bedre, men jeg skal love deg at jeg har vært misunnelig på andre som har hatt det helt "perfekt", men ting er klart, det er ikke sånn det er!! Det har jeg lært meg, vi er alle forskjellige og du må bare ta tiden til hjelp og kose deg!! Den tiden her får du ikke tilbake med datteren din!!

 

Lykke til videre!

[MissLine&Prinsessa+spire]

skjønner deg godt jeg. mange som tenker sånn. bare ganske få som kommer ut med det. men hadde jeg vert i samme situasjon hadde jeg nok blitt som deg.