Hunden knurret til han...

[Anonym bruker]

HAn har akkurat begynt å åle seg rundt. Hunden er ikke så begeistret for at han kommer bort og hyler eller skal klappe, og hun går bestandig sin vei. Hun er en gammel dame, og vil bare ha fred.

Nå nettopp skulle mini bort til hunden igjen, men da knurret hun mens hun reiste seg.

 

Kan ikke omplassere hunden, hun har mange skavanker og ting som må tas hensyn til og tilrettelegges... Ellers ville vi nok gjort det.

Vi synes heller ikke vi kan nekte mini å være interessert i henne.

 

Hva nå?

[nati, knotten & lille karamell]

Avliv hunden hvis ingen vil ha den. Kan jo ikke ha en hund i hus som knurrer til babyen...

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Nå har hunden advart, ville ikke latt babyen krype rundt hunden når hun vil ligge i fred. Valgene er å avlive eller holde baby og hund totalt adskilt.

[Anonym bruker]

Uff, jeg vet det. Men kan det være en løsning å si nei til han hver gang han skal bort til henne? Sånn som vi gjør med alt annet han ikke får leke med? Det er mulig svaret gir seg selv, men jeg klarer ikke tanken på å avlive hunden før jeg vet at det er eneste utvei!

[Anonym bruker]

Piadi: Jeg er vel enig med deg. Men hva legger du i "totalt adskilt"?

At hunden må være på et eget rom for eksempel?

 

Uff, dette var bare utrolig synd.

[ChaChi]

hunden advarer ved og knurre. men det behøver ikke og bety at hunden vil knurre neste gang. hunder har humørsvigninger de også, og kanskje var tålmodigheten til bikkja kort i dag.

når man har hund eller andre kjæledyr er det en slefølge at en følger med når baby og dyr er i samme rom. babyen forstår ikke signalene til hunden, og mange hunder er skeptiske til barn fordi de er så uforutsigbare.

 

jeg hadde nok ikke avlivd hunden, men fulgt godt med når de er i samme rom, og terpet mye på at hunden er nei-nei, samme med hunden, babyen er nei-nei.

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Totalt adskilt, kan hunden stå ute når babyen er på gulvet f.eks ? Eller få "sin plass" på et eget rom (ikke deres soverom), der hun må ligge når babyen skal være på gulvet ?

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Blir det mye nei-nei, blir babyen bare enda mer negativ i hundens øyne og det er jo ikke bra. Hunden trenger å få ligge en plass som kun er hennes plass, som hun kan trekke seg tilbake til når hun vil. Og der bør ingen røre henne. Ikke noen..

[Gjest]

Da har du desverre to valg,skille de helt fra hverandre eller avlive hunden.

Jeg ble skambitt i ansiktet som 6 åring grøsser med tanke på hva hunden kan gjøre med en liten baby :0(

Lykke til uansett,trist at de ikke går sammen..

[ChaChi]

ja, du har et poeng der piadi. men og prøve og lære babyen at hunden ikke er et leketøy er et must i mine øyne.

er enig med at en egen uforstyrret plass er en god ide også, det burde foresten alle hunder ha..

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Selvfølgelig bør hunden lære at hunden er nei nei for han, men om hunden hele tiden hører nei nei om babyen blir det ikke bra.

 

Måtte avlive vår hund i januar fordi hun glefsa etter våre barn, og jenta på 6 år lagde hun blåmerker på når hun bet. (Gjeterhund) Er det verste vi har måtte gjort. Men vi fikk oss ny valp og det er en roligere type som kommer til å vokse opp med barna.

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Prøver på nytt.. ; )

 

Selvfølgelig bør babyen lære at hunden er nei nei for han, men om hunden hele tiden hører nei nei om babyen blir det ikke bra.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar.

Hunden er og har aldri vært interessert i han for fem flate øre. Sånn sett vil det sikkert gå greit å si "nei", for vi vil aldri behøve å si det til hunden. Bare til mini.

Men erfaringsvis blir han hundre ganger mer besatt av ting han ikke får røre, for eksempel ledninger. Når vi sier nei, blir det bare enda mer spennende. Er redd det skal bli sånn med hunden også. Og nå åler han bare. Hva med når han kryper, og går... Og hvor lenge skal vi være redde for dette? Vil mini la hunden være når han blir eldre og forstår hva vi sier?

 

Hunden piper konstant når vi tar henne inn på rommet der hun har sin plass. Hun vil bare ut igjen. Og det er til tross for at vi bare setter noe foran døra, vi lukker ikke døra igjen sånn at vi sperrer henne inne.

 

Nei, jeg vet ikke jeg... Dette må grubles på. Inntil da, får vi passe godt på. Det har vi selvfølgelig gjort hele tiden, men vi har ikke nektet han å klappe på henne.

 

Kan jo også nevne at hunden er 8 år, og det er som kjent vanskelig å lære en gammel hund nye triks... Det som taler til hennes fordel, er at hun aldri har gjort _noen_ noe vondt. Synes likevel ikke jeg kan stole på henne etter at hun har knurret og vist så tydelig at hun ikke vil forfulges.

[Gjest]

Hund og barn er en krevende situasjon både for store og små når ting ikke går på skinner.

Vi har en hund som er veldig glad i babyen, litt for glad i, hun erveldig storog voldsom og babyen blir livredd, vi har løst det med å dele huset i to med grind, slik at etasjene med stue og soverom er hundefrie og for at det ikke skal bli "urettferdig" mot hunden er kattene også tildelt samme inndeling.

Dette fungerer veldig godt hos oss.

 

Håper det ordner seg for dere, dersom det er en stor hund har den jo ikke så mange år igjen å leve når den alt er 8 år... Håper dere slipper å avlive eller andre drastiske tiltak...

 

Dersom det er noen trøst, hunden min knurrer på gamle damer;) Liker dem virkelig ikke, men gjør ingenting annet enn å knurre og gå unna... Hun er 6 år og har vært sånn bestandig...

[Gjest]

Jeg forstå situasjonen godt, og at det er et problem. Pappa måtte kvitte seg med den 1. premierte championtispa si da hun ble sjalu på elste broren min da han kom til verden. Hun var forresten også 2. premiert international championtispe. Selv om ikke det har noe med saken å gjøre, men pappa var utolig lei seg for at det ble slik, og han prater om den hunden ofte i dag også, selv om det er 30 år siden.

 

Jeg må jo bare få si at slik som jeg forstår det så er dette ei gammel dame av en hund. Det blir helt feil å kjefte på hunden. Og det blir også helt feil å plutselig stenge hunden utenfor. Enten må dere kvitte dere med den, ellers må dere hele tiden passe på. Et barn skal uanestt ikke være alene med en hund.

[Anonym bruker]

Takk igjen. Jeg er enig med deg Nasse Nøff, det er bare to alternativer. Følge med hele tiden, eller ikke ha henne lenger. Vi skal vel prøve alternativ 1 i første omgang. Hvis det blir for slitsomt, må vi revurdere. Tillab og Embla: takk for tips. Som sagt blir hunden veldig deppa når hun ikke får være sammen med oss. Huset egner seg ikke til å deles, siden alt er på en etage. Hvis vi putter henne i gangen for eksempel, står hun bare og hyler og piper til hun får komme ut til oss igjen. Vi må bare prøve oss fram. Går det ikke, eller at vi må bekymre oss og stresse hele tiden, er det bare en ting og gjøre. Hundens liv er ikke det samme som før uansett, siden hun sliter med helsa og i tillegg har blitt 2 prioritet.

[Vilhaentil!]

Vår hund har også knurret til minsten. Bekymrer meg ikke så mye over det. Hunden liker egentlig barnet godt, men han er kraftig i klypene. Tar det som ett sundt tegn at han knurrer og går sin vei.Men flekking av tenner er IKKE akseptabelt. Barnet elsker hunden og jeg tror de kommer til å bli bestevenner så snart minsten lærer seg å klappe å ikke klype. Men det er jo dødsviktig å passe på at når hunden har gitt beskjed så må han få fred, det er jo tross alt en advarsel han sender ut.

Håper du slipper å avlive, lykke til.

[Anonym bruker]

Takk, det håper jeg også. Vet ikke om ejg er helt enig med deg angående at det er et sunnhetstegn å knurre og gå sin vei da... Hun har aldri i sitt liv knurret til et menneske før. Og hun har såvidt jeg kan huske aldri knurret til en hund heller. Jeg husker en gang en hanbikkje ville parre seg med henne, han maste sikkert i tre kvarter. En hvilken som helst annen hund ville sagt fra, men ikke hun. Hun bare gikk bort, og gikk bort og gikk bort... Jeg vet ingen hund som er så tålmodig og snill som henne. Derfor var det veldig overraskende at hun skulle bli så lei av mini med en gang han klarte å nå henne. Uff, det hadde jeg aldri trodd.

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Det er nok fordi de ikke snakker samme språk, og hun er kanskje ikke vant med babyer ? Hun er sikkert litt redd fordi hun ikke forstår hva han vil.. Men ville nok ikke hatt de sammen på gulvet mer uansett.

Skjønner veldig godt at hunden vil være sammen med dere om hun er vant til det. Men har dere ikke mulighet til å ha henne ute ? Skaff dere et bur som hun kan ligge i. Legg noe over buret, da pleier de å roe seg. Gi henne griseøre eller en kong med leverpostei, hver eneste gang hun må ligge i buret.. Ville prøvd mye før jeg avliva. Men vær for all det ikke for naiv.

[Anonym bruker]

Nei, når du sier det, så har hun aldri vært så glad i barn (eller vant til barn). Hun har alltid vært overbærende og snill, men hun har trukket seg tilbake når det har vært barn i nærheten. Mot voksne er hun tvert imot litt innpåsliten. Så hun forstår nok ikke barns språk nei.

Hun kan ikke være så mye ute, for hun får urinveisinfeksjoner hvis hun blir fuktig og/eller kald. Det passer dårlig her som det regner hele året. Bur var en god ide, men jeg har hittil ikke sett noen som har vært store nok (New Foundlander). Og så spørs det om hun ville godtatt å ligge i bur når hun aldri har vært vant til det. Pleier å gi henne griseøre når vi putter henne på "rommet hennes", men tre minutter senere har hun spist det, og begynner å pipe. Er ikke meningen å avfeie alle råd her altså, men sånn jeg ser det, har vi ikke annet valg enn å bare følge veldig nøye med henne. Skal selvfølgelig ikke avlive uten videre, det blir absolutt siste utvei. Men so mdu sier, kan vi ikke være for naive heller.

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Vet så utrolig godt hvordan du har det nå dessverre. Man prøver jo å finne løsninger, for man blir jo så utrolig glad i disse dyrene. Måtte som sagt avlive en hund vi også i januar. Får så vondt i meg når jeg tenker på det. Men jeg vet at vi prøvde det vi kunne.

Blir nok problem med stort nok bur til en sånn hund ja. Men dere kan kanskje få en kompis som er sveiser/mekaniker til å snekre sammen et til dere ??

Kjøp en kong og putt noe inni som hun vil slite med å få ut, da blir hun nok litt mer opptatt enn med griseøret.

Ha en port i døråpningen sånn at hun kan se dere. Kanskje hun har litt seperasjonsangst ??

[Anonym bruker]

Trist å høre om hunden deres, kan tenke meg det var vanskelig ja.

Vi har allerede bare en grind foran døra, sånn at hun ser oss og ikke føler seg innesperret på samme måte som om døra var lukket. Kunne selvfølgelig hørt med et sveiseverksted, men jeg tviler på at hun hadde godtatt et bur mer enn sitt eget rom egentlig. Separasjonsangst kan det godt hende hun har... Hun skal jo være med på alt. Hun blir skikkelig lei seg de gangene vi går ut og hun blir igjen stakkar...

 

Nei, jeg får sove ltit på hvordan vi skal løse dette. I første omgang blir det som før, bare at vi passer mye bedre på.

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Hunden vår hadde seperasjonsangst og lå å pep om hun ikke fikk være helt inntil oss omtrent, men roa seg fint i bur.

 

Håper dere finner ut av dette på en god måte, God natt =)

[Anonym bruker]

Herregud, er dette seriøst noe å lure på??

Jeg vet at mange ikke er liker å høre dette, men man kan faktisk ALDRI stole på en hund. Jeg jobber på Akuttmottak på sykehus og har sett utrolig mange skader på små barn påført av hund. Og dette av hunder som "var verdens snilleste og roligste".

 

Hunden har allerede knurret og advart, i mine øyne sier resten seg selv!!!