Kan han gifte seg med ei fra sitt hjemland???

[Anonym bruker]

Xen min har ikke norsk statsborgerskap, kun oppholdstilatelse. Han ble nettopp dømt til å betale 6000 i et forelegg pga vold, da blir jo søknaden satt i karantene ei lang stund før han kan søke igjen. Han har bodd her i snart 8 år nå.

Kan han da gifte seg med ei dame fra sitt hjemmeland å hente henne til Norge??

[er det muuulig]

veel........teoretisk sett kan han vel gifte seg med henne der nede....men han vil ikke komme til å få henne hit før han har norsk stadsborgerskap...noe som er enda mer tvilsomt dersom han gifter seg med ei fra sitt hjemland før han faktisk får det.......han må uansett vente på statsborgerskap for så å søke om familiegjenforening med henne for å få hnne hit...noe som ikke er garantert at han får heller....de ser situasjonen ann.....

[Anonym bruker]

Mjo-83, hvor har du dette fra? Det stemmer jo ikke i det hele tatt! Jeg anbefaler alle å ta en titt på www.udi.no, der er det faktisk en del brukbar informasjon.

 

For det første: eksen din kan fint gifte seg med henne og hente henne hit. På UDIs nettsider står det:

"Hvem kan det søkes familieinnvandring med?

Dersom du bor i Norge, kan du har rett til å få din nærmeste familie hit. Nedenfor finner du en oversikt over hvem som omfattes av denne rettigheten.

Din nærmeste familie kan søke om tillatelse til familieinnvandring dersom du bor i Norge og er:

- Norsk statsborger

- Nordisk statsborger

- Utenlandsk statsborger som har bosettingstillatelse/rett til å bo permanent i Norge

- Utenlandsk statsborger som har en tillatelse som etter tre år gir rett til å bo permanent i Norge (for eksempel personer med asylstatus eller oppholdstillatelse av humanitære grunner, personer som har arbeidstillatelse som faglært osv)

Personer som har tidsbegrenset arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge

Også dersom du er i Norge for en kortere periode, kan du få den nærmeste familien din hit under oppholdet. Dette gjelder dersom du har en tidsbegrenset tillatelse i Norge osv".

Mer info finner du her: http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=7276

 

For det andre: det at han gifter seg med en fra sitt hjemland har ikke noe å si for søknaden på statsborgerskap. Hvis han hadde vært gift med en norsk dame kan han søke etter kortere tid. Men etter syv år kan han søke uansett.

Jeg viser igjen til UDIs nettsider:

"Generelle krav til deg som søker om statsborgerskap:

Dersom du har gyldig oppholdstillatelse i Norge, kan du søke om norsk statsborgerskap. For at søknaden skal innvilges, må du blant annet oppfylle følgende krav:

- Være over 12 år (gjelder ikke den som er statsløs eller barn som det søkes statsborgerskap for samtidig med mor eller far, eller barn med norsk mor eller far)

- Ha dokumentert eller klarlagt din identitet

- Være bosatt i Norge og ha til hensikt fortsatt å bo her

- Fylle vilkårene for bosettingstillatelse.

- Ha til sammen syv års opphold i landet de siste ti årene med tillatelser, hver gitt for minst ett år (se unntak nedenfor)

- Ha gjennomført 300 timer norskopplæring eller ha dokumentert tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk (NB: Gjelder den som er under 55 år, og får sin søknad avgjort etter 1. september 2008). For nærmere informasjon se www.imdi.no.

- Ikke være straffedømt eller dømt til tvungent psykisk helsevern eller tvungen psykisk omsorg (vandelskravet)

- Være løst fra ditt opprinnelige statsborgerskap hvis det ikke automatisk opphører når du blir norsk

Det kan gjøres unntak fra de nevnte reglene for å få norsk statsborgerskap dersom særlig sterke grunner tilsier det."

Mer info finner du her:

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=7263

 

Selvfølgelig er det ingen garanti for at han får familiegjenforening med sin nye kone, og heller ikke at han får norsk statsborgerskap. Men det som står i innlegget over her stemmer ikke.

 

Jeg skjønner godt at du syns det er kjipt hvis du føler deg utnyttet av han, hvis han kom hit pga deg, og nå skal hente en ny kone. Jeg ville anbefale deg å kontakte UDI hvis du har noen opplysninger om ham som de bør vite.

[*gurimallaika*]

Hennviser til det siste du skriver ang. å gå til UDI med informasjon.

Dessverre så tror jeg ikke UDI vil komme til å gjøre så mye med det.

 

Kjenner ei norsk ei som ektemannen reiste ned til Pakistan etter at de hadde vært gift i 5 år og giftet seg med kusinen sin. Hun fikk høre om planene på forhånd og jeg ba henne ta kontakt med UDI fordi bigami er ulovlig her i Norge. Hun gjorde det og fikk hun som svar at de hadde ingen avtale med det landet og at de ikke kunne gjøre noe som hindret det.

Som hennes hevn på ektemannens 5 år med vold og utnyttelse mot seg og sine 2 tenåringsdøtrer, bestemte hun seg for å nekte å skille seg fra han, men aldri å bo sammen med han igjen. For han er avhengig av at han skiller seg med sin første kone før han kan få sin andre kone hit.

Dette skjedd for 4 år siden og de er fortsatt gift på papiret,men har kuttet all kontakt med hverandre.

[Anonym bruker]

Til "TobiMum"

 

Dette er ikke korrekt.

 

Hvem som helst får innvilget skilsmisse her i landet etter 1 års formell separasjon ELLER etter 2 år å ha bodd fra hverandre i praksis (må bekreftes fra folkeregister etc).

 

Det er mer enn nok at den parten som ønsker skilsmisse sender inn papirene, spiller NULL rolle om den andre parten ikke er enig i skilsmisse.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du har fast oppholdstillatelse i Norge, kan du søke familiegjenforening med familiemedlemmer som bor i et annet land. Jeg kjenner personlig flere tilfeller hvor en som har opphold gjerne vil få familien sin til Norge, men ikke ønsker å bytte statsborgerskap. Det har ikke vært noe problem. En med fast opphold har så og si de samme rettigheter og plikter som en norsk statsborger.

 

Om han får noen ekstra problemer pga dette voldstilfellet, vet jeg ikke.

[Anonym bruker]

I Norge kan man skille seg mot den andre partens vilje. Det kreves ikke underskrift fra den andre parten, verken ved separasjon eller skilsmisse.

 

Men i andre land kan det være annerledes. Jeg har vært gift med en utlending, men vi er nå skilt - i Norge. Skilsmissen gitt her i Norge er ikke gyldig i hans hjemland, og der står vi fremdeles registert som gifte. Det er dyrt å skille seg der, og jeg kan aldri tenke meg at min eks har betalt disse pengene, med mindre han har/skal gifte seg. Kjipt for han, men dessverre ikke mitt problem.