Hvor lang avstand er FOR LANGT for helgesamvær??

[Anonym bruker]

Vi vurdere å flytte. Nå bor vi ca to timer med bil unna stebarn og har vanlig helgesamvær. Vi vet ikke hvor vi skal flytte, kommer an på jobbsituasjon osv. Men hva vil dere si er forsvarlig/hva er vanlig avstand for å opprettholde helgesamvær??

[Anonym bruker]

Jeg synest 2 timer er for langt, stakkars barn skal sitte i bilen så lenge. Flytter dere lenger bort tror jeg jeg ville stemt for å kutte ut helgesamværet og snakket om ferier og langhelger i stedet.

Det går tross alt 4 timer å hente og bringe de hver fredag og det samme hver søndag.

Det er 8 timer i bil!

[Anonym bruker]

Hun sitter 2 timer i bil på fredag og 2 timer på søndag. Dette gjelder annenhver fredag og søndag. Ja vi lurer på om det må bli feriesamvær evt langhelger om vi flytter lenger unna. Men vet ikke hva som er vanlig...

 

Uff ikke lett dette her. Men vi kan jo ikke basere livet vårt på om hvor mamma'n til barnet har tenkt å bosette seg...

[Singelmamma og banden]

Det kommer også an på barnets alder, muligheter for evt kollektiv transport, kostnader ved dette etc. Men så lenge i bil for en helg, jeg ville ikke latt det bli noe lengre i alle fall. Det er jo slitsomt for barnet også. Jeg ville nok vurdert annen form for samvær allerede ved den avstanden, med tanke på at på fredag er man ferdig på jobb etc til kl 16, og så skal man ut i bilen og kjøre to timer. Barnet er heldig om dere da er fremme til barnetv, og så et par timer senere, rett i seng. Samvær hele lørdag, pluss frem til ca middagstid på søndag før man reiser hjem. Det blir jo ikke allverden med samvær da. Klart bedre enn ikke noe, men jeg ville ikke latt avstanden bli større heller.

[Anonym bruker]

Ja, men det blir 8 timer for dere...

Når må han kjøre fredagen for å få henne hjem til barnetv... klokken 13-14? og når kommer han hjem på søndagen... en ting er sommeren, men vinteren snø og is og mørkt. uff nei, hadde ikke likt det.

men som jeg sa først 2 timer fredag og søndag høres temmelig mye ut for barnet. det andre er bare en annen ting som taler mot vanlig helgesamvær.

 

vi har snakket om å flytte også, så langt at de må med fly. det blir ikke enda, den minste er veldig ung. men da snakker vi hver skoleferie, hele ferien, bortsett fra jul, da blir det annenhver.

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Kjenner noen som bodde 3 timer fra hverandre.

De møttes på halvveien hver gang barna skulle til faren,så ble det mest mulig "rettferdig" mht kjøring for begge.

Virka som om det funka bra.

2 timer er jo ikke mye viss en bare går inn for at det skal funke bra.

[Anonym bruker]

Tja, kommer an på hvordan det kan løses med transport, barnets alder osv.

Vi bor 50 mil unna, og bruker fly.

Går helt supert.

[Anonym bruker]

Kommer an på barnets alder.

Må barnet bli kjørt?

Kan det ta buss/båt/fly alene?

 

Mine barn på 11 og 14 reiser annenhver helg alene til far med buss/ferje. Turen tar tilsammen to timer. Selv om de er store, syns de til tider dette er en belastning. Vi prøver derfor å lage langhelger, at de reiser torsdag-søndag. På denne måten får de litt igjen for reisen. Ok for skolen, så lenge skolearbeid blir gjort.

..

Hadde vi som foreldre skullekjørt de hele veien, hadde vi slitt oss ut..

[Anonym bruker]

Hi her..

 

Takk for innspill.. :-)

 

Barnet er 6 år. Før var det pappa'n som kjørte hele veien fram og tilbake så da var det 8 timer hver samværshelg. Nå møter han noen på halvveien som kjører barnet. Så nå er det 4 timer hver helg for alle parter. Barnet har kjørt denne strekningen siden h*n var 2 så det er helt vanlig. Men klart det er slitsomt- for alle... Barnet kommer hit kl 19-19.30 på fredag så da er det bare tid til kveldsmat før h*n legger seg. På søndag spiser vi middag kl 14 og så må de gjøre seg klare til å dra. For far er det en stor belastning å skulle møte sin eks eller noen fra hennes familie så ofte. Men han har til nå ønsket samvær. Helst mer enn det han har, men det har vært uaktuelt fra mor sin side. (Men det er en helt annen sak...).

 

Alt dette påvirker vår familie i stor grad. Vi ønsker jo alle at barnet skal være en del av familien. Men jeg innrømmer at en del av ønsket om å flytte kommer av at vi ønsker en mer stabil familiesituasjon. Og jeg tenker også at det kanskje blir mer stabilt for barnet om det kunne komme til oss bare i ferier og evt langhelger innimellom.

 

Jaja dette er slett ikke lett. Men håper vi en dag finner en god løsning som kan være bra for alle parter. Både mitt stebarn, våre fellesbarn, far, biomor og hennes nye familie og meg selv. Det er en stor drøm som jeg dessverre ikke ser hvordan skal kunne oppfylles med under dagens omstendigheter....

[Anonym bruker]

Det med belastning å møte moren el noen fra hennes familie skjønner jeg godt! Her er det på samme måte, men det er belastning for meg å møte barnets far etter alt som er skjedd. Jenta mi er også 6 år, og vi har nå løst det med at ho drar i ferier, pluss en uke ekstra om sommeren. Samt de langhelger som skulle passe med ekstra fridager på skolen (tot minst 4 sammenhengende dager, inkl helg) Men det er 60 mil i mellom her da. I bil hadde det blitt 8-10 timer en vei. Klart at med så sjelden samvær ville nok gutten aldri blitt en ordentlig del av din og farens familie, men det kommer jo an på hvordan løse det. Det er nesten bedre å kunne se hverandre sjeldnere og ha det hyggelig da, i stedet for å stresse bort de helgene man har.