Anonym bruker Skrevet 28. april 2007 #1 Skrevet 28. april 2007 Noen forandringer? Her svinger det litt. Følelsene, altså. En dag er han toppers, en annen dag synes jeg ikke han er attraktiv engang. Hva med dere?
#Aurora har tre gutter# Skrevet 28. april 2007 #2 Skrevet 28. april 2007 Har ikke forandret seg noe her.Annet en no så må han ta d litt mer med ro da...ikke samme festingen osv,men d er jo fordi termin er så nærme.Men sexlivet er bra,litt minder men ikke noe og klage på fra hans eller min side her.Tror det er litt hva du selv legger opp og hovrdan formen er.
Pooos PoPpEkLaR :) Skrevet 28. april 2007 #3 Skrevet 28. april 2007 Vi ble sammen for 8mnd siden og jeg er syv mnd på vei med barnet vært.. Vi fant ut at vi var perfect match og begynnte husbygging og ble gravide med en gang..(må satse litt her i livet:) Forholdet fungerer flott og vi koser oss sammen hver dag. Vi utfyller hverandre:) Eneste som er kjipt er at jeg desverre er litt plaget med humørsvingningerog er SUUR til tider.. Håper dette er hormoner og at det går over etter fødsel!! Ellers er savnet etter å dele en flaske vin med elsklingen min ganske stort da vi har gjort dette svært lite... Men har hele livet forran oss, jo:)
Mamman til prinsesse Malin Skrevet 28. april 2007 #4 Skrevet 28. april 2007 Vi har kranglet en del etter jeg ble gravid. Litt slitsomt til tider men håper det går tilbake til det normale når bebisen er ute og hormonene roer seg.. Føler at jeg har vært skikkelig slem mot han;) huff.. er ikke bare bare å styre disse følelsene alts.
Øyboeren med to små <3 Skrevet 28. april 2007 #5 Skrevet 28. april 2007 det svinger opp og ned..! hehe... for å si det mildt...
Ellen81 Skrevet 28. april 2007 #6 Skrevet 28. april 2007 Helt inntil nylig har det gått kjempe bra med oss. Men de to siste ukene har ting endret seg. Kanskje fordi eksamen nærmer seg litt for fort... Jeg blir så sint noen ganger at jeg blir bare stående og blir helt apatisk når det skjer, for så å bryte samme i gråt. Skjønner virkelig ikke hva som skjer med meg altås, og det er slitsomt! Smittsomt er det vist også... Nå i det siste har jeg merket stor forandring hos samboeren min. Særlig når han kjører bil... ihsj! ALT han gjør er feil eller kunne vært annerledes, eller det går for tregt... Han gav meg ett nytt "kosenavn" i dag... UFO - uidentifiserbart frustrert objekt. Og det passer så utrolig godt... Føler meg veldig liten kvinnelig til tider. Er vel mer en hunndjevel med gravid mage... GLEDER meg til dette hormongreiene stabiliserer seg!!!!!!!!!!!!!!! Jammen godt sambo er en særdeles tolmodig mann. Skjønner godt at folk går i fra hverandre når man er gravid... Å ha pms er jo bare blåbær... hehe
bebbisimagen =) Skrevet 29. april 2007 #7 Skrevet 29. april 2007 her er det så å si nesten perfekt =) vi kranglet nesten hver dag før,men etter jeg ble gravid har forholdet forandret seg HELT.. vi har fått et så fint og avslappet forhold..utrolig deilig =)
Anonym bruker Skrevet 29. april 2007 #8 Skrevet 29. april 2007 Hehe, det der kjenner jeg meg veldig godt igjen i, Ellen 81!
Mamma mai-07 *på overtid* Skrevet 29. april 2007 #9 Skrevet 29. april 2007 Vi har det som vi hadde det før jeg ble gravid=veldig bra:)
Anonym bruker Skrevet 29. april 2007 #10 Skrevet 29. april 2007 Har vært veldig bra hele veien. Men så skal det sies at jeg ALDRI har vært så stabil humørmessig som under svangerskapet. Bare blid og fornøyd hele tiden. Mannen hadde ikke mye å bryne seg på for å si det sånn:)). Jeg er nesten litt skuffet, hadde gledet meg en smule til å være litt bitchy=0/
Gårdsspire Skrevet 29. april 2007 #11 Skrevet 29. april 2007 hmm...jo deter vel så og si det samme tror jeg. Jeg har ikke vært blaget noe særlig av disse hormonene heldigvis. Men derimot er sex livet vårt så og si borte, og det er min skyld. Orker ikke fordi jeg føler meg så jævlig usexy og ekkel rett og slett. Men ellers så koser vi oss og gleder oss masse.
~hope~ i 7.himmel Skrevet 29. april 2007 #12 Skrevet 29. april 2007 Vi begynte å planlegge graviditeten for et år siden-å da begynte jeg å forberede han på tretthet,kvalme,vondter og ustabilt humør og sa ofte til han at sånn er det,du får tenke at det går over og at det mange ganger er vanskeligst for den gravide å slite med humørsvingningene-for man vil jo ikke reagere og oppføre seg slik.Skremte sikkert vette av han:pmen bedre å forberede seg på det absolutt værste... men nå sitter jeg altså her 32 uker på vei,og vi har det helt supert.som et nyforelsket par igjen (har vært sammen i 5.5år).Vært så og si ingen "tulldiskusjoner" og bare hatt et "oppgjør",som måtte til for å legge fortiden bak oss.Kanskje er det tryggheten i forhold til hverandre,ettersom vi begge ville ha barn med hverandre...? Å føler meg kjempe heldig som har hatt det så fint hittil.Men nå er det jo 8 uker til termin enda...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå