Hjelp!!

[Anonym bruker]

Samboer/forloveden min har ett barn fra ett tidligere forhold. Og saken er at hun drive å tørne foran hver eneste helg, og truer med diverse ting.

Under hele svangerskapet (er i uke 31) er det hun og ei anna tøtte som har vært det store fokuset.. er sliten og trøtt og ofte lei meg.. og når ikke jeg har det bra, har vel ikke lillingen i magen det heler.

Tøtte nr to er ho han har barn #2 med. En kjerring som er steinetullat!! Han liker ikke å si at ungen er hans, og vil heller ikke ha noe med den ungen å gjøre.

En liten historie om det med barn #2: Jenta gikk rundt å pratet om at hun var steril, til noen sa hun at hun brukte p-piller, til andre igjen at hun brukte mini-piller og til forloveden min at hun brukte p-plaster. Ikke nok med det, så gikk hun rundt å pratet om at de to var kjærester, noe som han hadde sagt klart i fra kom aldri til skje. Og han var bare hos henne i fylla. Plutselig ble hun gravid, og han får ikke vite det før 3 uke før ungen blir født (hun ble født 1 1/2 for tidlig). Og hun sa at hun ikke hadde vist at hun var gravid før da (7 mnd). Noen som er veldig vanskelig å tro.

Så ca 2 mnd etter at ungen hennes ble født ble vi to i lag, og da klikka det helt for henne. Hun ringt og skrevet minst en millioner meldinger siden da. Hun presser inn hjem hos hans foreldre, søsken og hele pakka, selvom foreldran ikke vil ha ho der. Men en av søstrene til min kjærest er veldig god venn med ho, så hun driver å presser ho inn over alt! Hun har vært hjemme hos foreldran mine å bråket, og ringt folk rundt omkring å pratet bare shitprat om meg, og til og med vært på arbeidsplassen min å snakket shit. Hun fikk vite at jeg vi har forlovet, gikk det helt sjalabais på ho, og verre ble hun bare. Og når hun fikk vite at jeg er gravid, tørna hun bare mer. Hun prater enda om de to er kjærester, at han ikke ville ha unge med meg. At jeg ventet til jeg var 3 mnd'r på før jeg fortalte han, så liksom han ikke kunne tvinge meg til å ta abort. Det er rene selv biografi hun går rundt å prater. Forloveden min har prøvd å si i fra til ho at han ikke vil ha noe med henne å gjøre, og ikke med ungen. Det nytter å gjøre det hun gjør. Men hun nekter å skjønne det. Og alt det han han sagt til henne, sier hun at han har sagt til meg. Ting bynne å ble ganske så slitsomt. Jeg er sliten, trøtt og oppgitt. Hele svangerskapet mitt har gått til å bruke krefter på disse to gærningan. Den ene truer med ungen, ringer å kjefter og kommer med falske anklager. Selvom det er blitt sagt til henne at det ikke nytter! Og den andre driver med terror, skrive masse shit mld og presser inn over ALT hvor enn vi befinner oss! Er nær på å gi opp, men prøver virkelig mitt beste å henge i.

Alt er et rene helvete!! Og ting er ikke som ventent! Lille nurket kjenner sikkert at jeg ikke har det bra. Og jeg har heller ikke så ofte til lillingen, selvom jeg ofte tenker på det. Ligger ofte å gråter, finner ikke ord og føler meg helt knust inni meg. Vil bare bort her i fra, til ett liv hvor jeg vet jeg kan gi ett godt liv til den lille!

Jeg vet ikke mitt arme råd lenger..

Kjære, er det noen der ute som har noen gode råd å gi?

[Anonym bruker]

Vet at historien er ganske lang, men kan ikke noen hjelpe meg? Jeg trenger virkelig det!

[Anonym bruker]

Først har han fått dna test på ungen så han er sikker på at den er hans?

Det er nok det første jeg ville gjort hvis sitvasjonen er som den er.

Viser det seg at ungen ikke er hans vil jo det forandre sitvasjonen en del.

Og da bør han politianmelde henne slik at hun verken kan kontakte eller komme i nærheten av deg eller han.

Å drive terror er jo ulovlig i alle former.

 

Er barnet hans så må han jo ta ansvar for barnet, moren er totalt sprø ja men det er ikke barnet sin skyld da. Vil bli tøft nok å voke opp med en slik mor om ikke faren vil ha noe med det å gjøre.........

 

Det er en vanskelig sitvasjon du er i men ikke gi opp da har jo hun vunnet da.

Og dukker hun opp hos foreldrene dine igjen så få dem til å ringe politiet.

Jeg ville karnsje ta kontakt med barnevernet for hun ser ut til å ha psykiske problemer og problemer med å forholde seg til hva som er virkelighet og fantasi.

Og da er det tydlig at hun trenger hjelp, for både seg og barnet sitt skyld.

Samboern din bør prate så lite med henne som mulig annet en hva som har med barnet å gjøre. Slik at hun ikke får flere løgner å spre.

Og Dere bør jo ta en alvorlig prat med søstern hans da hvis hun hjelper denne damen å presse seg på familie og venner.

 

Håper ting ordner seg ordner dere.

 

[Anonym bruker]

Nei, han har nok ikke det. Men jenta likner på han. Skal ta en prat med han om dette.

 

Til og begynne med ville vi jo begge to ha kontakt med lillingen, men hun ville jo ha han for seg selv. Vi prøvde å og prøvde å komme fram med forslag, men det nytta ikke. Hun ble bare verre og verre, og ille nok til at han ikke lenger vil ha noe med ungen å gjøre. Har prøvd å si til han at ungen er uskyldig, og at jeg støtter han unnsett, men han har bestemt seg.

 

Prøver mitt beste å ikke å gi opp, men jeg sliter virkelig. Det er jo press fra alle kanter. Det har jeg sagt til foreldran min at det skal dem gjøre. For hun har absolutt ingenting å hente her. Du er ikke den første som sier at hun kanskje har det. Det er helt umulig, som sagt, å prate med henne. Og sier man noe til henne vrir og vrenge hun på alt. Søster hans tar hennes parti, og krangler med foreldra hans om dem sier at dem ikke vil ha hun i huset demmes. Ho spøre dama og søstra med sprang jo etter han (bokstavligtalt) med ungen i arman, å prøvde å presse ungen på han. Og de oppsøkte oss mens vi var på besøk hos noen.

 

Håper også virkelig det, har pågått i over ett år for lenge. Og det er ikke lenge før kreperer!

[Anonym bruker]

Be om hjelp fra politiet og det snarest.Selv om han skulle være far til barnet så kan man få forbud mot at hun nærmer seg dere.Ikke vent forlenge med dette.Skaff dere en advokat og sørg for at dere har alle hold dekket.Søstra hans høres utrolig barnslig ut så henne hadde jeg kutta ut og oversett hadde jeg vært deg(noe jeg ikke er).

 

Skaff deg hjelp mot denne terrorn og anmeld henne for Ærekrenkelse.Dette har gått for langt!!!!!!!!

 

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Så lenge hun har satt han som far og ingen ting er motbevist kan hun ikke nekte han å ha med ungen å gjøre heller. Samvær uten henne hvis ungen er så gammel som året. Han burde finne ut om det er hans barn og hvis det er så ta kontakt med rette instanser og pass på at han får den tiden han skal med barnet. Da får hun mindre å bråke om, og hun kan ikke bruke ungen som press middel på samme måte.

Og foreldrene hans har full rett til å bestemme om de vil ha henne i huset sitt eller ikke, de må bare stå på sitt. det er demmes hus ikke søsteren hans.

Presser hun seg inn hos dem når de ikke vil ha henne der og nekter å gå, kan de kontakte politi for å få henne kastet ut. Bare for at hun er mor til barnebarnet dems betyr ikke at hun har lov å tvinge seg på dem.

 

Foresten bare for at barnet ligner på samboern din er ikke 100% sikkert at hun er hans barn.

Bare DNA test vil gi sikkert svar.

 

[Anonym bruker]

Hei, frøken

 

Høres ut som du har hendene fulle.

Men dette syntes jeg faktisk du ikke skal finne deg i.

 

Ta en prat med forloveden din først.Fortell han at dette ikke kan pågå lengre.

Legg en plan sammen med han på hvordan dere kan rydde opp

 

Forslag :

DNA test

Bestemme dere for om dere skal ha kontakt med barnet eller ikke

Politiet i forhold til å sperre telefonen mot trakkasering og brev til henne fra politiet

Han bør snakke med søsteren og fortelle henne i klartekst at dette ikke går an.At hun faktisk bør kutte kontakten med hun andre.

Ikke ta kontakt eller svare på henvendelser fra henne.Eller at dere henvender dere til henne etter at dere har gitt beskjed om hvordan dere vil ha det

Fortelle familien hva dere ønsker

Stå på hva dere mener

 

Begynne å nyte resten av ditt svangerskap i fellesskap

 

Uansett må du distansere deg fra dette kvinne mennesket, slik at det ikke ødelegger din hverdag mens du går gravid.

 

Håper dette kan hjelpe.

Sliter selv med x-en til min samboer, men det er en tur i parken iforhold til dette.Min sambo setter ned foten og forteller henne i klartekst hvor skapet skal stå.Hun blir dritsur, men hva så !

 

Lykke til , kjære deg !

[Anonym bruker]

Vi har måttet flytte fra der hvor er i fra pga ho her dama, til en plass over 30. mil unna for å sleppe at hun dukker opp over alt. Vi fant ut i jula at det er nok best. Men likevel føler jeg at det ikke langt unna nok.

Og når vi skal "hjem" må vi ringe å forsikre oss tusen gang om at hun ikke er i bygda.

Vi kan ikke la ho eldste pia (5 i nov) være alene med søstra. Hun driver å manipulere ungen, og forteller henne ting hun ikke trenger å vite, og får lille pia til å bæse og sutre med oss ang. ho andre kjerringa og ungen. Ikke nok med det, så har søstra og ho sprøe dama alliert seg med mora til lille pia. Så dermed har hun også bynt med å true med ungen, og å fortelle henne ting. Truer med at vi ikke får se henne om ikke ting går hennes vei. Ikke at hun har sagt det direkte, men hvergang det går i mot hennes vilje så sier hun at vi ikke får treffe henne. Og hun truer med å fortelle til ungen at pappa ikke bryr seg om henne og vil ikke ha henne.

Så ja, det er press fra alle kanter.

 

Skal snakke med han om det du sier! Hadde vært bra om hun ikke kunne ha tatt kontakt eller kommen nær oss.

 

Tusen takk for gode råd!

[Anonym bruker]

DNA hadde kanskje ikke vært så dumt. Men, verst av alt så har hun klart å ødelegge sånn at han ikke lenger vil ha noe med ungen gjøre.. Har prøvd å snakke med han ang. barnet, men som sagt så har han bestemt seg. Før ville hun ikke vise ungen, og nu driver hun å presser ungen på han. Hun dukket opp i ett privat bursdags selskap med ungen og søstra, bare for å være jævlig. Og det er folk hun ikke kjenner engang. Hun dukket opp i jula hjemme hos han med ungen og søstra. Når vi var på besøk dukka de opp der og sprang etter han og eldste pia med ungen, for å tvinge ungen på han. Eldste pia hyl skrek, mens søstra og ho sprøe dama kjefta og bjeffa som to unga. Vi måtte rett og slett rømme fra bygda.

 

Nei, faktisk så gjør dem ikke det. Ikke når hun søstra kommer dit. Hun tror hun er dronningen selv, og hun har rett til å gjøre hva hun vil.

Søstra kjefter og kaller foreldre for hva hun vil, med fremmede til stede om dem sier henne noe i mot. Og dem er såpassa snill at de lar det gå. Og når hun sprøe dama har oppdaget dette så gjenger hun med søstra og rævsleiker henne, så hun kan bare dukke opp hjemme hos dem når hun vil.

[Anonym bruker]

Hendene fulle er mildt sagt.

Det er nu jeg virkelig har bynt å kjenne at dette klare jeg ikke mer, så først nu jeg har bynt å si i fra at dette finner jeg meg ikke lenger i.

 

Tusen takk for gode råd, trenger virkelig det!

Vi prøvde å ringe oppratøren hans, men det var umulig å sperre nr hennes. Ente måtte vi alle ink.anrop og det ikke ann å sperre om mld. Så vi kom ikke langt med det, men kanskje det går ann om politiet ber om det.

Han har prøvd å snakke med søstra, men det er så om å snakke med en vegg, Hun gjør det stikk motsatte, selvom han har spurt pent.

Det har aldri vært vi som har tatt kontakt med henne, og vi har ikke svart på henvendelser fra henne siden jul..men til ingen nytte, hun skriver likvel masse mld og finner på andre måter hun kan drive terror på. Familien vet kossen situasjonen er og hva vi vil og mener, men alle de på hannes side er så spake. "De kan ikke gjøre noe".

 

Prøver å nyte, men det er så vanskelig. Og jeg har så dårlig samvittighet ovenfor lillingen når jeg ikke kan gi den ett godt liv når den er inni meg. Selvom jeg prøver, så tapper de kreftene mine og suger opp energien min.

 

Han har bynt å si i fra til eks dama (mor til eldste pia). Hun blir rasende og angriper meg hver eneste gang.Og truer med å gjøre masse ting. Hele kroppen roper etter en ordentlig god nattssøvn og litt ro og fred i hverdagen. Det er bare ca 2 mnd igjen til den nye ankommer.

 

Tusen takk:)

[Anonym bruker]

Må bare rett litt på meg selv:

~Vi prøvde å ringe oppratøren hans, men det var umulig å sperre nr hennes. Enten måtte han sperre alle ink.anrop og det gikk ikke ann å sperre mld.

Sånn, nu ble det vel rett.