Slem mamma?

[Anonym bruker]

Sønnen vår på nesten 4. månder har holdt på å slite oss ut på natta. Våkner hver annen time, hylskriker og gir jeg han pupp slurper han på puppen i to minutter før han er borte.Det er tydelig at han ikke er sulten, men tvil ha kos. Vi har prøvd å trøste, bære, ligge med hånda på smokken osv.. Ingenting nytter, han våkner igjen og finner ut at det ikke er noen der så han hyler igjen.

Han har lært seg å sovne av selv for lenge siden, både i vogna og når han legges for kvelden (bank i bordet, når man sier sånt bruker det å snu seg.. he he)

 

Så bestemte vi oss for å la han gråte, men aldri mer enn 4-5 minutter før vi går inn på rommet hans og viser oss, stryker over kinnet og putter smokken i. Slik har vi holdt på en halvtime (maks) før han sovner, 3 ganger første natten, og to ganger andre natt. Synes dere vi er fæle?

Jeg så ingen annen utvei, og han er av typen som gråter når han er trøtt. Mye av gråtinga på natta er bare høye lyder, som jeg kjenner igjen som "jeg vil være sosial", og når vi kommer inn på rommet har han enten øynene igjen mens han gråter, eller så smiler han når han ser oss.

På dagtid har han vært like blid og glad som vanlig...

 

[noegodtivente]

hei ser ut som jeg har det samme problemet som dere. Jenta mi har nå blitt 4,5mnd har alltid sovnet av seg selv om kvelden uten noe problem. på Torsdag fant hun ut at det er mye morsommere og være våken enn og sove, så hun satte i gang med det værste hyle koret. Jeg har i dag vært hard vær gang hun har lagt seg. Latt henne gråte i noen min. før jeg går inn putter i smokken og snakker litt trøstende ut i luften uten å gi øyekontakt. Dette ser ut til og funke fint hun sover nå.

 

Det føles veldig hjerte sjærende når det står på, men jeg mener det er til babyens beste. hun blir jo ikke noen glad baby viss hun ikke får sove så mye som hun trenger. Jeg blir heller ingen snill mamma viss ikke jeg for sove på nettene. Så nei jeg syns ikke det er slemt jeg syns det er sunn fornuft!!!

[Anonym bruker]

Takk, ja det var helt merkelig, fra å være det englebarnet på natta snudde han plutselig helt om her en kveld. ha ha! Jeg satt også å hangla på dagtid og følte jeg ikke hadde overskudd til den lille gutten min.

 

Jeg har nok vært for kjapp med å ta han opp før å gi han mat...