Noen andre som er i følelsesmessig ubalanse?

[Anonym bruker]

Jeg har drømt om å gifte meg i over 2 år. Jeg har mast og mast og mast. Mange ganger har jeg vært kjeeempe trist og fortvila fordi det har tatt så lang tid. Samboer var verken klar for barn eller giftemål.

 

Helt til han fridde for 3 uker siden. Det kom som et lyn fra klar himmel. Jeg svarte (les: hulket) JAAA! Og var verdens lykkeligste.

 

2 dager etterpå begynte panikken å spre seg. Hva om han ikke er den rette? Små-desperat begynte jeg å kjenne etter OM jeg i det hele tatt har følelser for han - og selvsagt kjenner man ingenting på denne måten.

 

Jeg er 24, og vi har vært sammen i over 5 år når vi gifter oss. Møtte han da jeg var 18 - og dette er èn av grunnene til at jeg nå begynner å tvile. HERREGUD, skal jeg være sammen med samme mann fra jeg er 18 år og livet ut....?!?

 

Huff, jeg vet jeg elsker han og jeg vet at jeg kommer til å gifte meg med han. Jeg er jo ivrig etter å se etter kjoler og alt annet som har med bryllup å gjøre - men så kommer tvilen smygende. Flere ganger om dagen får jeg "panikk" og orker nesten ikke se eller ta på han..

 

Dere andre bruder; får dere aldri hetta over hva dere er i ferd med å begi dere innpå?

[Gjest]

Jeg har ikke tvilt et sekund på at han er riktig for meg, faktisk... Jo lengre tid det går, jo sikrere bli jeg. Gi det litt tid, du. Blir du ikke sikrere må du kanskje ta en tur i tenkeboksen... )

[Anonym bruker]

får ikke hetta nei, hvis du fikk det etter så lenge ønsket deg noe syns jeg det er rart... jeg har aldri vært i tvil!!

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Jeg har ikke fått kalde føtter! Bare gleder meg og synes tiden går alt for sakte, he he!

Dersom du tenker slik du gjør mye og virkelig har kalde føtter, bør kanskje vurdere om det er riktig av deg å gifte deg? Det høres ikke riktig ut i mine ører å ha det slik som du har det! Jeg for min del har ikke sett på en annen mann etter at jeg traff min tilkommede. Han sier det samme.Men jeg hadde det slik i mitt tidligere forhold. Ene dagen var det bra, den neste var jeg usikker og vi kranglet. Fant ut at det ikke er meningen at man skal ha det slikt så tidlig i et forhold (hadde bare vært sammen i 3 år), så jeg gjorde det slutt. Det er jeg veldig glad for i dag, for dette forholdet er noe helt annet. Har ikke evaluert forholdet overhdodet!

[Anonym bruker]

Niks, ikke panikk i forhold til mann, men full panikk i forhold til bryllupet. Angrer hele greia, skulle ønske vi heller hadde stukket til Paris eller noe i stedet for denne big production'en dette har blitt..

Huff!

*nervøs*

[rogaland81]

Jeg må desverre si meg enig med de andre her. Det virker litt som om det er dette du alltid har ventet på, som de fleste andre jenter sikkert gjør, uten å egentlig å tenke over om du virkelig VIL gifte deg med ham... Jeg var sammen med exen min i 3 år uten å egentlig noen gang ha vært forelsket i ham. Det er ganske sykt og skremmende hvor langt det gikk. Vi kjøpte hus og alt sammen. Plutselig gikk det opp for meg hva jeg holdt på med og gjorde det slutt, nå er jeg utrolig lykkelig forelsket i forloveden min!! Vi har vert sammen i 3 år nå og jeg får enda sånne gode nyforelsket-følelser av og til! Det er jo ikke helt den samme historien som du har, men jeg ville tenkt meg virkelig godt om før jeg giftet meg når du føler det slik du gjør!

Uansett ønsker jeg deg lykke til og håper du kommer frem til det rette! ;o)

[Anonym bruker]

Kjæresten min pleier å si at han vet hva han har, og ikke hva han får. Det sier mye, synes jeg. Tenk på det du også. Ikke gå å spekuler på hva du kunne fått, for det behøver IKKE å være noe bedre. Jeg har vært sammen med kjæresten min siden jeg var 16 år, han var 18. Nå er vi over 30. Vi har det kjempebra sammen og skal gifte oss i år. dersom du er glad i gutten din, gjør du nok det rette. Du finner nok ut av det, skal du se. Lykke til!