Anonym bruker Skrevet 28. april 2007 #1 Skrevet 28. april 2007 Noen forandringer? Her svinger det litt. Følelsene, altså. En dag er han toppers, en annen dag synes jeg ikke han er attraktiv engang. Hva med dere? Anonym
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 28. april 2007 #2 Skrevet 28. april 2007 Alt er bare helt topp=) Kunne ikke hatt en bedre samboer, og det viser seg at han har skjulte talenter innen shopping!!! hehe... Har aldri sett han gå så amokk i en klesbutikk før. Har baby klær nok til en hel landsby nå Han elsker magen som popper ut, og alt er visst bare fryd med en fravid i huset. Holder, kjenner, hører og er alltid bortpå magen. Så jeg elsker han bare mer og mer for hver dag som går, og er overbevist om at han kommer til å bli verdens beste pappa;) Og mann for den saks skyld!
Tussa og Sofie Skrevet 28. april 2007 #3 Skrevet 28. april 2007 Hos meg var det litt opp og ned i starten, følte det litt som deg at en dag hadde jeg ikke lyst til å sitte inntil han engang, mens en annen dag kunne jeg være skikkelig kosete... Dette var de første 11 ukene omtrent, så endret det seg plutselig. Nå er alt som før, helt supert!!! Hormonene som spilte meg ett pus, men ble nesten litt bekymret )
Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira Skrevet 28. april 2007 #4 Skrevet 28. april 2007 Forholdet endret seg på den måten at det blei slutt, så jau.
Snuppa_00:13 og Gutt_16:28 Skrevet 28. april 2007 #6 Skrevet 28. april 2007 Han er helt topp, der skal jeg i hvert fall ikke klage. Selv om humøret mitt svinger opp og ned så er han så tolmådig og rolig (ikke han jeg kjenner hehhehe). Han liker magen min som begynner å synes så godt nå og stryker over den ofte og han er blitt flinkere til å si at han virkelig elsker meg (vi har vært sammen i 9 år og gift i snart to). Jeg føler ofte dårlig samvittighet ovenfor han på grunn av humøre mitt men jeg kan ikke styre det. Han har sagt på tull at han håper at de hormoner slipper taket etter graviditeten og ikke blir der for bestanding )) og jeg kan egentlig skjønne han. Jeg kan ikke klage, kun glede meg til november
spirenr 2 er gutt! Skrevet 29. april 2007 #7 Skrevet 29. april 2007 For meg svinger det. Men han er blitt så omtenksom og kjærlig. Hjelper til i huset o.l.. Jeg synes mange ganger han er den største tosken på jord- og en annen dag er han helten min!
Alba44 Skrevet 29. april 2007 #9 Skrevet 29. april 2007 Forholdet er like bra!! Storkoser oss som blivende foreldre og nygifte )
litakine og Theodor Skrevet 29. april 2007 #10 Skrevet 29. april 2007 det svinger veldig, krangler så busta fyker noen ganger, men alt i alt synes jeg alt er mye bedre... han er så hjelpsom og snill med meg, og han har til og med gått og bært håndveska mi når jeg blir sliten Og jeg føler at vi har et mye nærmere forhold nå enn før
Anonym bruker Skrevet 29. april 2007 #11 Skrevet 29. april 2007 går ganske så godt til helvete her ja.....
Augustgutten kom 08.08.07 =) Skrevet 29. april 2007 #12 Skrevet 29. april 2007 Går egentlig helt supert, bedre enn på lenge. Sleit litt med forholdet i høst, men nå går alt bare bra. Vi har blitt flinkere til å snakke i lag, og fokuserer veldig på den lille som kommer. Han gleder seg veldig, og er veldig involvert i det som hender. Kan ikke klage =)
Gjest Skrevet 29. april 2007 #13 Skrevet 29. april 2007 Veldig bra, trodde i grunn det skulle bli mer utfordrende. Vi har det veldig bra sammen, synes det blir mer spennende å se hvordan det blir når babyen kommer. Ser for meg at man ser partneren sin i et enda mer fordelaktig lys når man har et barn sammen... Svar gjerne på det noen erfarne mødre:)
gladogspent Skrevet 29. april 2007 #14 Skrevet 29. april 2007 Her går det egentlig veldig bra, og jeg er veldig fornøyd med samboeren min! Har hatt lite humørsvingninger til nå, er 17+1 i dag. Men den siste uka har jeg vært ganske på deprimert og trist, og gråter lett. Og jeg tror ikke han helt klarer å se at det er hormoner, men tror det er noe han gjør galt hele tiden. I går skulle han ut med kompiser, noe han svært sjelden gjør, og jeg var veldig lei at han skulle reise, men ville ikke si nei.Ente med at jeg gråt på tlf fordi jeg var så ensom (han skulle sove borte). Kjempelurt av meg når jeg vet at han blir verdens største kverulant når han er full... Og prøvde å krangle med meg tilbake... Prøvde å stoppe han med å si at jeg ikke hadde klaget, og at jeg bare var lei meg. Men det hjalp ikke akkurat. Håper han kommer hjem snart så vi får pratet ut:). Ellers er han kjempestresset med alt som skal ordnes og pusses opp før babyen kommer:). Herlig gutt!
Anonym bruker Skrevet 29. april 2007 #15 Skrevet 29. april 2007 Her går d utrolig dårlig. Det ble slutt etter uke 20. Klarte ikke å være sammen med han mer. Han ville vite hvor jeg var, når jeg var der og hva jeg gjorde der. Utrolig irriteranes. Så, jeg gjorde det slutt, men inngikk en avtale om at vi skulle være venner, så han får ta del i oppveksten, men bare som en venn, ikke som kjæreste. Sånn går det.
Puppeguri m/ 2 små dramaqueens Skrevet 29. april 2007 #16 Skrevet 29. april 2007 Går veldig opp og ned.. jeg har vel hormoner til tusen.. blir fort sint og irritert... og lei meg... Men virker ikke som typen forstår det.. han blir bare irritert tilbake, så ender det med at vi krangler.. Guud hvor vi har kranglet også... Å så er vi vel begge like sta.. men det verste av alt er at han faktisk har kommentert flere ganger at han tror jeg LIKER å krangle.. hvem liker å krangle?? grr.. men jeg er ikke sånn som krangler om all verdens ting.. Men jeg merker jeg blir fortere lei meg eller sint.. og er veldig nærtagende... Men det hjelper ikke at han bare klikker tilbake og så krangler vi... Han er jo glad for den lille som ligger i magen, og gleder seg kjempe mye, SIER han.. men jeg merker jo hvem som er ivrigst.. jeg tyter om baby hver dag. imens han bare jatter med.. svarer med korte setninger. som eks.."ja.." "så fint"... "så søtt"... osv.. ikke helt engasjert nei... Føler meg avogtil litt ensom ja.. når det gjelder graviditeten.. skal liksom være BEGGE som er gravide.. selv om jeg bærer den.. men føles avog til ut som om jeg er den eneste som er intressert i den lille.. som elsker den lille mer enn alt allerede....
Puppeguri m/ 2 små dramaqueens Skrevet 29. april 2007 #17 Skrevet 29. april 2007 kan vel telle på en hånd, alle gangene han selv har tatt intiativet til å komme å kjenne om det sparker.... =( Og ikke tar han noe spesielt ofte på magen heller.... trodde d skulle være annerledes... at han ville prate til magen hver dag.. kose med den hver dag.. og snakke mer om den lille... men tok viss feil der...
litakine og Theodor Skrevet 29. april 2007 #18 Skrevet 29. april 2007 candycupps, tror ikke at du skal være så veldig lei deg for at han ikke klarer å være like engasjert som meg, de har ikke helt den samme følelsen av å være gravid. Min samboer er akkurat likedan, men samtidig så vet jeg at han blir verdens beste far.... kjenner flere som har mannfolk som ikke helt kobler at det er en liten der inne i den voksende magen, men det gikk fort opp for dem når babyen kom ut
L-O-V-E&prinsen+spireimagen:) Skrevet 29. april 2007 #19 Skrevet 29. april 2007 Forholdet vårt er som det alltid har vært: kjempe bra:) Han er veldig opptatt av magen selv om det kanskje kan bli litt mye av og til:) Han leser i en bok som jeg har kjøpt sånn uke for uke:) hehe. Han sier det er greit å forberede seg på hva som kan skje:) Da tenker han sikkert på hormonutbrudd hehe. Merker at jeg til tider er litt mer irritert på han, men bare AV OG TIL... Feks hvis han er veldig nærtagende. For det er noe jeg har merket siden jeg ble gravid: Det skal ingenting til for at han liksom blir "lei seg"... Men jeg har heldigvis ikke hatt så mange humørsvigninger. Han gleder seg fælt til onsdagen når vi skal på ul:) Han har enda ikke sett lillenurket siden han var bortreist begge gangene... Er meget godt fornøyd med min kjære:) han er så snill atte..
frodig Skrevet 29. april 2007 #20 Skrevet 29. april 2007 Min mann er som han pleier. Snill og arbeidsom, tett i pappen noen ganger. -Det er jeg som svinger, merker at jeg har behov for å kontrollere, æsj.. For en bitch jeg kan være av og til. Hormonene er slemme..
Solstråle + 3 :) Skrevet 29. april 2007 #21 Skrevet 29. april 2007 Svinger utrolig her ja....liker IKKE dei hormonene!!!!!!!
Loglady Skrevet 29. april 2007 #22 Skrevet 29. april 2007 De tre første tre månedene ble jeg ganske skrullete. Syntes plutselig samboeren var en frosk. Deretter hadde jeg seks knallgode uker. Syntes samboer var fantastisk. Humøret var også på topp, stort sett. Nå svinger det litt hit og dit igjen. Merkelig det der. Er i uke 26.
yogamamma Skrevet 30. april 2007 #23 Skrevet 30. april 2007 Mannen min har nettopp fylt ut og levert selvangivelsen MIN og er nå ute og leker med barna. Likevel er han verdens største idiot- akkurat nå... Stakkars mann. Det er jo jeg som er verdens største idiot- i alle fall verdens største bombe av hormoner...
Gjest Skrevet 30. april 2007 #24 Skrevet 30. april 2007 Forholdet vårt er godt det:) I begynnelsen syntes jeg veldig synd på han,for jeg klikka i vinkel for alt mulig... Men nå har hissigheten roet seg en god del. Nå nyter vi graviditeten sammen og gleder oss til å bli foreldre. Mannen min gleder seg til jeg blir mer aktiv igjen da.. Hehe.. Jeg kan ikke akkurat hjelpe han med å bære stein på utsiden og sette opp muren lissom.. hehe... Blir deilig å kunne gjøre litt mer igjen samtidig som det er fryktelig greit å slippe unna masse:D
@nne p@ l@nne Skrevet 30. april 2007 #25 Skrevet 30. april 2007 Det er vel som det pleier!! Idiot den ene dagen og verdens herligeste, kjekkeste og sexyeste den neste dagen for så og bli verdens mest egoistiske selvopptatte den tredje dagen. Godt for meg og han at jeg bestandig er stabil og perfekt!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå