han drikker så mye!!

[Anonym bruker]

er så lei av at typen drikker hver helg!! så blir han sint viss eg seier han skal være hjemme med meg en helg.. er så kjedeli å trist..

er blitt ganske følsom i det siste, så gråter en del!!

er det rettferdig at han skal få gå ut hver helg?

 

han er ute med kamerater fredag eller lørdag, så er det fotballkamp på søndagen, kommer hjem i 1 tida hver helg.. men i natt å når han er med kompiser så kommer han hjem hal 4 tida.. å vekker meg.. null hensyn!!

 

andre som har det sånn?

eller driver på sånn?

[Anonym bruker]

Kjære deg. Forstår godt at du er lei deg. Han virker umoden, synes jeg. Eller har et alkoholproblem.. At han ønsker å gå ut kan jeg forstå. Men hver helg er mye uansett. Ingen kan klandre deg før en følelse du har inni deg, og følelsene er stort sett vanskelig å kontrollere. I et forhold må man respektere og akseptere hverandre og det vil i mange tilfelle være å møtes på halvveien.

 

Men jeg forstår frustrasjonen din. Har hatt det sånn men det endte ikke bra. (Ikke for at det behøver å gå samme veien med deg/dere)

Men dere kan finne på noe koselig sammen? KIno, god mat hjemme eller på resturang? Har dere noe felles interesser?

 

Lykke til uansett:)

[Anonym bruker]

Det du beskriver er nok en meget ytbredt situasjon. Vi hadde samme problem da vi fikk vår første. Vi hadde bodd sammen i ca 5 år da hun ble gravid med første. Til da hadde vi festet mye sammen og det var en selvfølgelighet og feste flere ganger i måneden. Da hun ble gravid ble hun "tvunget" til å endre vanene umiddelbart, mens jeg kunne fortsette festingen - og det gjorde jeg, noe mer redusert enn tidligere, men alt for mye i forhold til hva hun syntes var greit.

 

Det var for meg vanskelig å endre vaner, fordi jeg ikke ble tvunget. Derfor tok det litt tid, men ordnet seg etterhvert.

 

Dere har kanskje en del venner uten barn ennå, og er han glad i fotball har han sikkert en gjeng faste kamerater som møtes for noen pils. Mitt råd er å fortelle ham hva du føler uten å sette for mye krav. Du bør også prøve å sette deg inn i hans situasjon. Når "dama" er gravid får hun plutselig mye følelser, og mye å tenke på, som han på en måte ikke forstår helt, eller ikke tar del i - han blir litt på utsiden. Dessuten vet han at han går mot en familiefar-tilværelse som er ganske annerledes enn det han er vant til. Dette, og det kommende ansvaret kan være skremmende for menn i 20-åra.

 

Når barnet kommer, er det mor og barn i fokus. For en mann som er vant til at hans kjære setter ham høyest, vil han oppleve en skikkelig nedtur - han kommer nå på 3. plass, etter barnet og deg. Ungen henger i puppen i tide og utide, sexlivet er elendig, og nattesøvnen er dårlig. Dette er for mange menn vanskelig å takle, og først etter ca 6 mnd, når barnet begynner å bli litt mer sosialt får far litt glede av barnet - og han begynner å få tilbake kjæresten sin - og da blir nok alt bedre.

 

Tenk fremover, og la ham få en myk overgang, men hvis han ikke roer festingen i det hele tatt betyr det nok at han har et fokusproblem. Har han valgt å bli far, må han ta ansvar og endre vanene, ellers vil dere få problemer.

 

Lykke til, hilsen - straks trebarnsfar, og lykkelig gift.