Hvorfor blir man sint på UDI?

[Kreoline]

Dette innlegget er ikke ment for å såre eller provosere, jeg vet at man godt kan finne den store kjærligheten uten for landets grenser og hos mennesker uten lovlig opphold i Norge. Jeg vet at det nå er blitt betydelig vanskeligere å få opphold i Norge grunnet barn og ekteskap. Det virker som noen får barn og gifter seg for å fremskynde saken sin. Men er det riktig at man skal kunne sikre seg opphold i landet ved å gifte seg med en norsk kvinne og få barn når avslag på asylsøknaden er et faktum. Jeg reagere ikke på de som finner den store kjærligheten i utlandet, men at man får barn og gifter seg med en som har fått utsendelsesbegjæring og blir sint på UDI som sier nei til familiegjenforening, og får barn sammen og blir enda sintere når UDI atter en gang sier nei. Er det riktig at man skal kunne bruke barn og ekteskap som "pressmiddel" for å få UDI til å omgjøre en utsendelsesbegjæring? Det humanitære sier selvsagt skal det ikke gå utover barnet hvilke valg mor og far gjør.

 

Dette er ment som en diskusjonsinnlegg, ikke provosering.

[ChaChi]

kjenner jeg må ta meg sammen for ikke og bli provosert, men skal prøve og være så saklig jeg kan;)

 

<>

Nei, det er ikke riktig. om en gifter seg og får barn utelukkende for og få bli i landet er det feil. det er proforma, og er ikke lov.

 

<>

Her er det jeg begynner og bli provosert. hvor og under hvilke omstendigheter en møter sin kjære burde de fleste forså at ikke har noe betydning. Er man glad i noen, så klarer en ikke stoppe følelsene sine bare fordi den norske stat kanskje kan bestemme seg for at han/hun ikke skal få bli her. Og i mange tilfeller, også i mitt, møter en sin kjære mens de er asylsøkere. Forholdet utvikler seg, en gifter seg kanskje, og kanskje får en barn. Ofte, også i mitt tilfelle, kommer utvisningsordren mens en er gravid. I vårt tilfelle hadde vi da vert sammen i to år, og jeg var gravid.

Da er det ikke snakk om at en får barn fordi han skal få bli i landet, men som en naturlig del av det livet vi lever sammen.

 

I motsettning til det jeg har intrykk av at mange tror, så er det ikke slik at vi snakker om hans sak eller hans bakgrunn hver dag. Vi snakker lite om akkurat det. vi snakker om hva vi skal ha til middag, hvordan dagen har vært, hva skal vi i morgen. helt dagligdagse ting. Udi er ikke nevnt så ofte.. ikke har vi noen slagplan for hvordan han skal få bli heller, vi bare sitter og venter, og håper..

 

hvorfor vi blir sinte på udi? fordi de er noen surrehoder uten sidestykke! en kan ikke stole på at de kan jobben sin, og de gjør mange feil. en må ringe og sjekke at en ikke blir glemt i tide og utide, og gud forby at en må ha de til og sende en noen papirer.. det og poste et brev er meget avanserte greier skulle en tro, siden det tar en måneds tid eller så.

Lange ventetider er det også.

En betaler de for og gjøre en jobb, for det er ikke gratis og levere en søknad, og når de da ikke gjør jobben sin er det klart en blir forbanna!

 

 

 

[Gjest]

Signerer Charlottes innlegg her!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg i at ekteskap og barn ikke skal brukes som pressmiddel. Det at man for eksempel har oppholdt seg ulovlig i Norge bør få konsekvenser.

 

Men det jeg tror mange her inne, inkludert meg selv, reagerer på er for eksempel:

 

- at behandlingstiden er så lang. Vi fikk beskjed om at gjennomsnittlig saksbehandlingstid da vi søkte var ca 10 måneder. Vår sak tok nesten 2 år å behandle, og det tok nesten 1 år før den ble sendt til politiet for intervju, noe som er vanlig etter noen måneder.

 

- at papirer blir borte, og at man må sende inn på nytt og på nytt. Alle papirene ligger i mapper, så det skal så lite til før papirer forsvinner.

 

- at man får motstridende beskjeder fra ulike personer man snakker med. (Dette har jeg imidlertid opplevd fra Ligningskontoret også, og det gjør at jeg er oppgitt over dem også, men tilfeldigvis snakker jeg ikke om det her i dette forumet.)

 

- at man selv eller søker aldri får beskjed om hva som egentlig er problemet med søknaden, slik at man aldri får sjansen til å rette det opp eller sende inn riktig dokumentasjon.

 

Bare for å presisere det: pappaen til mitt barn var ikke asylsøker, han var her på et annet grunnlag, og han hadde hatt arbeidstillatelse i flere år før vi traff hverandre. Allikevel ser jeg at venner, som har vært sammen med (tidligere) asylsøkere, sitter med mange av de samme erfaringene som meg.

 

Dessuten tror jeg det er viktig å huske på at dette er personer som er i fortvilte situasjoner - man risikerer å miste den man elsker og faren til barnet sitt. Da er det ikke alltid like lett å være rasjonell. Denne siden kan være en mulighet for å få ut frustrasjon og møte forståelse hos noen som har vært eller er i samme situasjon. Å være sint på UDI kan være et uttrykk for å være oppgitt over hele systemet og situasjonen. Og ikke minst: dette er internett.

 

 

[kajak&Daniel]

Jeg blir ikke sint på udi om de gir kjæresten min avslag. Det jeg blir sint på udi for er at de ikke klarer å gjøre de enkleste ting. Nå har ikke saken vår kommet så langt enda, men allikevel har de ikke gjort annet enn feil! Han søkte ved ambassaden i hjemlandet, og skrev samtidig under på papirer NAV/folkeregisteret skal ha. Disse ble ved en feil fra ambassaden lagt sammen med søknaden, og sendt til UDI. Jeg har nå i en måneds tid forsøkt å få disse papirene, slik at jeg kan få levert de dit de skal, slik at sønnen min skal få en far også på papiret... Men å sende meg disse papirene, er jo såå vanskelig.. Etter mange tlf. samtaler, fax og mail, sa de endelig i går at de skulle sende papirene. Og så fikk jeg brev fra de om at jeg skulle sende de et skjema innen tre uker med diverse opplysninger. Men de hadde prestert å sende meg feil skjema, slik at personen som var oppført som søker var en helt annen enn kjæresten min!! Så det tok et par timer i telefonen(inkudert laaaang kø) å få ordnet ordnet opp i dette. Jeg har jo fremdeles ikke fått noenting, men håper på at de denne gangen klarer å gjøre det de har sagt de skal gjøre, og sende meg det de skal!

Kjæresten min var ikke asylsøker da jeg traff han. Han var gift med ei før, og han kom til Norge pga henne. Hadde han vært ute etter papirer, hadde han bare forblitt gift med henne.. Nå er han i hjemlandet, og jeg har ikke sett han på et år.. Alt dette klager jeg ikke på. Det er bare slik det er. Og jeg vet jo at om jeg hadde valgt en norsk gutt, hadde jeg gjort det enklere for meg selv slik. Men så var det jo slik at det tilfeldigvis ikke var en norsk gutt jeg forelsket meg i. Så da må jeg bare godta at for å få være sammen med han jeg vil være sammen med, så må vi bare gjennom dette. Men som Charlotte sier, så burde man vel iallfall forvente at UDI klarer å gjøre jobben sin, og dermed blir man litt sur når de ikke klarer dette.

Jeg tror ikke folk blir sure på UDI, om UDI gjør det de skal og bare følger reglene, men derimot om de opplever at det skjer feil og at de blir behandlet urettferdig!

Det er jo noen som gifter seg kun for å få norske papirer. Men jeg kjenner iallfall langt flere som har giftet seg pga kjærlighet!