For 11 år siden fikk jeg ei datter

[Omoliame]

Hei.

Jeg søkte på nettet og kom over denne siden i dag. Da måtte jeg bare registrere meg for å fortelle en ting.

Grunnen til at jeg søkte meg hit, er fordi jeg i går, et par uker før min tyvende bursdag, fikk vite av min pappa at han antakelig ikke var min biologiske far. Han vil alltid være pappaen min, fordi han er glad i meg, og jeg er glad i ham. Det er den pappaen jeg alltid har kjent. Alikevel har det oppstått en sorg og et raseri i meg, først og fremst ovenfor min mor, men også generelt fordi ingen har sagt noe.

Jeg har gått på p-piller i to år nå, p-piller som ikke gies til folk med tilfeller av blodpropp og liknende i familien. Jeg tør ikke lenger gå på de i frykt for at jeg skal falle død om i morgen fordi min biologiske fars familie har en historie med blodpropp!

Til dere som sier det er like greit å vente til et eventuellt sykdomstilfelle er ute; det er ting som må forebygges!

Jeg er svært såret over at ingen noen gang har fortalt meg dette (før nå), men latt som ingenting.

I de værste tilfellene, kan jo en jente lage barn med sin biologiske far, om hun ikke vet det er ham!

Jeg kommer til å ta en dna test, for å være "føre var" i et eventuellt sykdomstilfelle.

Jeg er for øvrig heller ikke interessert i noe videre forhold til min mor, som har latt meg leve med denne løgnen.

Det er greit nok å ikke si noe til barnet når det er 2-3 år gammelt, men når barnet begynner å få mistanker, eller senest ved 15 årsalderen, er det noe barnet så absolutt bør få vite. Ellers kan det svekke all tillit, og det som værre er.

[Anonym bruker]

Nei det er sant,men en far har likevel rett til å få vite at han er far. At han har en datter der ute. Tenk på de 11 åra han har gått glipp av!!!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt noe pappa, min mor dro fra min far da jeg var 2 år og min bror på vei... vi visste ikke at han levde før for 3 år siden, og da var det en familie venn som fortalte det til meg at min far levde..

hele taket raste sammen og tårene trillet Nedover mine kinn, jeg klarte ikke å få frem et ord, jeg prøvde å ringe en gang, men han var ikke hjemme, aldri hørt noe fra han, og jeg har sluttet å tenke og drømme på at jeg en vakker dag treffer han, og at jeg vil bli hel i min sjel.. alltid følt meg alene invendig,, min mor giftet seg aldri etter far, og aldri hatt kjæreste eller, og vi prater aldri om pappa..

så det viktigste er at barna har en manns figur dem kan være glad i og som gir dem kjærlighet!!