Endelig ny spire i magen Skrevet 26. april 2007 #1 Skrevet 26. april 2007 Min fødselshistorie... NYTT 14:53 25.04.2007 Endelig er vi hjemme igjen, og jeg har så smått begynt å komme til hektene. Føler vel at min fødsel startet den dagen vi ved en tilfeldighet oppdaget at gutten lå i seteleie. Sjokket var stort på oss alle, jm og lege inkludert! - Vi hadde jo fått beskjed om at han lå i hodeleie siden januar og at alt var klart til en normal og fin fødsel. Og jeg gledet meg til det! Men, når det ble som det ble fikk vi en dato.. Og i 10 dager fikk jeg bearbeide skuffelsen og forberede meg på det som skulle skje.. - Og jeg var kjemperolig! Nesten litt for rolig synes min samboer. SOV faktisk hele natten gjennom til den 20. april. - Og når vi stod opp og dro til sykehuset som avtalt, så var stemningen god, vi spøkte og lo, og jm på føden, som gjorde meg klar sa at vi måtte ha et usedvanlig godt forhold iom at vi klarte å spøke om alt og var så trygge. På vei inn i operasjonssalen, så fikk jeg meg en meget god latter når samboeren min kom inn i operasjonsklærne. He he.. han så ut som en lege.. en meget sexy lege i mine øyne! ;O) Vel inne så hilste jeg sikkert på 7 forskjellige leger, assistenter, jm, anestesisykepleier og anestesileger etc. Husker ingen andre enn hun som opererte meg, jm og den ene av operasjonssykepleierne (hun gråt sammen med oss når babyen kom!) Når spinalbedøvelsen var satt, DA kom nervene mine veltene over meg. Jeg ble plutselig livredd og kvalm! Fikk gitt beksjed før jeg kastet opp, og de gjorde noen grep med oksigentilførselen min før de "bandt" meg opp igjen. (De binder deg nesten fast så du ikke skal rykke til under operasjonen). Etter det tok det ikke mange sekundene fra de sa at de skulle starte til jeg kjente et enormt press på magen og Matteo skrek i sine tapre første åndedrag. Tårene rant hos både meg og pappaen, og de lot vær å tørke av gutten før de la ham inntil meg. Fikk se ham (var jo bundet så jeg kunne ikke ta på ham) i noen få sekunder før de tok ham ut og rengjorde ham. Så kom han tilbake og fikk lukte litt til på meg. - Før far, jm og Matteo dro tilbake til fødeavd. og fikk veid og målt gullet. Jeg måtte bli igjen for å sys. Det føltes ut som en evighet, men tok bare noen min. På intensivavdelingen lå jeg i 2 timer uten å se guttene mine. Og jeg maste lenge før de hadde vett på å skjønne at jeg VILLE IKKE sove før jeg hadde sett dem og holdt gullet mitt. Så endelig kom de opp og jeg fikk holde ham, og ha ham til brystet. Kanskje 2 timer for sent. - Han er ikke glad i puppen enda, og vi strever litt med det. Gir ikke opp så lett, men det er slitsomt. Godt å være hjemme, og såret gror fint. De er jammen flinke! Jeg var i dusjen allerede dagen etterpå, alene.. Fikk litt kjeft for det da.. Men jeg klarte det! Nå gleder jeg meg til å bli enda bedre kjent med gutten og å komme i normal rytme. Seier & Glede og Matteo [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:02 25.04.2007 Gratulerer så mye med det lille gullet! Høres ut som du hadde en fin opplevelse med KS og at det var god stemning under fødsel! Synes du er sprek som kommer deg så raskt i dusjen også! Vi gleder oss veldig til å se dere på neste treff Beste ønsker fra oss Millapril og Erica [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:09 25.04.2007 Hei, Så flott å lese din historie om da lille matteo kom til verden. Ser ut til at du kommer deg bra. Ta det med ro og kos deg med lillegutt. Så ses vi snart på treff. Lykkebarn og Mathilde [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:17 25.04.2007 Så fint at du hadde en fin fødselsopplevelse med ks og at du kommer deg bra etterpå. Kos deg masse med lille matteo! Gratulerer så mye igjen!!!!! aprilsmurfen 1dg på overtid [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:23 25.04.2007 Åh gratulerer igjen, herregud jeg gjør jo ikke annet enn å grine for tiden :-) Høres ut som en fin opplevelse, godt å høre at dere alle har det bra. Ikke la deg stresse med ammingen, det er vel vanlig at de strever litt mer etter keisersnitt, er det ikke? Er sikker på at dere får det til, og gjør dere ikke det så er ikke det noen krise heller. Klarer oss fint med flaske vi ;-) Lykke til og kos dere masse, hvil kroppen og la mannen din fikse ting! Store klemmer fra oss :-) Sanasol & lille Mia [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:24 25.04.2007 Gratulerer så mye med prinsen!! Må være rart å ikke ha han hos deg rett etter fødselen. Husker jeg var superbekymret når de tok Camilla med for å måle og veie :-) Og da hadde vi jo hatt henne hos oss alene i 2 timer allerede. Men det er jo klart annerledes når det er KS, skjønner godt at du maste på dem for å få se gullet ditt ja. Gleder oss til å hilse på Matteo! samsyn og lille Camilla [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 16:42 25.04.2007 Gratulerer nok en gang! Så fint å lese historien din! Høres jo ut som om det gikk greitt, og at du kommer deg fint. Det er bra! Tror de fleste av oss har slitt med ammingen. Så du er ikke alene om det. Tror det er viktig at man ikke blir stresset i hvert fall. Det ble nemlig jeg et par ganger, og da ble utdrivingsrefleksen enda tregere:-) Lykke til med bekjenskapet og ammingen;-) Gleder meg til å hilse på den lille! Tussi og Maja [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 17:28 25.04.2007 Gratulerer så mye med den vesle prinsen!! Håper det går bedre med ammingen, men det er vel slikt som ofte går seg til. Fint at du virker å komme deg bra etter keisersnittet. Det virker som om det er tyngre for kroppen en vanlig fødsel. Gleder meg til å se dere begge på neste treff Rødtopp75 og vesle Josefine [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 17:38 25.04.2007 Hipp hipp hurra, så fikk du endelig hilse på prinsen din! Jeg skjønner fryktelig godt at du ikke klarte å slappe av før du fikk se lille gutten din..... de burde jo forstå såpass. Godt at alt er bare bra med dere. Gleder oss masse til å hilse på Matteo Klem Endelig spire i magen og Benedicte.... ( som hadde store øyne på data`n når vi så på bilder av prinsen din) Endelig spire i magen [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 17:57 25.04.2007 Ohh, gratulerer så mye med det lille gullet. Jeg klarer heller ikke å holde tårene tilbake, skulle jo tro at jeg hadde klart å roe hormonene litt etter nesten 4 mnd:) Så flott at alt gikk så bra og at dere har kommet dere hjem. Pupp er ikke så enkelt, det har jo flere av oss erfart. Ta tiden til hjelp, om han tar pupp eller flaske så blir han uansett verdens beste Matteo og du verdens beste Matteomamma:) Det viktigste er at dere koser dere og nyter tiden sammen. Sebastian gleder seg veldig til å få treffe den nye kompisen sin:) Store klemmer til deg og Matteo fra oss! Bellen&Sebastian NYTT 14:53 25.04.2007 Endelig er vi hjemme igjen, og jeg har så smått begynt å komme til hektene. Føler vel at min fødsel startet den dagen vi ved en tilfeldighet oppdaget at gutten lå i seteleie. Sjokket var stort på oss alle, jm og lege inkludert! - Vi hadde jo fått beskjed om at han lå i hodeleie siden januar og at alt var klart til en normal og fin fødsel. Og jeg gledet meg til det! Men, når det ble som det ble fikk vi en dato.. Og i 10 dager fikk jeg bearbeide skuffelsen og forberede meg på det som skulle skje.. - Og jeg var kjemperolig! Nesten litt for rolig synes min samboer. SOV faktisk hele natten gjennom til den 20. april. - Og når vi stod opp og dro til sykehuset som avtalt, så var stemningen god, vi spøkte og lo, og jm på føden, som gjorde meg klar sa at vi måtte ha et usedvanlig godt forhold iom at vi klarte å spøke om alt og var så trygge. På vei inn i operasjonssalen, så fikk jeg meg en meget god latter når samboeren min kom inn i operasjonsklærne. He he.. han så ut som en lege.. en meget sexy lege i mine øyne! ;O) Vel inne så hilste jeg sikkert på 7 forskjellige leger, assistenter, jm, anestesisykepleier og anestesileger etc. Husker ingen andre enn hun som opererte meg, jm og den ene av operasjonssykepleierne (hun gråt sammen med oss når babyen kom!) Når spinalbedøvelsen var satt, DA kom nervene mine veltene over meg. Jeg ble plutselig livredd og kvalm! Fikk gitt beksjed før jeg kastet opp, og de gjorde noen grep med oksigentilførselen min før de "bandt" meg opp igjen. (De binder deg nesten fast så du ikke skal rykke til under operasjonen). Etter det tok det ikke mange sekundene fra de sa at de skulle starte til jeg kjente et enormt press på magen og Matteo skrek i sine tapre første åndedrag. Tårene rant hos både meg og pappaen, og de lot vær å tørke av gutten før de la ham inntil meg. Fikk se ham (var jo bundet så jeg kunne ikke ta på ham) i noen få sekunder før de tok ham ut og rengjorde ham. Så kom han tilbake og fikk lukte litt til på meg. - Før far, jm og Matteo dro tilbake til fødeavd. og fikk veid og målt gullet. Jeg måtte bli igjen for å sys. Det føltes ut som en evighet, men tok bare noen min. På intensivavdelingen lå jeg i 2 timer uten å se guttene mine. Og jeg maste lenge før de hadde vett på å skjønne at jeg VILLE IKKE sove før jeg hadde sett dem og holdt gullet mitt. Så endelig kom de opp og jeg fikk holde ham, og ha ham til brystet. Kanskje 2 timer for sent. - Han er ikke glad i puppen enda, og vi strever litt med det. Gir ikke opp så lett, men det er slitsomt. Godt å være hjemme, og såret gror fint. De er jammen flinke! Jeg var i dusjen allerede dagen etterpå, alene.. Fikk litt kjeft for det da.. Men jeg klarte det! Nå gleder jeg meg til å bli enda bedre kjent med gutten og å komme i normal rytme. Seier & Glede og Matteo [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:02 25.04.2007 Gratulerer så mye med det lille gullet! Høres ut som du hadde en fin opplevelse med KS og at det var god stemning under fødsel! Synes du er sprek som kommer deg så raskt i dusjen også! Vi gleder oss veldig til å se dere på neste treff Beste ønsker fra oss Millapril og Erica [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:09 25.04.2007 Hei, Så flott å lese din historie om da lille matteo kom til verden. Ser ut til at du kommer deg bra. Ta det med ro og kos deg med lillegutt. Så ses vi snart på treff. Lykkebarn og Mathilde [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:17 25.04.2007 Så fint at du hadde en fin fødselsopplevelse med ks og at du kommer deg bra etterpå. Kos deg masse med lille matteo! Gratulerer så mye igjen!!!!! aprilsmurfen 1dg på overtid [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:23 25.04.2007 Åh gratulerer igjen, herregud jeg gjør jo ikke annet enn å grine for tiden :-) Høres ut som en fin opplevelse, godt å høre at dere alle har det bra. Ikke la deg stresse med ammingen, det er vel vanlig at de strever litt mer etter keisersnitt, er det ikke? Er sikker på at dere får det til, og gjør dere ikke det så er ikke det noen krise heller. Klarer oss fint med flaske vi ;-) Lykke til og kos dere masse, hvil kroppen og la mannen din fikse ting! Store klemmer fra oss :-) Sanasol & lille Mia [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 15:24 25.04.2007 Gratulerer så mye med prinsen!! Må være rart å ikke ha han hos deg rett etter fødselen. Husker jeg var superbekymret når de tok Camilla med for å måle og veie :-) Og da hadde vi jo hatt henne hos oss alene i 2 timer allerede. Men det er jo klart annerledes når det er KS, skjønner godt at du maste på dem for å få se gullet ditt ja. Gleder oss til å hilse på Matteo! samsyn og lille Camilla [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 16:42 25.04.2007 Gratulerer nok en gang! Så fint å lese historien din! Høres jo ut som om det gikk greitt, og at du kommer deg fint. Det er bra! Tror de fleste av oss har slitt med ammingen. Så du er ikke alene om det. Tror det er viktig at man ikke blir stresset i hvert fall. Det ble nemlig jeg et par ganger, og da ble utdrivingsrefleksen enda tregere:-) Lykke til med bekjenskapet og ammingen;-) Gleder meg til å hilse på den lille! Tussi og Maja [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 17:28 25.04.2007 Gratulerer så mye med den vesle prinsen!! Håper det går bedre med ammingen, men det er vel slikt som ofte går seg til. Fint at du virker å komme deg bra etter keisersnittet. Det virker som om det er tyngre for kroppen en vanlig fødsel. Gleder meg til å se dere begge på neste treff Rødtopp75 og vesle Josefine [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 17:38 25.04.2007 Hipp hipp hurra, så fikk du endelig hilse på prinsen din! Jeg skjønner fryktelig godt at du ikke klarte å slappe av før du fikk se lille gutten din..... de burde jo forstå såpass. Godt at alt er bare bra med dere. Gleder oss masse til å hilse på Matteo Klem Endelig spire i magen og Benedicte.... ( som hadde store øyne på data`n når vi så på bilder av prinsen din) Endelig spire i magen [svar på dette innlegget] Sv: Min fødselshistorie... NYTT 17:57 25.04.2007 Ohh, gratulerer så mye med det lille gullet. Jeg klarer heller ikke å holde tårene tilbake, skulle jo tro at jeg hadde klart å roe hormonene litt etter nesten 4 mnd:) Så flott at alt gikk så bra og at dere har kommet dere hjem. Pupp er ikke så enkelt, det har jo flere av oss erfart. Ta tiden til hjelp, om han tar pupp eller flaske så blir han uansett verdens beste Matteo og du verdens beste Matteomamma:) Det viktigste er at dere koser dere og nyter tiden sammen. Sebastian gleder seg veldig til å få treffe den nye kompisen sin:) Store klemmer til deg og Matteo fra oss! Bellen&Sebastian
heiamagen Skrevet 26. april 2007 #2 Skrevet 26. april 2007 Hei og velkommen hjem! Satt her og skrev et kjempelangt innlegg men så kom jeg borti den forp... musa (på pc-en) og så ble alt borte. Tror jeg må skrive et ordentlig innlegg senere jeg, ...argh. Ikke kommer jeg inn på mailen min om dagen heller. Ammestreik og pc-streik.. Ville bare si at her sliter vi også med amming, foreløpig rekord er tre ganger på rad før vi han igjen nektet puppen og vi måtte frem med flaska. Ting går bedre og bedre med puppen, men synes ikke det er helkrise om det blir flaskebarn etterhvert heller. Selv om resten av verden tydeligvis synes det er fyfy (les jordmødre og andre mødre). Bare så synd det er så slitsomt å måtte pumpe hele tiden, vil jo helst beholde melken så lenge som mulig. Tar jo litt ekstra tid når man først skal pumpe, så mate og så sterilisere. Går bra så lenge man er to om det. Ta tiden til hjelp du og finn ut av det selv. Ikke la deg stresse av alle velmenende råd...Jeg har måttet si nei til masse besøk, det blir for stress for oss å ha besøk i mattidene, da blir puppeforsøkene fort litt halvhjertet. Lykke til
Tussi og Maja Skrevet 26. april 2007 #3 Skrevet 26. april 2007 Du må ikke bry deg om hva andre måtte mene og si om amming kasr. De som evt måtte ha noe imot flaskebarn vet ikke hva de snakker om! Dessuten tror jeg folk flest ikke mener det er så fyfy, men at man som mor kanskje føler/tror de mener det. (Man er jo litt overfølsom og kanskje litt paranoid også i tiden etter en fødsel:-) Men stå på, synes du er flink som pumper og ikke gir deg!
Lykkebarn og Mathilde Skrevet 26. april 2007 #4 Skrevet 26. april 2007 Hei, Så flott å lese din historie om da lille matteo kom til verden. Ser ut til at du kommer deg bra. Ta det med ro og kos deg med lillegutt. Så ses vi snart på treff.
Två små trollungar Skrevet 27. april 2007 #5 Skrevet 27. april 2007 Så artig å lese fødselshistorien din! Høres jo ut som at det gikk greit med KS hvis du var på beina og dusjet alene allerede neste dag! Nå får du bare kose deg med lille Matteo! Kasr; som sagt lenger opp, ikke bry deg om hva andre synes om amming. det viktigste er jo at du og Nore har det bra! Og blir det bare stress med ammingen er det kanskje bedre med flaske! Gratulerer til deg også!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå