Inger, det er meg!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg lovte å stikke innom å fortelle litt om min situasjon. Jeg velger å være anonym, fordi jeg ikke vil gjenkjennes.

 

Jeg har vært gift med mannen min i snart ti år, og var sammen med ham i fire år før det. Han var nettopp blitt kristen når vi ble sammen, men hadde vel ikke tenkt så nøye over hvorvidt han burde tenke på valg av kjæreste utfra sitt livssyn. Men før vi valgte å forlove oss og gifte oss, snakket vi nøye om det å være sammen med forskjellige livssyn. Vi ble enige om at vi elsket hverandre, og at vi ønsket å tilbringe resten av livet sammen. Når og hvis vi fikk barn, skulle vi oppdra dem kristent.

 

Vi var selvsagt ikke modne nok til å ane rekkevidden av to foreldre med forskjellig tro. Men vi har nå to barn, på fem og to. Faren tar dem med på møter, og de er på søndagsskole der. Mors lille fritid hver søndag, hehe. Ellers deltar jeg mye i det sosiale i menigheten, mange av dem er gode venner av meg. De prøver ikke å frelse meg..... Selv om jeg antar at de ber for meg stadig vekk, det må de gjerne gjøre!

 

I forhold til oppdragelsen begynner det nå å komme situasjoner der jeg må vurdere hvor mye av forskjellen mellom faren og meg som skal frem i lyset. Når femåringen spør spørsmål om Gud og Jesus, svarer jeg litt ut fra situasjonen. Noen ganger sier jeg at dette må han snakke med faren om. Andre ganger kan jeg kanskje svare selv, feks her om dagen spurte han om Gud kunne høre ham hvis han visket. Jeg sa jo selvsagt ikke at jeg ikke tror Gud hører ham uansett hvor høyt han ropte, derimot sa jeg at han ikke behøvde å viske engang, det holdt å tenke.

 

Snart er de gamle nok til å forstå at ikke alle mennesker tror at Gud finnes. Da kan jeg si at mamma er en av dem som ikke er helt sikker på at Gud finnes, men at jeg heller ikke er sikker på at han ikke finnes. Noe som er helt sant i mitt tilfelle. Det er klart at dette kan bli vanskelig for et lite barn. Men faktum er at den dagen barna er voksne, må de velge selv hva de tror på. Og jeg tror de har godt av og på et tidlig tidspunkt møte at det å tro på Gud ikke er en selvfølge. Det vil etter mitt syn gjøre dem tryggere på sitt ståsted, hva nå det blir.

 

Det er ikke til å komme fra at det er oppdragelsen av barna som er den største utfordringen i et blandet forhold. Slik vil det være i et forhold men en kristen og en muslim, eller en jøde og en kristen. Eller en ikketroende og en troende i hvilken som helst religion. Men det er også slik at jeg ofte føler at det er en stor del av hans liv jeg ikke er en del av. At han har en stor, viktig ting i sitt liv, som kanskje til og med er viktigere enn meg. Og han tenker sikkert ofte på det at jeg ikke tror, og at jeg kanskje havner i helvete hvis jeg ikke kommer til tro før jeg dør. Sannsynligvis er han sterk i troen på at jeg skal bli frelst en dag. Jeg har ikke så stor tro på det selv, men hvem vet?

 

Som jeg skrev i det forrige innlegget ville nok ikke vårt forhold fungert om han prøvde å frelse meg. Dette har vi snakket om mange ganger, og som han sier: Han kan uansett ikke frelse noen, for i flg. kristendommen er det jo bare Jesus som kan frelse!

 

Han har en jobb sammen med mange ikke-kristne mennesker, og han går gjerne på byen sammen med dem. Han er avholds, men har ingen problemer med at jeg drikker alkohol.

 

I det hele tatt synes jeg det fungerer godt å være gift med en kristen mann. Og han synes det fungerer godt også. Men det aller viktigste for oss er at vi kan diskutere tingene som har med kristendommen å gjøre på en god måte, men at vi slett ikke behøver å gjøre det hele tiden. Som oftest tenker vi ikke på det i hverdagen.

 

Lykke til, men husk at toleranse begge veier er viktig! Det kommer til å være viktig for deg å oppdra barna kristent. Da er det viktig at dere snakker om dette grundig, sånn at ikke dere sender forvirrende signaler til barna!

[Gjest]

Hei igjen du.

 

Jeg vil bare kommentere et par ting, jeg tror ikke at det finnes et helvete, ja veit jeg provosere mange når jeg sier det, men jeg tror virkelig ikke at Gud sender mennesker til det vi kaller for helvete. Jeg tror at Gud har skapt paradiset til de som dør i troen på Gud, men for de som ikke tror den dagen de dør, så tror jeg at de blir i en evig søvn. kan ikke bare for mitt liv tro at Gud straffer på en slik måte.

 

Ellers så forstår jeg at det med barne oppdragelse kan være vanskelig, det er jo en utfordring uansett.

 

men takk for at du tok deg tid til å svare, skriv gjerne på.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Til HI: Du skriver om Gud, men hva gjorde du med Nissen?

Sa du at du er ett av disse menneskene som ikke er helt sikker på at Nissen finnes, at barna fikk snakke mde far om det o.s.v. ?

Eller var du med på å bevisst narre barna, så kan de selv finne ut at det er bare hyggelig tull og eventyr, når de blir større...

 

Jeg mener at skal du først være en som ikke vil gå god for Gud overfor barna dine, så bør du samtidig droppe å få dem til å tro på nisser, tannfeer, påskeharer og hva det måtte være.

[Anonym bruker]

Jeg er HI.

 

Jeg må si jeg ble mektig provosert nå. Dette var et innlegg til Inger, det er meg, ikke til alle dere som ikke kan ha forståelse for at det finnes andre oppfatninger av virkeligheten enn den dere selv har. Hvis du virkelig ikke ser forskjellen på nisser og Gud har du gjerne et problem.

 

Jeg står for det jeg sier til barna, jeg. Jeg er faktisk ikke sikker på at Gud ikke finnes. Og ja, de må faktisk finne ut av det selv når de blir voksne. Nissen kan jeg hjelpe dem med å forstå at ikke finnes, siden jeg personlig er helt overbevist om at han ikke gjør det. Om jeg hadde vært ateist, ville kanskje samlivet mitt med en kristen mann vært vanskelig. Men det finnes faktisk de av oss som anerkjenner det faktum at jeg og min lille hjerne ikke har fullstendig fatteevne i forhold til hvordan verden henger sammen. Og at det dermed kanskje er de som tror på Gud som har rett, og ikke de som ikke gjør det. Hvem er du til å hevde at du er smartere enn flere tusenårs store tenkere til sammen og har funnet svaret på hvordan verden henger sammen?

 

Du må gjerne avfeie størstedelen av verdens befolkning som idioter fordi de tror på noe utenfor dem selv og den verden vi kan se. Men har du tenkt på at det egentlig er alle vi som ikke tror på mer enn det vi ser som er de "unormale" dersom vi med normal mener det som er mest vanlig? Eller at den vitenskapen vi baserer vår verden på er i stadig forandring, men at det fortsatt ikke har kommet et eneste bevis på hverken Guds eksistens eller hans ikke-eksistens?

 

Det finnes faktisk mange oppegående, intelligente mennesker som strever med eksistensielle spørsmål. Jeg tror at noen mennesker har anlegg, eventuelt evner alt etter som hvordan man ser det, til å tro på noe. Og kanskje er det sånn at det er vi som ikke tror som mangler noe vesentlig som de som tror har? Hvordan kan vi være så sikre på det?

 

Derfor ønsker jeg at mine barn skal ha alle muligheter åpne i livet sitt. Det mener jeg de får ved å få vokse opp med en barnetro. Når de blir voksne må de, som sagt, likevel selv velge hva de vil tro på.

[Gjest]

hei! skal ikke blande meg så veldig i deres diskusjon, men vil bare si jeg syns det er flott av deg å tolerere din manns religion, og at du vil oppdra dine barn til å respektere alle religioner! jeg strever selv med å finne mitt eget ståsted ,men heller mest mot holisme. Allikevel vil jeg oppdra mine barn til at alle mennesker er like mye verdt, uansett religion. og at man må akseptere alle selv om de tror på noe annet enn dem. Jeg håper mine barn kan finne sitt ståsted, enten de blir kristne, ateister, muslimer eller buddhister =) og at de aksepterer andre for å tro noe annet.

[Anonym bruker]

 

 

 

EVERY THINKING MAN, IS AN ATHEIST

[Gjest]

Kjære HI, takk for at du tok det bryet med å svare meg, men jeg beklager at du ble til en hakke stubbe for noen her inne. Synnes og veit du er, men vær stolt over de valgene du tok.

 

Siden du tok sjansen på å svare meg åpent forum, så var du vel klar over reaksjonene du kom til å få, derfor var det lurt å være anonym. Men viss at du er bedre en den utrolige barnslige personen som skuller seg bak anonym 2.

 

Men neste gang så kansje du skal svare i personlig melding til meg, eller noen andre, vi respektere at du ikke har lyst til å bli brettet ut med nick her, men vi er vel så voksne at vi ikke løper rundt å sladrer om nickettil andre.

 

Men takk igjen for at du svarte meg

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg hviler trygt i min livsverden, uten å føle meg som et mindreverdig menneske av at andre, som helt tydelig har brukt mindre av sitt liv til å tenke gjennom livets eksistensielle sider enn det jeg har, mener at jeg ikke er et tenkende menneske. Jeg er et tenkende menneske, med både utdannelse og almenndannelse. Og den siste av de to, er jeg igrunnen mest opptatt av.

 

At andre hevder at ethvert tenkende menneske er ateist sier mer om dem enn om oss andre. Det er ihvertfall sikkert at ikke enhver ateist er et tenkende menneske! Jeg kan gjerne sende deg en PM, så kan du spørre meg senere om du lurer på noe spesielt. På den annen side, er denne diskusjonene sikkert oppdragende for en del av de tenkende ateistene. De andre ateistene er det dessverre ikke håp for!