Er så lei:(

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har vert sammen i snart 4år og har en sønn på 3mnd..

Vi krangler og krangler heletiden å jeg vet ikke om jeg gidder mer av dette.

Jeg er så lei av å føle meg ensom og alene. Han sitter bare der foran pcn og spiller cs:(

Ikke vil han kose, ikke vil han ha sex, ikke vil han finne på noe sammen med meg og lillegutt:( Han vil bare sitte der å spiller..

Han har hatt en litt tøff barndom der faren ikke stilte opp for han. Skjønner at det plager han, men han trenger ikke bruke det som unskyldning for alt. Jeg spurte om han kunne ta pause fra pcn i noen timer for å være sammen med meg, og da fikk jeg til svar: Du vet at jeg hadde problemer som liten, så jeg spiller for å tenke på noe annet!! Det er unskyldningen hver gang det..Jeg skjønner det at han hadde det tøfft som liten pga. at pappaen ikke var der så ofte, men det virker som at han bruker det som unskyldning......

Føler meg, så alene:( SAVNER kjærestn min jeg...

 

Har lyst til å reise bort en stund sammen med lille gutt, så han kan tenke litt over hva han har!!

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon jeg..

Takk for at du leste det:)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg skjønner godt at du savner kjæresten din, og at han bruker sin barndom for å "slippe unna" blir veldig feil. Ønsker han å være en like dårlig far for sin sønn som hans far var for han...?

Høres ut som han trenger litt hjelp.

Det finnes tilbud om gratis samlivskurs til alle nybakte foreldre. Kanskje dette hadde vært noe for dere?

 

Håper det ordner seg for dere.

 

Lykke til!

 

[Fridulf]

kjenner meg igjen. akkurat samme problemet, han sitter på pcn hele tia og kommer med den fordømte barndommen sin hver gang vi krangler. "Jeg spiller gitar for å koble av...."

 

Sånne som kjærestene våres trenger å få høre det..

 

"Veit du, at jeg har andre planer med livet mitt enn å sitte fast med en som sitter på pcn isteden for å ta seg av den nye babyen og kjæresten sin. Veit ikke om dette går lenger jeg...."

 

Da får han noe å tenke på.

[Anonym bruker]

Bra svar, Rita! Neste gang han kommer med denne unnskyldningen ville jeg ha svart at 'dette er ikke normalt. Hvis du har så store problemer med å leve i den virkelige verden får du gå til psykolog. For slik du oppfører deg nå så er du i ferd med å bli slik en far som du hadde selv, og det er ikke greit.'

Lykke til!

[Anonym bruker]

kjenner meg igjen i historien din.Var sammen med en "syndpåmegsjøl" type og fikk barn med han. han ville ikke kose med babyen pga han var opptatt hele tiden,kunne ikke ligge på samme rom som babyen pga han trengte søvn osv.da jeg spurte hvorfor han oppførte seg sånn fikk jeg at han var ikke klar til å bli pappa plutselig.da pakka jeg sakene våres og dro.so long sucker! det er ingen unnskyldning å skofte kvinne og barn pga hva han opplevde som barn, den var litt i det tynneste laget.. pappan hans er ikke far til hans barn så, litt tynn unnskyldning syns jeg

[Anonym bruker]

Takk for alle svar:)

 

Idag satt han å spillte data fra 10.00 til 20.00 for da måtte han på jobb, så slik er dagene her:/

Men probleme er at jeg er litt redd han også. Sist jeg jeg sa ifra til han om at han må snakke m noen om barndome sin, så klikka han å vi endte opp på legevakta:( Han skada ikke meg, men seg selv..

Men i morgen drar jeg og lillegutt på en ferie hos mamman min et par dager, så får vi se hvordan det går vidre..Men er ganske sikker på at dette ikke kommer til å vare.. Trist med tanke på Lillegutten min da:(

Men sier som Dr.phil: Det er bedre og komme fra et øddelagt hjem en å bo i et:)

 

Tusen takk for alle svar:)

Klem fra HI

[Gjest]

Vet hvordan det er å ende opp på lgevakta med kjæreste som har skadet seg selv... ikke noe gøy! og sånn skal det IKKE være!

Prøv å skaffe hjelp til han. Eksen min holdt på sånn, og etter en stund begynte han å la sinnet sitt gå utover meg også. Og det vil vi ikke skal skje med deg vel? =)

Lykke til. skaff ham hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg synes IKKE synd på Lillegutt hvis han drar. Unger blir også affektert av en slik dårlig energi, og det er tydelig at han begynner å komme dithen at han må foreta seg noe for å kunne delta helt og fullt i sitt eget liv.

Klem,