Nervøs for ammingen.

[Gjest]

Er så nervøs for hvordan ammingen skal gå denne gangen!! Jeg vil, jeg vil, men er så redd for å ikke få det til! Forrige gang gikk alt som kunne gå galt feil og jeg slet så innmari med skyldfølelse i lang tid før jeg kunne akseptere at denne gangen så gikk det bare ikke, og at det ikke var noe som var min feil.

Er det noen som har hatt lignenede erfaringer, men fikk til ammingen helt fint ved nr. 2?

[Minimio]

Så leit å høre at det gikk så dårlig forrige gang. Jeg har også en lang ammehistorie, men det løste seg til slutt når jeg endelig fikk hjelp.

 

Alt ligger jo bedre til rette denne gangen:-) Kanskje vet du hva som gikk feil forrige gang? Kan du ikke fortelle litt?

 

Jeg vil absolutt anbefale å ta kontakt med ammehjelpen allerede nå! Der er det mange flinke jenter som ivrer for at du skal få det til. Mange ammehjelpere har selv støtt på problemer med ammingen, det er derfor mange er så engasjert.

Og snakk med jordmor om det, selv om kunnskapen der kan variere.

 

Ta i hvert fall kontakt med sykehuset og be om/krev noen ekstra liggedøgn. Hvis de kan hjelpe deg til å komme skikkelig i gang denne gangen er det gull verdt!

 

Og husk - mamming er viktigere enn amming!!

[lite jentenurk]

Heisan!

Ja jeg sleit skikkelig med førstemann, og fikk det ikke til. Prøvde alt som prøves kan, og sleit meg helt ut på det.

Når jeg ventet nr 2 så tenkte jeg at jeg skulle prøve, men ikke slite meg ut som med nr1. Kjøpte inn flasker og erstaning i tilfelle....he he men da gikk det så lett som bare det. Nå venter jeg nr 3 og er ikke nervøs i det hele tatt.

De fleste jeg kjenner vil jo amme men får man det ikke til så, kanskje man ikke se på det som verdens nederlag. Man er aldrig allene om å ikke få det til. Ønsker deg lykke til.

[Mamman til 2prinser&1prinsesse]

Heisann!

Amminga med førstemann var et sant lite H....... For å gjøre en laaang historie kort: Etter at amminga endelig kom i gang etter 2 uker med pumping og mating på flaske, så sleit jeg meg gjennom 7 laaaaaaange måneder med 15-20 min hyling ved hvert måltid før melka kom.... da var det slutt og jeg tok til vett og begynte med flaske - himmelrike! I det samme bestemte jeg meg for at slik skulle vi aldri!! ha det igjen. Da vi ventet nr 2 sa jeg klart at jeg vil prøve å amme, men går det ikke så har jeg skapet fullt av flasker. Selv om intet helsepersonell kunne si det så gikk det etter hvert opp for meg at man skal også være en god mor - amming er faktisk ikke alltid best for barnet......... Jaja, nr. 2 kom og etter 1 døgn kom melkebarten på knøttet, og amminga har gått som en drøm - masse melk hadde jeg - og melkespreng! - noe som var ganske nytt for meg...

 

Ta det som det kommer - og går det ikke så går det også!!!!!!!

 

Lykke, lykke til!

[Gjest]

Hei:-)

jeg hadde også store problemer med ammingen på 1. mann, klarte å få det til å rekke i 4 måneder, da gikk det ikke mere. Hadde også grusom skyldfølelse, men har har vokst opp til en flott gutt på 12 år nå og har nesten aldri vært syk, noe godt må han ha fått i de edle få dråpene

he-he

Med nr.2 gikk alt supert, ammet ham i 14 måneder.

Du skal se at det går bedre denne gangen, du vet hva du går til, du er sikrere på deg selv:-)

Bare ta det som det kommer og slapp av, det handler om samspill mellom deg og barnet.

Og spør fagfolk om du lurer på noe, de er der for deg.

[Gitte:-)]

Venter nå nr 2, og det jeg gruer meg til er amminga, ikke fødselen....Sleit og kavet i 6 mnd før jeg endelig tok til vett og slutta med hele amminga......Orker ikke tanken på dette en gang til.Men prøver å tenke som så: Ny baby, nye muligheter:-) Godt å lese at mange kaver med nr 1, men at det kan gå super bra med nr 2. Krysser fingrene for alle oss som sleit med amminga på nr 1, dette skal gå bra jenter:-)

[Gjest]

Tusen takk for alle svar og fine historier. Det gir jo litt ro i sjelen naar man ser at man ikke er alene og at flere faktisk har faatt det til straalende ved nr. 2 Saa flott!

 

Jeg er veldig spent paa hvordan det skal gaa denne gangen, vi bor naa ikke lengre i Norge og sykehusopphold etter foedselen er ikke aktuelt her..men har soerget for at jeg har fagpersonell i huset for aa faa til saa optimal oppfoelging som jeg kan. Har meldt meg paa info.kvelder allerede (er sykepleier fra foer) men vil at jeg skal kunne si til meg selv at jeg i alle fall har lagt alt til rette for at det skal gaa bra denne gangen I tillegg har jeg en fantastisk mann som stoetter meg gjenom tykt og tynt og som raskt kan fjerne vonde tanker om at jeg "ikke strekker til" om det skulle gaa skeis igjen.

 

Krysser fingrene for at melka kommer, brystvortene forblir hele, brystbetennelsene kikker en annen vei og at pjokken/pjokkeLine ikke er allergisk for melkeprotein denne gangen