Er bidragsreglene virkelig rettferdige?

[Kreoline]

Jeg er sammen med en mann som har 3 barn fra før der han betaler 8000 i mnd, fordi han tjener bra og ekskona nesten ingenting. Dette er ikke så mye å få gjort noe med, men det jeg bekymrer meg mye for er hvor mye utgifter vil vi få i tillegg når mor bruker barna til å spørre etter dyrere ting. Da tenker jeg på at barna spør far om å dekke ekstra utgifter til klær og utstyr fordi mor ikke har råd. Mor har alltid vært hjemmeværende og har hatt veldig god råd med mannens penger da de var gift. Det jeg er redd for er at handlefriheten vår blir skrenket inn for at han skal tilfredsstille eksen og barna til enhver tid.

 

Hva synest dere?

Hvordan gjør dere det i din familie, turer far frem som han vil eller er det vanlig å bli enige om barna skal få nye klær eller annet utstyr. Jeg synest det er litt vanskelig, fordi han vil tjene minst dobbelt så mye som meg og bør få disponere pengene slik han vil etter at faste utgifter er betalt. På en annen måte så er vi et par og bør tenke vi og bygge vårt liv sammen. Jeg er litt redd for at vi ender opp med å kjøpe møbler fra ikea og bor i en liten nedslitt leilighet fordi å tilfredsstille en ekskone som aldri er fornøyd og som lærer barna at pappa har penger alltid går foran familielivet vårt.

 

 

[Hannemor]

Om han tjener så bra at han har fått satt et slikt høyt bidrag, så er det vel ingen fare om barna kommer å spør. Dere har fremdeles lov å si ja og nei som det paser.

 

Det jeg reagerer på er måten du legger frem dette på. Om dere begge er i jobb, dere deler utgifter og har det generelt bra, hva er da problemet om han av og til dekker noe av de tingene barna spør etter.

Før var det hans x som hadde det bra på hans inntekt, nå er det du som er den heldige. Så nyt det, ikke lag bekymring ut av noe som for meg bare virker som misnøye. Eller redsel for at du selv ikke vil ha en formue å ta av.

Fedre bør kunne ha lov til å gi barna klær og andre ting, om fedrene selv vil og har mulighet.

 

Og ja, jeg syntes i utgangspunktet reglene for fastsettelse av bidrag er rettferdige. Men det finnes måter å utnytte systemet på. Begge veier. Jeg vurderer selv å bare jobbe 80%, fordi det å være alene med barn hus og hjem faktisk er en fulltidsjobb. Og vil ha en lavere inntekt en far, fordi jeg ikke har samme utdannelse. Og har også vært hjemme mens han var i jobb og fikk praksis og karriere.

Men om jeg søker høyere bidrag er heller lite sannsynnlig, for tror barn har godt av å lære at man må spare til ting. Selvom de har en far med mye penger. Og vi voksne har også godt av å lære det.

[ana baroma]

Her er ikke det et problem enda, og det tror jeg ikke det blir heller. her i huset lever vi relativt nøysomt, og lar guttungen få mange opplevelser og reiser mye med han. Ting og dyre saker, det kommer i andre rekke. Det gjør det nok når han gror til også, bare så det er sagt. Han har ikke allverdens dyre saker, men sparer og kjøper det når han har spart nok, evt ønsker seg det til jul/bursdag.

Man må sette grenser for forbruket på ungene, og det er det dere/far som må gjøre, så kan jo ungene mase på vegne av mor så mye de vil!

Far må også gi noe av sin kunnskap om penger videre, selv om man har mye av dem trenger man jo ikke bruke alt på en gang:)

[Travelmor]

Jeg vet at det varierer hva bidragsbetaler bruker på ungene sine utover bidrag. Det har ikke alltid med inntekt å gjøre heller. Noen er rausere.

 

Jeg syns du er heldig som har funnet deg en mann som tjener dobbelt så mye som deg! Du skriver at han bør få disponere pengene slik han vil etter at faste utgifter er betalt. Hvis du forholder deg til det så planlegger du ikke med de pengene han eventuelt måtte ha til "overs". Alt ekstra som han vil bruke på dere må du ta som en positiv overraskelse. Det er bedre enn å ergre deg over at han bruker penger på ungene sine. Han høres ut som en raus person. Det er ikke sikkert at dere må suge på labben fordi han "deler" overskuddet sitt mellom alle dem han er glad i.

[Kreoline]

Nei, det har du nok rett i. Jeg håper at vi sammen planlegger hvordan vi skal ha det og jeg vet at han vil prioritere etter beste evne. Blir bare litt oppgitt om vi til enhver tid må tenke at vi har 5 unger og handle deretter fordi mor vaser med bidraget og ikke jobber noe særlig. Men dette må jeg selvsagt legge fra meg.

 

Selvsagt er det sjalusi fra min side at jeg vil måtte gå ut i 100%jobb med små barn mens hun kan være hjemme med store unger og bruke de til å mase på far til å dekke ting mor ikke har råd til. Jeg mener ikke at far aldri skal kjøpe ting til barna sine, selvsagt skal han det, innefor rimelighetens grenser.

[Travelmor]

Jeg skjønner godt at det er irriterende.

 

Du får trøste deg med at dine manns barn blir stadig eldre. Bidraget forsvinner etter hvert. Årene går faktisk fort. Det er det jeg sier med min mann når det knaker som verst her i forhold til det eldste barnet mitt:-)

[alfaalfaalfaalfa]

Det er en fæl uting det der, at biomødre kan være hjemme med sine eldre barn, mens den "nye" samboeren må jobbe 100% selv med små barn. Og det er en uting at biomødre krever mer utover bidraget. Noen spiser jo som kjent opp hele hånden...

Jeg mener 8000 kr holder i bidrag. I tillegg har hun barnetrygd (+evt. andre støtteordninger?)... Mor skal jo bidra økonomisk selv også. Noen her kommer jo da med at det er en heldagsjobb med tre barn og hus og hjem, og at moren fortjener å kunne være hjemme..at hun har ofret karriere og alt det pisset der... Det er en heldagsjobb for meg også med to SMÅ barn (under tre), i tillegg til 100 % turnusjobb som sykepleier. Jeg har også det meste av vask av hus, klær og matlaging (far jobber mye). Det er en kabal uten like, MEN DET GÅR!!!! Må man, så må man... Men så lenge biomor ikke MÅ (fordi hennes ex betaler bidrag i hue og rævva) så er det jo veldig ok å få alle barnas utgifter betalt av far og stat.

 

En mulighet er jo selvfølgelig at far reduserer arbeidsmengden slik og blir mer delaktig i husarbeid og barn her hjemme. Det resulterer da igjen til redusert bidrag, og da kan jo ikke biomor gå hjemme!!! HAN jobber ( og er borte fra sine barn her og meg) slik at sin EX kan være hjemme og slippe og jobbe!!!!

Og enda er ikke mor fornøyd!!!!!????? Enkelte mener jo at det er bare rett og rimelig. Lurer på hvor hodet sitter innimellom.

[Kreoline]

Min kjære skulle egentlig ha betalt litt over 2000 mer i mnd, men ekskona er så raus og lar han slippe med 8000. Det kommer til å stikke meg godt i øyet dersom han betaler mye utenom, noe jeg vet at han ikke gjør. Han greier fint å si nei til eks kona når hun ber han sponse dyre fritidsaktiviteter til barna, spørsmålet mitt er om han greier å si nei når barna spør han. Selvsagt må mannen få lov å si ja til barna sine, men jeg akter ikke å se på at barna hans alltid går foran nye familien. Det er dyrt å skulle bosette seg i det området der stebarna bor og vi kommer til å bosette oss der. Har ikke lyst til å bo der, men gjør det for han og barnas skyld. Jeg er ikke materalistisk, men er opptatt av å skape et ordentlig hjem sammen med mannen min fremfor å skjemme bort ekskone og stebarn. Våre barn kommer ikke til å bli skjemt bort, så jeg ser ikke poenget med å skjemme bort stebarna heller.

[Singelmamma og banden]

Med et bidrag på 8000 (egentlig 10 000) pr mnd må han jo ha ræva full av penger (unnskyld uttrykket, det er virkelig ikke vondt ment!)!!!! Hans bidraggsevne reduseres jo etter antall barn han forsørger i egen hustand også, dvs deres to felles. Så han må virkelig tjene noe vannvittig. Mange jeg vet om får redusert bidrag til under minstebidrag når far får egne barn i egen hustand. Selv får jeg under 4000 pr mnd for tre barn tilsammen, med tre fedre, barna er alle under 7 år og jeg har utgifter til barnepass på dem. Jeg jobber redusert så lenge jeg kan, dvs til overgangstønaden faller bort om noen år. Etter det må jeg ut i full jobb for å forsørge meg og barna, og jeg er biomor/alene. Så det er ikke alle ekser så er så heldige at de kan være hjemme, med store el små barn. Det spørs om ikke Läkerol bare har vært "uheldig" der.

 

Men for barnas del, ja jeg synes virkelig at de to barna som er små har større rett til å beholde sin mor delvis hjemme enn de som er store. De kan hjelpe til hjemme selv... Men du får trøste deg med at ho taper på det når barna er voksne og ho ikke lengre får bidrag, for ikke å snakke om at ho ikke opparbeider seg noe pensjonspoeng og blir minstepensjonist etterhvert... ;-) Det lønner seg ikke å bare være hjemme, enten man er stemor, sambo, gift, biomor, alene etc.... I det lange løp taper man på å ikke kunne jobbe. Så i bunn og grunn lurer ho nok bare seg selv, biomor til dine stebarn. Mager trøst, men håper det får deg i bedre humør likevel... :-)

[Kreoline]

Huff nå prater jeg som om folk vet hvem jeg er, he he. Jeg er student og bor milevis unna denne problemstillingen. Jeg er singel uten barn og vil bruke litt tid på å finne ut om det å bosette seg med en mann som har barn fra før er noe lurt. Jeg sitter her å diskuterer mine hvis at, tenk om -skrekk senarioer. Barna hans vil være over SFO alder når barna våre kommer til. Da kan ikke jeg helt se at mor ikke kan jobbe litt mer enn hun gjør, ikke at jeg har noe med det. Dette stopper seg selvsagt når mor mister overgangsstønaden sin, da må hun ut i jobb, selv om hennes økonomiske situasjon ikke vil bedre seg i forhold til slik den er nå.

 

Ja, far betaler mye bidrag fordi han har en høy bidragsevne og fordi kona ikke tjener noe særlig. Alle barna går på skolen.

[Gjest]

Hvis du er student, vil du vel sikkert heller bruke utdannelsen din, selv om du får barn, lakerol? Hva med å la mannen din ta deler av fødselspermisjonen, evt være hjemme ekstra/jobbe redusert? Spesielt hvis dere får flere barn?

 

Min mann byttet jobb, startet for seg selv med eget firma, stress og kostnader i starten, men det går så det suser, jobber nå 6 timers dag, henter og bringer, tjener flesk, men setter pengene tilbake i firmaet. Og bidraget krympet dramatisk. (Hvis noen reagerer: stebarna lider ingen nød, alle store kostnader er det fortsatt far som betaler. Sykler, ski og dyre klær går i arv til våre fellesbarn).

 

Selv jobber jeg 100% ++, og tjener likevel dårligere enn mannen min. Men jeg jobber mest av faglig glede og er mindre avhengig av pengene:)

[Kreoline]

Den økonmiske situasjonen hos oss kommer til å endre seg når vi får barn. Han kommer til å slutte i en godt betallt kveldsjobb som han har nå, for å få mer tid til meg og barna vi får sammen. Jeg kommer til å jobbe fullt selv om jeg får barn, men egentlig ønsker jeg å jobbe litt redusert mens barna er små (under 3år). Mulig han kunne tenke seg å jobbe redusert, men det har jeg ikke pratet med han om. Mye greiere å diskutere hvis at/ tenk om problemstillingene mine her inne, enn med kjæresten min.

 

Du har kanskje samme jobb/utdannelse som meg, der det er helt andre ting en lønna som driver deg til jobben. Alle trenger penger for å leve, men var det penger som var drivkraften hadde man valgt et helt annet yrke.

[Gjest]

Du skrev et sted at du drømte om å få 3 barn, men måtte gi avkall på drømmen fordi han har 3 fra før.

 

Skjønner ikke hvorfor det betyr at du bare skal ha 1 barn?

 

Men det var bare en digresjon, svarte deg et annet sted her at jeg synes det virker som om du egentlig ikke ønsker å lage familien din sammen med denne mannen. Han er kanskje endel år eldre enn deg også?

 

Barseltiden kan fort bli en veldig tung tid, det er godt å kunne stole på at mannen din kommer til å være der for deg og dele byrden...(høres kanskje ille ut med "byrden", men jenta mi skreik døgnet rundt i et år og i denne perioden tålte jeg ingenting, det var bare såvidt forholdet holdt, stebarna listet seg rundt og var hensynsfulle. Det hadde aldri gått med en voldelig stesønn i huset...). Skal love deg det var en stor lettelse å komme tilbake til jobb!