Psykisk mishandling?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er 28 år, gift med en mann på 31, og sammen har vi en gutt på 2 år og jeg er ei uke unna termin med barn nr 2. I en heftig krangel mellom mannen min og meg, sa mannen min til meg bl.a. "ja, du er en liten dritt når du oppført deg slik"... (krangelens kjerne var at jeg kommenterte at han satt og chattet med en kompis online og jobbet med å finne info på nettet om en babycall vi nylig hadde kjøpt, mens jeg som er høøygravid støvsugde huset så svetten rant)

 

Jeg nekter, nekter, nekter å akseptere at noen snakker slik til meg, _uansett_ hva jeg måtte ha gjort i forkant. Slike karakteriseringer syns jeg er under enhver kritikk. Mener du dette går under psykisk mishandling? Jeg har sagt til mannen min at jeg forventer han enten sier unnskyld eller trekker det tilbake. Hadde jeg ikke hatt termin om ei uke, hadde jeg tatt med meg gutten og reist for å bo hos noen andre inntil mannen min trakk det tilbake/unnskyldte.

 

Mannen min mener det er lov å bruke slike ord/karakteriseringer når det sagt om en spesifikk situasjon, som "Du er en liten dritt NÅR.........." Hadde han dog sagt "du er en liten dritt" (punktum) er han enig i at det var noe som måtte trekkes tilbake. Jeg har prøvd å forklare at slike karakteriseringer er fullstendig uakseptabelt, og at han glemmer og skille på sak og person. Å si at noen ER noe er noe ganske annet enn å si at noen oppfører seg på en gitt måte. Eks "Du er dum / du oppfører deg dumt"

 

Hva er din kommentar til dette?

[Anonym bruker]

Må si du er hårsår da. da tror ikke jeg du vet hva psykisk mishandling er...

[Anonym bruker]

Tja..... Jeg synes vel han burde vært fornuftig nok til å for det første skjønne at han burde støvsuge, ikke du i din situasjon. For det andre holde seg til sak, i stedet for å karakterisere person når dere er uenige. Men å kalle det psykisk mishandling synes jeg nok er å dra det litt vel langt. Jeg ville nok neppe flyttet midlertidig fra min mann hvis han sa noe slikt, men det er jo en helhetsvurdering, og vanskelig å si noe om uten å kjenne deg og han.

[AnKi!]

Jeg er enig med deg at sånne utsagn IKKE er akseptable, men å ta med meg ungen og reist pga det vet jeg ikke... litt drøyt. tror ikke det går under misshandling heller... da må det jo gå over tid og du tar det til deg og lar han behandle deg dårlig, men det virker ikke som du lar han komme unna med det så... Vet ikke hvordan jeg hadde reagert men det hadde nok ikke vert fint nei.

Hadde ikke gidd meg før han hadde sagt unnskyld og lovt han aldri skulle si det igjen!

[Gjest MammaTil2 & LynVingen]

Dersom det er snakk om en enkelt situasjon, synes jeg vel at det er litt overdrevent kalle det psykisk mishandling. - Slemt selvfølgelig, og vil du ha en unnskyldning, får du bare stå på krava og fotelle ham hva du synes om ordbruken. Over tid synes jeg slettes ikke man bør finne seg i å bli kallt dritt, dum eller nedsatt på andre måter.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Hadde ikke funnet meg i å bli behandla på den måten, og når han heller ikke kan si unnskyld så ser han heller ikke "Hva han gjorde galt".

Og en sånn man ville ikkje eg ha levd me punktum finale.

[Anonym bruker]

Psykisk mishandling? Nei

Vanlig krangel? Ja.

 

Stygt sagt? Ja mulig

Du begynte jo. Skjerp deg. Pga sånne som deg så tok det lang tid før jeg fikk hjelp etter et forhold som kun var psykisk mishandling. Get a grip1!!!!

[Anonym bruker]

Tuller du??Da vet du ihverfall ikke hva psykisk mishandling er!At du står og støvsuger og han sitter på ræva er en ting,det hadde aldri jeg godtatt. Men å henge seg opp i en sånn liten fille kommentar er vel litt drøyt?

Slenger du aldri en stygg kommentar til mannen din du da?Alle sier vi vel ting vi kanskje ikke mener bestandig men å måtte si unnskyld for noe sånt er tragisk.

[Anonym bruker]

helt enig!!

 

men.... "alle må stå når jeg støvsuger" ?

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Synes heller ikkje at d e psykisk mishandling.

Men uannsett så e d unødvendig å ordlegge seg sånn!!

Og d e jo ikkje sånn man prate tell en person som man e gla i, uannsett om man krangle, man kan da vel heller ta d på en sakelig måte!

Og d e i hvertall ikkje tragisk at hun vil ha en unnskyldning!

Å kalle noen en "dritt" er faktisk veldi unødvendi, og d koste han ingenting å sei unnskyld for en sånn kommmentar!

 

[Anonym bruker]

Googler du ordene "psykisk mishandling", finner du ulike definisjoner av begrepet. Her er noen kopier:

 

- Psykisk vold er handlinger som skremmer, ydmyker og kontrollerer.

 

- Psykisk mishandling kan være at han:

· angriper deg verbalt

· tvinger deg til å gjøre ydmykende og nedverdigende ting

· gir deg dårlig samvittighet

· latterliggjør og fornærmer deg med hensikt, gjerne i påhør av andre

· mobber deg

· ikke gir deg anerkjennelse for det du gjør

· skriker og kaller deg for "idiot", "kjerring", "fitte"

 

- Han som utøver volden er ute etter å ramme selvbildet ditt og få deg til å føle deg liten og usikker.

 

 

 

 

Jeg vil tro det ikke er stadfestelse av begrepet du er ute etter. Du har poengtert at du ikke aksepterer denne type atferd, og det er viktig å sette ord på egne grenser.

[Anonym bruker]

ikke begynn å grin da...

[Anonym bruker]

Ærlig talt, HI. Psykisk mishandling? Dette må være tull.

[Anonym bruker]

Det var ikke før jeg gikk ut av et forhold at det gikk opp for meg at jeg hadde levd med psykisk mishandling i to år.

 

Eks-samboeren min hadde meget kort lunte. Jeg begynte å legge opp dagene mine etter hans humør. Dersom han hadde vært ute en lørdag og drukket og røyka i tillegg, visste jeg at jeg måtte være veldig medgjørlig og føyelig. Om han senset at jeg ikke var helt i form eller blid så fikk jeg klar beskjed om at "en sånn drittkjerring som meg skulle for faen meg ikke ødelegge hans dag" hvorpå han som regel bare forsvant ut. Han var og alltid flink til å fortelle meg hvor lite jeg var verdt, alle feilene og manglene mine, var sjeldent og aldri fornøyd med meg når det kom til stykket. Det eneste han satte pris på var at jeg alltid så pen ut og var hyggelig og represenativ å ta med ut, middag på bordet hver dag og sex når det passet han. Dersom vi laget planer og han fikk andre tilbud var det alltid avtalen med meg han brøt. Da bare informerte han meg i siste liten sånn at han var sikker på at jeg bare holdt meg hjemme. Jeg kunne stå ferdig pyntet og klar til å dra når jeg fikk beskjed. Eller om han mente jeg brukte for lang tid kunne han ringe en kompis og heller stikke avgårde meg han. Dette skjedde som regel rundt ferien, fridager og helger. Flere ganger på slutten av forholdet skjelte han meg sånn ut at jeg bare ikke klarte mere. Jeg var helt ødelagt. Kroppen min på en måte lukket seg og jeg fikk panikkangst og fikk ikke puste. Holdt på å ende på legevakten flere ganger. En gang ble jeg så redd at jeg holdt på å løpe naken ut fra et hotell bare for å komme bort fra han, prøvde hoppe ut fra et vindu på rommet i sjette etasje. Eneste som stod i hodet på meg var å komme meg ut...så kjære HI, det du prater om er neppe psykisk mishandling....men prat med han og få han til å forstå at det sårer deg å bli tilsnakket på den måten.

 

Vi er alle forskjellige og har forskjellige grenser og oppfatninger om hva som tålereres av tilsnakk. Jeg er sikker på at det for kan løses for din og mannen din sin del. Kommunikasjon!! Det var første kravet jeg satte til mannen min

 

Føler du deg urettferdig behandlet så har du rett til å reagere på det, men prat sammen og forklar hvorfor. Det løser seg skal du se:)

 

Lykke til

[Anonym bruker]

skjønne at du må ha hadd d usedvanlig godt gjennom livet,som reagere SÅ voldsomt på nåkka så lite.eg ska ikkje engang gå i detalj om ka eg har fådd høre kvær dag i mange år.tok heldigvis tell vett,og har no verdens snillaste mann.