Hemmeligheten til mer energi...?

[Propellmamma til 2]

Noen som kjenner den?

Jeg har arbeidstid til kl 18 (som stort sett blir kl 19) og de siste timene på jobb sliter jeg forferdelig. Jeg er svimmel, smerter i korsryggen og det er tungt å puste - føler ikke jeg får i meg nok luft, på en måte, så jeg blir gående å sukke og trekke pusten dypt hele tiden. Kroppen verker.

 

Synes det er altfor tidlig å sykemelde meg noe, men har dere noen råd for hvordan jeg skal komme meg lettere gjennom dagene? Får legge til at jeg jobber i et veldig hektisk og stressende miljø hvor det er vanskelig å få presset inn lunsj (har aldri hatt mer enn 10 min lunsjpause).

 

Skulle jo hatt energi til forebyggende trening på kveldene da jeg var veldig plaget med bekkenløsning i forrige svangerskap, men etter jobb er jeg utslitt og tvinger meg selv til å gjøre husarbeid, lage middag og leke med datteren min. Skal også fullføre utdanningen min på kveldstid og i helgene.

 

Ikke ute etter sympati, altså, bare gode råd - vil så gjerne jobbe fullt noen måneder til!

[Fabelaktiv]

trur du kanskje bare skal innrømme at du må ha redusert arbeid eller i det minste få det tilrettelagt for "tilstanden" din.. å holde ut lengst mulig høres dumt ut for meg.. Jeg mener at er man frisk så jobber man, er man ikke så jobber man ikke. Blir man sliten så får man redusere eller omdirigere.

Snakk med lederen din og med legen din og finn ut hvordan de kan holde deg i jobb lengst mulig

[Solskinnsjenta]

Har du noen som kan hjelpe deg med husarbeid, slik at du får litt avlastning der?

Kan du ev senke kravene til hvordan det ser ut rundt deg?

 

Er enig i svaret over meg at du bør snakke med arbeidsleder om tilrettelegging. Det er ikke bra å slite seg helt ut mens man er gravid.

 

Hvor langt er du på vei?

 

De som røyker på arbeidsplassen din, rekker de å ta seg røykepauser?

Hvis de gjør det, rekker du å sette deg med beina høyt i 5 min her og der! De bør ihvertfall ikke klare å ha mer pause enn deg i løpet av en dag!

[Gjest]

Det første jeg tenkte å si var Herregud, skjerp deg! Det er klart du skal jobbe redusert! Det er uforsvarlig av deg å ikke ta kroppens signaler på alvor!

Men jeg må vel nyansere meg litt... ;-)

Selv har jeg rolig kontorarbeide og en jente på 2 år, og har vært 20% sykmeldt det meste av tiden, er nå i uke 21. Har ikke det minste dårlig samvittighet for det. Jentungen krever sitt, og jeg merker at lunta og tålmodigheten er helt håpløs de dagene jeg ikke har fått hvilt nok. Det hører med til historien at faren min er syk og at det har tatt på energien, samt at jeg tar et fag på siden jeg må sette av litt tid til. Legen min og jordmoren har ikke sagt noe på at jeg sier jeg trenger å sove og må slippe å stresse. Det kan ikke være sånn at det kun er jobben som skal få glede av deg, mens familien og babyen får "restene".

Lykke til med det du bestemmer deg for.

[rød]

Nesten som jeg skulle spurt deg Jeg jobber 10 t 18 som kokk med mye stress hvor du av og til må være på 3 steder på en gang, og folk vil ikke vente! Jobber 80% - 3 dg i uka og annenhver helg.

Har og en gutt på 2 1/2 og to store hunder som krever sitt. I tillegg har vi et husprosjekt på gang, vi renoverer et hus, så min samboer er først på jobb så holder han på i huset utover kvelden.

 

Nå bor vi hos svigers kjelleren og deler kjøkken, så jeg slipper unna noe husarbeide, men savner å ha mitt eget. Der kan det være rotete mens her føler jeg at jeg må rydde og holde orden hele tiden. Dårlig plass til det meste.

 

Denne uken gikk jeg ned til 50% stilling.Er deprimert og sliten. På jobb bruker jeg opp all energien jeg har og er sur og trøtt når jeg kommer hjem. De fridagene jeg hadde, hadde jeg mer enn nok med meg selv, så oppmerksomheten min mot Teodor ble liten.

Angrer ikke på at jeg gikk ned selv om det var tidlig. Holder nok lenger ut i jobben fremover også om ikke det skulle oppaså noen konplikasjoner.

At min svigerfar var ombord i båten utenfor Chile som brant har også tæret på, ikke rart så full av hormoner jeg er nå. Gikk bra med han men det var ikke gøy. De på jobben sier: Ja men det gikk jo bra med han! Vel det er jo så men jeg er preget av det likavell!

 

Så ikke slit deg ut, gå heller tidligere ned i stilling så holder du ut lenger.

[Line_78]

Har du noen mulighet til å ta en pause fra/utsette utdanningen du tar kanskje? Så får du litt mer tid. Kanskje noen i familie/vennekrets kan sitte barnevakt noen timer i helgene så du får slappet av + trent da? Og det med å komme igang med treningen kan faktisk gi litt mer energi, selv om det er et ork å komme seg i gang.

 

Viktig at du tar vare på deg selv nå. Og som flere sier; arbeidsgiver skal sørge for å legge tilrette i den grad det er mulig.

[Propellmamma til 2]

Tror jeg får begynne med å snakke med sjefen... Er bare 17 uker på vei, så jeg føler det er litt tidlig å bli så utslitt.

 

Det er forresten ingen som røyker på jobben, og ingen som tar seg flere pauser enn meg. Miljøet er bare sånn.

 

Skolen kan jeg ikke utsette, må fullføre før sommeren da jeg har utsatt før pga huskjøp og oppussing.

 

Men jeg får vel bare rett og slett kreve at de krever mindre av meg en periode. Færre kundemøter om dagen, og kanskje slippe de siste møtene som fører til overtid. Hjelper ikke det, får jeg vel bare bite i det sure eplet og redusere litt. Er jo enig i det dere skriver, vil bare ikke være den "sutrete gravide" på jobb, hvis dere skjønner hva jeg mener.