Amming...

[Gjest]

Er litt frustrert, så jeg må bare få det ut.. Jeg synes amming er et sant lite helv....!!! Har slitt fra dag 1 og sliter fortsatt. På toppen av det hele klarte jeg nå å dra på meg brystbetennelse i det ene brystet. Og det kommer av all denne plundringen med ammingen. Fikk til det ene brystet, og brukte bare det. Nå kan jeg ikke bruke det en gang!

 

Med 39 i feber, svette og frysetokter, vondt i hele kroppen og et keisersnittsår fortsatt er litt sårt (noe som er helt normalt) føler jeg meg som verdens DÅRLIGSTE mamma, som ikke klarer å ta vare på ungen min. - Pappa som må gjøre det meste, jeg bare pumper meg hver 2. time.. - Så Matteo i det minste får i seg noen dråper med Morsmelk!

 

Åh, hvor blir det av denne lykkerusen som alle snakker om? Jeg ville ikke byttet bort gullet mot noe, men jeg må si at jeg ikke akkurat fryder meg over å ha blitt mamma...

[Samsyn, Camilla og Therese]

Aller først: Du er IKKE noen dårlig mor!!

 

Har desverre ikke så mange tips og råd. Men føler virkelig med deg! Må være utrolig slitsomt! Og forstår veldig godt at du blir sliten og lei.

Stå på og husk at mme og pumping absolutt er en løsning om du ikke får til ammingen igjen. Det gjør det iallefall ikke til noen dårlig mor!!!

 

Så eneste rådet jeg kan gi er at du tar imot all den hjelpen du kan fra mannen din, og så forsøker du å slappe mest mulig av og bli frisk igjen!

Feber og brystbetennelse er ikke mye moro.

 

[phantomet]

Må bare blende meg inn litt...og håper jeg blir tilgitt?

 

Du vet at du får god hjelp med ammingen ved å kontakte ammehjelpen?

 

Det kan godt være at du trenger tips og veiledning slik at babyen din får et bedre tak rundt brystvorten...og at du etterhvert klarer å slappe av, og oppleve amming som kos og glede.

Med riktig sugeteknikk går det bedre etterhvert, selv om det desverre er mange som opplever ammingen, særlig i begynnelsen, som slitsom, smertefull og alt annet enn forventet. Men trøsten er at det blir bedre for de fleste. Kanskje lille Matteo må ha ekstra hjelp til å finne den bete måten å få melken til å flyte? Da er det spesielle ting man ser etter, for å se om han suger riktig. Har damene på barselavdelingen vist deg dette, før de sendte dere hjem?

 

Ellers så vil jeg varm anbefale albueskjell som lindring for vonde, såre og ømmebrystvorter. Slike får du enten på barselavdelingen, eller på noen apoteker.

Purelansalve er rene vidunder salven for å fjerne sårheten også. Denne får du på apotek. Er helt naturlig, og ikke farlig for babyen å få i seg ved amming.

Pass godt på at du holder brystene varme med ullinnlegg. Selv om det er varmt kan det være lurt om du er nøye med ikke å få trekk på brystene.

 

Si ifra dersom du trenger trøst, oppmuntring, råd, støtte eller flere tips!

 

Lykke til!

[smurfen :o)]

Hei!

Skjønner at du er frustrert, men du er ingen dårlig mor selv om ammingen ikke går knirkefritt.

 

Skal prøve å komme med noen råd jeg kan, men jeg er ingen ekspert.

tømming av brystet er det best man kan gjøre. For å hjelpe på uttømmingen kan du bruke varme, feks ta en varm dusj eller bruke varme pute på brystet før du pumper og deretter ammer. Varmen linder og fremmer utdrivingen av melken. har lest at de anbefaler fortsatt amming som en del av behandlingen, så du kan evt pumpe litt først, så amme.

 

Pass på at du ikke får trekk på brystene og holder de varme og tørre. Et tips jeg har fått der er faktisk å ha newborn bleier på de ) Skal visst gjøre underverk, men ikke vet jeg.

 

Husk en ting! Barsel har fremdeles ansvar for deg (det har de i 2 uker etter fødsel). Når du har feber slik du har, så ville jeg ringt dem i kveld eller i morgen tidlig hvis det ikke var bedre. slik at du kan få evt medisinsk behandling og få en sjekk. Det er ikke meningen at du skal ligge hjemme med feber og vondt, så ikke nøl med å ringe de!

 

En siste ting er at amming ikke definerer deg som mor. Jeg vet at du er en fantastisk fin mor for lille matteo!!!!

 

masse godbedring klemmer fra meg!

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hei kjære deg, nå sliter du litt :-/

 

Jeg kjenner meg godt igjen i tankegangen din, helt ærlig så fikk jeg ikke morsfølelsen og den såkalte lykkerusen før det hadde gått noen uker. Før det hadde jeg det helt j**lig. Vi slet jo også med ammingen - andre grunner enn dere men dog - og jeg følte presset så intenst og var så skuffet over meg selv som ikke fikk det til. Logikken sa jo at så lenge Mia ikke ville suge så var det lite jeg kunne gjøre, men jeg tok det personlig og følte det som et enormt nederlag. Jeg fikk en liten depresjon og følte at nok kunne være nok og at dette ikke var livet for meg. Merkelig hvor lite som skal til når man er så sårbar. Husk at kroppen din er full av hormoner som alle skal ut på en gang, men brukte måneder på å bygge seg opp. Bare det er en påkjenning.

 

Jeg vil også at du skal vite at det er absolutt ingen skam om du må begynne med flaske, som du vet pumper jeg og gir Mia flaske, og det var først etter at den avgjørelsen ble tatt at jeg slappet av og koste meg i mammarollen. Da først kunne jeg nyte tiden og barnet og det å være mor, før det så gruet jeg meg til hver gang hun ble sulten for jeg visste hva som ventet. Jeg satt ved siden av henne og holdt pusten, og håpet at hun ikke skulle våkne enda. Trist å tenke på nå.

 

Den gode nyheten er at et går over, jeg lover deg at det går over. Nå føles det sikkert som om det aldri gjør det, men du vet inni deg at du ikke er noen dårlig mor selv om dette ikke funker, og du vet at ting blir bedre om en liten stund. Du er uansett den beste mor lille Matteo kan ha, og han er så glad i deg og totalt avhengig av din nærhet. Om den nærheten inkluderer amming eller ikke er ikke så viktig for han, så lenge han får kroppskontakt med deg.

 

Så enten du vil fortsette å prøve eller gå over til flaske så er du en god mor, aldri tvil på det, og ting blir bedre veldig snart. Hold ut en liten stund, det er mange som sliter i starten, men vi hører bare ikke så mye om det dessverre. Lykkerusen kommer snikende, og plutselig er ting bedre uten at du egentlig la merke til det og da henger den første tiden som en tåke som var litt uvirkelig. Hang in there! Husk at om du trenger noen å prate med så er jeg bare en liten tlf unna, og det tror jeg gjelder de fleste her. Det er bare å ringe, noen ganger trenger man bare å prate litt om ting for at de skal bli bedre.

 

Stor trøsteklem til deg! Du har vært veldig veldig flink og du fortsetter å kjempe, det sier mye om deg :-)

[smurfen :o)]

Jeg må bare si at det var utrolig bra skevet sanasol!!! Henger meg på den! Det kan være veldig godt å prate med noen som har vært gjennom det samme som deg og f eller noen andre slik at du får ut frustrasjonen din.

 

Igjen, en stor klem til deg! tenker masse på deg nå!

[Millapril]

Huff, dette var trist å lese, men jeg må si jeg kjenner meg litt igjen.

 

Som de andre sier her; du er ingen dårlig mor på noen måte og du gjør en kjempejobb! Stå på og hold ut. Det blir bedre. Jeg synes også det var slit med ammingen og følte et veldig press på å få det til. Det tok tid før det kom seg og jeg synes fortsatt det kan være dager det ikke helt sikker som det skal. Men det er så mye mer enn amming vi skal gi våre små, og det finnes andre løsninger enn å amme også.

 

Lykkefølelsen kommer, og da er det vanskelig å huske hvordan man slet. Jeg har sittet med tårer trillende nedover kinnene med et barn som bare skriker og ikke vil ta pupp. Men så plutselig sitter det og ting fungerer som det skal ellers, og da er ingenting som er bedre. Jeg synes de første 2 ukene var tunge, mye nytt og mye slit, men det blir bedre. Jeg lover!

 

Hold ut, du er kjempeflink!

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei og masse gode klemmer til deg som er så tapper. Må som Sanasol si at dette kjenner jeg meg sååå godt igjen i. Selv om våre historier ikke er helt like så er det allikevel sånn at jeg gjenkjenner de tankene og følelsene du sitter med. Uansett hva du velger så er du er super duper mor for ditt lille gull. Det må du aldri glemme.

For meg ble frustrasjonen så stor til slutt at det ble en lettelse å ta valget om å bare gi flaske. Nå som ukene har gått og vi bare gir det så må jeg si at vi stortrives med det og synes det er topp. Mathilde er såå fornøyd og det er mor også.

Det vil alltid være mange gode råd og tips så velg selv om du vil forsøke litt til for å se om det går i orden. Som sagt uansett hva du kommer frem til så er det ditt valg og din skjønne prins.

 

Lykke til og husk at jeg også bare er en telefon unna.

[Bellen^2]

Hei Seier og Glede,

Uff, leit å høre at det er litt tøft nå. Men er det noen trøst så er du langt fra alene om å føle dette, vi er mange som er gjennom det den første tiden etter fødselen. Jeg sleit selv med ammingen og frustet mye, men etter en stund gikk det seg til. Som mamma er du mye mer enn bare en pupp, og selv om ammingen er strevsom er du langt fra noen dårlig mor for det. Gi det litt tid, og føler du at det beste for dere er å bruke flasken så gjør dere det. Når alt kommer til alt så er det du som vet best hva som er riktig for dere. Vi kjenner deg som en engasjert og omsorgsfull person og det er ikke tvil om at Matteo får masse nærhet og kjærlighet, pupp eller flaske blir av mindre betydning. Lykkerusen kom snikende på meg etter en stund. Det kan bli litt mye å fordøye og bearbeide så gi deg selv litt tid:)

 

Stor klem fra meg!

[Två små trollungar]

Høres fryktelig slitsomt ut, ja. Kan bare slenge meg på hva alle andre sagt herinne, at du er en helt utrolig mor uansett, og at lykkerusen kommer når alt går seg til... Bare la pappan gjøre mest mulig og prøv å kose deg med Matteo litt, ikke bare amme. Det er sikkert greit at pappa å få ta ganske mye ansvar i begynnelsen, og bli kjent med lille Matteo, trur det var det for Rune i hvert fall, selv om han også var sliten.

 

Husker at det var veldig slitsomt i starten og at den der lykkerusen kom og gikk alt etter hvor trøtt og sliten og frustrert jeg var. Og hvor mye jeg fikk sove. Noen ganger hadde jeg mest lyst å putte henne tilbake inn i magen igjen, og fikk selvsagt dårlig samvittighet for å tenke slik.

 

Ammingen var heller ikke så enkel som det så ut til å være. Vondt og sprekker med åpne sår i var heldigvis vårt på det verste, og en unge med magevondt som ville henge i de vonde puppene døgnet rundt og likevel ikke gikk opp i vekt... Men det ble bedre etter hvert, noen dager ned brystskjold hjalp litt på sprekkene. Vi fikk det heldigvis til etterhvert, men det var mer pga av Amanda enn meg. Og hvis dere går over til flaske må du prøve å ikke ta det personlig og føle at du er en dårlig mor. Det viktigste er jo at dere får det bra sammen, enten han får mat fra pupp eller flaske!

 

Uansett hvor ille det er nå så kommer dere igjennom det, og da blir alt annerledes, selv om det sikkert føles som at det er laaaangt dit nå. Men det blir bedre, og kjærligheten til den lille bare vokser og vokser når dere finner ut av ting og blir bedre kjent med hverandre...

 

Lykke til!

[Tussi og Maja]

Hei Seier og Glede!

 

Kjenner meg så igjen i de følelsene du har! Jeg har ikke hatt brystbetennelse, men har hørt hvor ille det er av andre. Føler virkelig med deg, for det er virkelig ikke noe man trenger rett etter fødsel når man har så mye annet å slite med!

 

Husker jeg gråt utrolig mye i starten. Vi slet også med ammingen, og å få Maja til å legge på seg. Jeg hadde også tanker om at jeg var en dårlig mor. Både på grunn av ammingen og på grunn av at jeg ikke kjente den store lykkefølelsen. Alle som gratulerte sa "Nå må du kose deg masse, det er en deilig tid." Jeg syntes det var grusomt, for jeg kjente ikke at det var noe kos i det hele tatt. Mannen min tok det meste av bleieskift osv den første tiden, fordi jeg rett og slett ikke ville. Høres jo helt forferdelig ut, men slik var det.

 

Det kan være lurt å minne seg på hva man har vært gjennom som nybakt mor, når man tenker slik. Det er ikke rart at man er deprimert og frustrert. For det første har kroppen vært gjennom et svangerskap, med de forandringene det innebærer. En utrolig jobb for kroppene våre. Og plutselig har det skjedd en enorm forandring på nytt når barnet er ute. Hormonene florerer vilt.. Tror ikke det er mange som føler at alt er "riktig" de første ukene etter fødselen.

 

For meg tok det ca fire uker før jeg kjente at dette var fint. Da kom lykkefølelsen snikende, og det var utrolig deilig! For det er ikke godt å kjenne på de følelsene der.

 

Men som de andre også forteller, du er ikke alene om å kjenne det slik. Ser jo ut som om flertallet har slitt med slike følelser, så du er helt normal:-) Matteo synes han har verdens beste mamma, stol på det. Om noen uker vil han vise dette gjennom øyekontakt og smil. Bare hold ut, snart kommer bedre tider!

[måken og vesla]

Her var det er skrevet mye klokt om amming - frustrasjoner og mangel på lykkefølelse, som jeg absolutt slutter meg til.

 

Jeg var nok heldig - slapp unna med at jeg ble sår i starten og at det gjorde vondt - men etter at vi kom hjem og melken kom for fullt så har det gått ganske greit.

 

Dessuten må du huske at du faktisk har vært gjennom en ganske stor operasjon, og at du faktisk trenger en del hvile og avlastning. Du er derfor en god mor hvis du lar mannen din ta mye ansvar, og selv koser litt med Matteo. Mye vil bli bedre bare du får hvilt ut og blitt kvitt betennelsen i kroppen.

[heiamagen]

God morgen

Så leit med den brystbetennelsen da, på toppen av det hele! Synes du er kjempetøff jeg, skjønner hvordan du har det nå. Jeg har tross alt vært heldig, my boops are ok og jeg har masse melk så pumpingen går egentlig fint. Vi er nå så godt som erstatningsfrie. Begynner å få ting litt på avstand, rett etter fødselen og den første tiden hjemme er man litt desperat, veldig sliten etter barsel, litt bevegelseshemmet pga KS-såret og litt alene om den store oppgaven. det har vært mye prøving og feiling. Etter hvert går det litt bedre, vi har snart funnet rytmen her. Jeg pumper og koker pumpedeler mens mannen min skifter bleie (for å vekke sneipen) og gir flaske og skifter bleie igjen. Alt går unna på tre kvarter nå, og Nore sover 3-4 timer mellom hver mating. Her går ammingene tregt fordi lille Nore sovner så snart han lukter pupp og er umulig å vekke (rart mannfolk:). På dagen har vi noen veldig våkne stunder hvor han faktisk tar puppen, da koser vi oss veldig Noen dager nekter han helt og andre dager ammer vi flere ganger. Synes ikke selv flaske er noe nederlag, mente aldri det men damene på barsel stresset det litt unødvendig synes jeg og fikk det til å høres ut som verdens undergang hvis vi ikke fikk det til. Er klar over at man må være litt hard i starten, prioritere pupp fremfor søvn men når magefølelsen sier at dette er helt feil, guttungen veier på det minste bare 2300 g, sliter seg ut ved å desperat prøve å suge, helt utsultet stakkars og mor er utslitt og ikke klarer å bevege seg uten hjelp da blir alt veldig tungt. Er evig takknemlig den barnepleieren som fant frem flaska til oss en av nettene på barsel og sa at det var lov å prøve...etter det gikk alt mye bedre.

 

Håper du blir kvitt betennelsen og at dere snart finner rytmen og roen. Husk at det dere finner ut virker for dere faktisk er det riktige, det vet dere best selv, og at dere helt sikkert er fantastiske foreldre. Smil til deg selv i speilet og få litt sol på nesa. Jeg har en sønn som bærsjer akkurat nå, det krever mye trøst, og etterpå er det mat, - og hurra gutten er våken

[Gjest]

Hei jenter.. Tuuusen takk for mange gode råd..

 

Og gud, så deilig det var å lese at mine tanker og følelser ikke var unormale. Følte meg ikke spesielt god når jeg ikke fant denne omtalte og beryktede beruselsen man får når man blir mamma for første gang. - Jeg er jo forelsket i nurket mitt, men jeg bruser ikke av mamma-lykke enda. Men jeg har slått meg til ro med at den følelsen kommer!

 

Nå har jeg fulgt en del gode råd. Har vært på ammepoliklinikken og fått penicillin. Jeg hadde en crp på 87! Så de var ikke i tvil om at dette kunne jeg ikke klare alene. - Og godt er det for jeg har ikke spist mat siden onsdag.. og det er ikke bra for melkeproduksjonen det heller.

Her pumpes det slavisk 2.hver time. Kommer ikke mye melk, men det viktigste er å få det i gang igjen, og at Matteo får litt morsmelk. Ellers så får han mme ved siden av.

Jeg har skaffet meg salve som inneholder Lanolin og skjold for å beskytte dem. - fant ikke de berømte skjellene. Må lete litt til..

 

Må simpelthen gi masse ros og ære til min kjære kjære mann.. Han står på døgnet rundt, koker flasker og skifter bleier for å vekke gullet, mens jeg pumper. Så gir jeg ham det vi har klart å få ut og får kose litt med gutten, og i mellomtiden fikser han tillegget, så Matteo får nok mat. Han "mater" meg også.. ;o)

 

Formen i dag er stigende. Hadde et kort besøk av en god venninde i går, og det gikk bra. Var alene i et par timer også, og det gikk bra (tenk at jeg er redd for å være alene hjemme med min egen sønn..) I dag har vi gått en tur ned til Bekkestua og vært på Kafe, jeg var kjempenervøs, men mannen min hadde tenkt på alt og det gikk også knallbra! - Noen flere sånne seire så blir nok også jeg tryggere på meg selv og at jeg kan bli en god mamma!

[Gjest]

Må legge til at jeg nå faktisk tørr å skifte bleier nå, uten at pappa må være i samme rom som oss. Men badingen må pappa overvære fortsatt.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Så fint at ting går litt bedre. Vil bare legge til at jeg også gruet meg til å være alene med Mia, så det er heller ikke unormalt. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få tid til alt, med pumping og hva ikke, men så går det på et vis det også. Og badestunden er vi sammen om enda. Et koselig lite rituale som vi begge vil være med på, pluss at det er jo ganske vanskelig å holde baby i vannet og manøvrere håndkle på en gang.

Trøst deg med at snart blir det drastisk mindre bleier så dere slipper å skifte 10-12 pr dag :-)

Så flink du er som er på café, det tok oss laaaaaaaaaaang tid å komme dit så der er du mye flinkere enn jeg var :-)

[Gjest]

Mannen min er flink til å utfordre meg der... Og som det konkurransemennesket jeg er, så takler jeg dårlig å tape..

Ikke alltid en god egenskap, men det får meg til å presse meg selv litt.

 

Jeg synes du er tøff, og gleder meg til å komme så langt som deg!

[Två små trollungar]

Så flott at alt går litt bedre. Forhåpentligvis føles det litt lettere når brystbetennelsen går ned, og det var jo godt at du kom til lege...

 

Jeg synes også at du er kjempeflink!!! Masse klemmer!