Elsker ikke, elsker, elsker ikke..

[Anonym bruker]

Etter barnefødsel, nattevåk, hormoner som lever sitt eget liv, lite tid til å værev kjæreste.. mm

Så sier han at han ikke er glad i meg lenger! Jeg elsker fortsatt han, og mener at vi må kunne jobbe med dette.

Har du erfaring fra noe lignende, men at dere har funnet kjærligheten tilbake? Trenger råd, tips og hjelp. Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Trenger også hjelp...!!!

[MammaDilla]

Har dere nvurdert samlivskurs som helsestasjonen tilbyr?

[Anonym bruker]

Vi er påmeldt der, men kan det være noe håp så lenge han sier han er tom for følelser?

[komplett familie]

få barnevakt, lag det romantisk hjemme med lys, vin og massasjeolje....

ikke mange menn som kan unngå og bli beært da =)

 

sett av tid sammen, og KOMMUNISER.... typisk å skrive det,men det funker....

her har det også gått opp og ned etter at vi har blitt familie, men samtale har ordnet det hver gang.....!!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Han har flyttet ut. Når han er innom, og jeg prøver å gjøre noe koselig sier han bare at han får vondt av å se meg slik. Han har bestemt seg, så det vil ikke fungere mener han

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Beklager, men jeg mener at du må akseptere det om han virkelig mener det. Selvfølgelig er det trist, men mer trist om han kommer tilbake fordi han syns synd i deg. Prøv å få han med i familieterapi. Man trenger ikke være et par for å vær foreldre sammen. Gi det TID ! Enten finner han ut at du ikke var så værst og at han vil prøve en gang til eller så vet han hva han føler. Men dere skal jo først og fremst være sammen om ansvaret for barna. Håper virkelig at om det var ment to be for dere så ender dere opp sammen. Men ikke press han, gutter/menn har en tendens til å rømme om man presser for hardt.

 

Ellers vil jeg gi deg en god klem og beklager igjen at jeg er så krass. Forstår at det er tortur for deg å ha blitt alene!

[MammaDilla]

Utrolig trist da! Det må jo være mer enn bare foreldre rollen som gjør dette her. Man kan ikke bare trekke seg fordi det blir litt slitsomt å kombinere barn med kjæreste. Har dere hatt det helt perfekt før eller har der vært skurring før barnet kom også?

Har du konfrontert han med at han faktisk går glipp av mye tid sammen med barnet deres? Virker jo som en litt kjapp og lite gjennomtenkt beslutning. Hvor lenge har dere vært foreldre?