Anonym bruker Skrevet 26. april 2007 #1 Skrevet 26. april 2007 Hei!!! Er veldig fortvilet og tenker vanvittig mye for tida;-( Har vært sammen med samboer i snart 8år nå og har to barn sammen(3 og 4,5år)!! For meg er problemene helt motsatt enn de fleste andre.... Samboer er verdens snilleste mann!! Kunne ikke bedt om en bedre far til barna mine,gjør husarbeid og gjør ALT jeg ber om... Til og med de to gangene jeg har fortalt at jeg ikke lenger var sikker på om jeg hadde de rette følelsene for han,tenkte han mer på mitt og barnas beste enn seg selv... Har gått så langt at jeg har mått flyttet for noen dager,før vi har pratet sammen. Så kommunikasjonsproblemer har vi definitivt!! De gangene jeg har tatt opp noe er det alltid de samme tingene det gjelder,og uansett hva jeg sier er han HELT ENIG,så føler aldri jeg kommer noen vei.. Blir bra en liten stund,før vi er tilbake i samme tralten;-( Sånn jeg føler det bor jeg sammen med verdens beste kompis(og det er der problemene ligger),og det er ikke sånn jeg vil ha det. Men tanken på å såre han og bli alene med mine to barn,gjør at jeg får helt angst. Han har vel aldri tvilt på sine følelser for meg og syns vi har det helt topp,når jeg sitter med en ganske annen følelse... Vi har tatt opp problemene nå for en siste gang,og jeg fortalte da at om ikke dette hjelper,så må vi vurdere forholdet på nytt. Som vanlig var han helt enig!! Var 17år da jeg ble sammen med han,så kanskje må jeg bare innse at jeg er en annen en i dag enn jeg var da. Gjør vondt å tenke på at barna mine kanskje ikke får vokse opp sammen med mamma og pappa i samme hus;-( Skjønner at det kan virke sytete når han er verdens snilleste,ja kanskje drømmemannen for noen også. Men det er slitsomt å aldri få "noe å bryne seg på",og jeg selv har blitt helt tafatt og tiltaksløs pga hans "effektivitet". Og det er ikke den jeg en gang var.. Jeg slipper liksom aldri til!!! Er ikke noe spørsmål om jeg bør bli eller gå,for det er et valg bare jeg kan ta!!! Men, er det noen som har det eller har hatt det på samme måte?? Noen som har noen råd,kanskje?? Takk for at du leste dette!!!:-)
Anonym bruker Skrevet 26. april 2007 #2 Skrevet 26. april 2007 Hei du Det her var skikkelig sprøtt!! Leste innlegget ditt nå, og det er som om jeg skulle skrivd det selv!!!! Jeg har også verdens snilleste samboer.... Men vi er ikke kjærester( sånn jeg føler det), vi er bare venner og mamma& pappa... De gangene jeg har tatt det opp med han sier han bare at han syns alt er kjempe bra...Derfor er det ekstra vanskelig å gjøre det slutt... Ikke kan jeg diskutere med han for han gir seg alltid og lar meg ha rett..... Uff... Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre... Jeg kan med handa på hjertet si at det ikke finnes kjærestefølser igjen hos meg... Er bare glad i han som far til datteren vår... Så jeg tar gjerne imot noen råd jeg også KT
Anonym bruker Skrevet 26. april 2007 #3 Skrevet 26. april 2007 Hei igjen. Det blir kanskje feil å si,men så "godt å høre" at det er flere enn meg. Misforstå meg rett;-) Har ikke så stor tro på at denne siste gangen skal bli noe bedre enn de andre,og for min del nå så er de følelsene som jeg ønsker skal være der helt borte.. Men har lovet meg seg å gjøre et siste forsøk!! Føler ingenting når han kysser meg,og ofte etter sex begynner jeg å gråte,for det er liksom "ingenting" der.... Krangle og diskutere tror jeg vi har gjort 2ganger på 8år,og ja det er forferdelig vanskelig å si at nok er nok da han syns at vi har det helt knall og ikke vil være hos andre enn meg!! Håper vi får noen råd;-) Lykke til!! HI
Anonym bruker Skrevet 26. april 2007 #4 Skrevet 26. april 2007 Jeg og har prøvd flere ganger nå, men det finnes ingen følelser... Jeg føler heller ingenting da han kysser meg.. Sex orker jeg ikke ha... Men jaggu finner han seg i det også... Hehe... Fælt å si det her kansje, men nesten så jeg håper han er utro eller noe, så det er en grunn for meg til å gjøre det slutt... Hørtes ille ut men.. Misforstå meg rett.. Nei uff.. Den kjærligheten skal ikke være lett... KT
Anonym bruker Skrevet 27. april 2007 #5 Skrevet 27. april 2007 Vi er jo rett og slett i samme forholdet vi...he,he.. Deler ofte de samme tankene som de du lufter her,og jeg føler meg sååå slem som tenker sånn!! Trodde ikke det fantes to av min samboer.... Siste gangen vi prøvde var i oktober i fjor,og nå er vi tilbake igjen;-( Hvor lenge skal man holde på da???? HI
Anonym bruker Skrevet 27. april 2007 #6 Skrevet 27. april 2007 jeg kjenner meg igjen i noe av det du sier.. da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg at kanskje du også er som meg.. jeg misliker sterkt at mannen er så og si enig i alt du sier og ikke har egne meninger. Det er skikkelig turn off.. heldigvis er ikke mannen min slik, for det hadde blitt veldig kjedelig. Hadde en type som var sånn. Han var veeldig snill mot meg og han var alltid enig i det jeg sa.. det var ikke noe "action" i forholdet og det dabbet av for meg. Så det kan jo være at du savner en mann som har egne meninger, og som kan diskutere. at man rett og slett krangler noen ganger over ting og tang.. det er alltid sunt med litt krangling i et forhold (mener nå jeg da) en annen ting.. ting blir jo kjedelige i et forhold etterhvert.. og du savner kanskje den forelskelses følelsen. jeg tror at kjærligheten går over i en dypere form etterhvert som årene går. Spenningen og sommerfuglene blir jo borte med årene. Det utvikler seg til et vennskap.. hm...vet ikke om det var noen gode råd eller tips.. skrev det som falt meg inn!! håper du finner ut av hva du føler og ønsker lykke til
Anonym bruker Skrevet 27. april 2007 #7 Skrevet 27. april 2007 Setter pris på alle tilbakemld. jeg:-) Jeg tror heller ikke at man går rundt å er forelska hele tiden,for det er ikke sånn det funker,så det forventer jeg ikke... Men ja,jeg skulle gjerne tatt en krangel en gang i ny og ned,for det mener jeg er kjempe "sunt"!! Får liksom aldri noen respons på ting jeg irriterer meg over eller jeg mener går dårlig,for han er jo bare enig,og da er det jo umulig å komme noe videre i en diskusjon eller krangel!? Jeg kjøper ikke den at det går ann å være enig i ALT,og det utvikler seg i en veldig dårlig retning da jeg stadig prøver å teste han for å se når det kommer noen reaksjoner... Har enda ikke sett den!! Takk for lykke ønskninger;-) HI
Anonym bruker Skrevet 27. april 2007 #8 Skrevet 27. april 2007 Kanskje ikke denne SNILLE samboeren vår er så snill allikevel?? Kanskje han er sammen med både meg og deg? Hehe Gruer meg nesten til senere i dag jeg.. Vi har barnefri, og han vil sååå gjerne finne på noe med meg.. Mens jeg helst vil finne på noe med noen venniner når jeg først har fri... Og midt oppi alt dette sendte svigermor mld tidligere i dag og skrev at hun var så gla for å få meg inn i familien deres... Jaaaaa, det passa jo veldig bra nå!!! Men som du sier du andre anonym.. At forelskelsen ikke varer evig, greit, men syns det er litt tidlig etter 2 år at ALLE følelser er vekk.. Han er rett og slett for kjedelig for meg!! Trenger noen som jeg kan bryne meg litt på tror jeg... Dessuten er han så stille.. Jeg er alltid full av energi, men er så synd, for etter jeg ble sammen med han har jeg liksom ikke vært meg selv med det gde humøret... KT
Nei! Ikke en til! Skrevet 30. april 2007 #9 Skrevet 30. april 2007 Hei vennen, nå har jeg lest innlegget ditt. Vi snakkes et annet sted, ok? Gode tanker fra meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå