Gravid og livredd..

[Anonym bruker]

jeg er gravid i 4 uke.. jeg er livredd... faren sier nemmelig at han kan være der for barne vertfall til barnet er 5 å så kansje stikker han. jeg har fortalt han at da kan han likså godt bare glemme å vere pappa...

jeg står mellom valget abort å beholde. det er så vanskelig, jeg vil ha barn. men er så ung. er redd jeg ikke skal klare å passe på barnet mitt alene.

tenk om jeg blir verdens verste mor... som bare ligger å gråter på sofaen pga barne faren...

 

noen andre som har hatt d slik?? noen alene foreldre i trondheim som kan fortelle meg hvordan det er..?

[så var vi 4]

Gratulerer med baby i magen

 

Du klarer nok helt sikkert å ta vare på den nye babyen, og det er veldig få som blir en dårlig mamma. Og hvis barnefaren ser sånn på det har du det nok bedre uten han uansett.

 

Abort er et valg du må ta ut i fra dine ønsker og ikke hva andre mener, selv om det er vanskelig.

 

Håper du finner frem til en løsning som passer inn i ditt liv

 

Er alenemamma, men ikke fra Trondheim, så kan dessverre ikke hjelpe deg med det.

[Anonym bruker]

Hei, en vanskelig situasjon du er i. Ei venninne av meg hadde det på samme måten, bare at hun visste at hun kom til å bli alene om ansvaret helt fra begynnelsen. Hun valgte å beholde barnet fordi hun i alle år har ønsket seg en familie og barn, selv om dette ikke ble akkurat slik hun hadde tenkt seg.

HUSK: Det er DU som sitter igjen med gevinsten!! (det var det jordmora sa til venninna mi).

Har du venner og familie, kan du helt sikkert få støtte og hjelp derfra. Hvis ikke så skal det være hjelp å få fra barnevern/sosialkontor (avlastning).

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Selv om alt virker kaotisk nå så er det fullt mulig:)

Du kan kontakte din lokale helsestasjon (ikke legekontor) og få god hjelp der. De informerer deg om rettighetene din ang økonomisk støtte, forhold til barnefaren osv. Du kan også komme i kontakt med andre i samme situasjon.

 

Dette klarer du!

Synd barnefaren er så umoden, men han har sikkert familie som vil vite at de har et barnebarn på vei og som vil hjelpe.

Hva er liksom det verste som kan skje?

[Bægge dætern]

dette er ingen lett situasjon.

tenk deg nøye om, å få barn vil forandre livet ditt for alltid............på godt - og vondt.

å være ung og alene gjør ikke saken enklere. ja- det er leit å ta abort, og ja man elsker barnet sitt uansett. men ennå er du så kort på vei at du har et valg.

ønsker du deg barn nå?

kan du stå inne for en eventuell abort?

du er ung og vil sannsynligvis kunne få barn siden, når du føler deg moden for det.

selv har jeg en abort for 7 år siden og ett barn på ett år. jeg var veldig bestemt på å ta abort, det var ingen dramatiske omstendigheter, det passet rett og slett ikke med barn. jeg bestemte meg for at det var min rett å avgjøre om dette livet skulle få leve siden det kom til å være helt avhengig av meg. jeg ville gi barnet det beste og det kunne jeg ikke slik situasjonen var ergo "sparte" jeg meg selv og barnet for en uønsket situasjon. javisst var det egoistisk, men et så viktig valg som å være forelder resten av livet må være egoistisk fundamentert mener jeg. tenk nøye gjennom dette og alle sidene ved det. det er et valg for resten av livet og det er viktig at du kan leve med det du gjør. når du har bestemt deg, ikke la andres følelser påvirke deg. dette har ingen andre noe med.

 

lykke til : )

 

[Anonym bruker]

Hei

Jeg føler med deg, det er ikke lett for deg nå.

Vil bare oppmuntre og fortelle deg at jeg selv ble gravid som 18 åring.Det barnet er nå 18 år og jeg har fått en liten baby.....

Jeg har vært aleine med det første barnet fra han var liten og jeg er så glad og stolt over ham i dag. Vil bare oppmuntre deg til å stå fast som mor, det lønner seg og du kommer til å bli stolt i fremtiden!Barnet gir deg så mange gleder og så mye kjærlighet at det overskygger den vanskelige barnefaren.Tiden går og du kommer til å få en ny mann etterhvert dersom barnefaren stikker!!!

[Anonym bruker]

Hvor gammel/ung er du?

 

Jeg valgte å beholde mitt barn selv om jeg visste at jeg skulle bli alenemor, da var jeg 23 år. Det føltes veldig tidlig å bli mamma, men det har selvsagt gått kjempebra.

Du må vurdere ut i fra din egen situasjon, hvor gammel du er, har du familie som kan hjelpe deg og hvordan dette passer inn i fremtiden din.

 

Det går helt sikkert bra med både deg og babyen om du velger å beholde, men spesiellt viss du er veldig ung, har du lov å tenke på deg selv og din egen fremtid.

 

Alternativ Abort er en fin kilde for informasjon om hvilke rettigheter og muligheter du har som alenemor. De har helt sikkert kontor i din by.

 

Lykke til med det rette valget for deg!

[Anonym bruker]

jeg er 19 blir 20 i sommer. jeg tror barnefaren vil vere der de første årene. og der er nok stor sjangse for at han blir der resten også.. men der er alltid ett men...

 

jeg har foreldre som vil støtte meg uansett hva som skjer... eneste jeg er redd for er at jeg ikke skulle ha penger nok til å passe barnet mitt, og dessuten så kjenner jeg ingen fra trondheim som er unge mødre. jeg studerer ikke så jeg kjenner ikke så mange.... redd for å føle meg alene..

[Anonym bruker]

Du får overgangsstønad som aleine mor de tre første årene og hjelp /stønad til utdanning+ bidrag fra pappa om han ikke bor sammen med deg da, og barnetrygda.Du får også denne kontantstøtten som alle får dersom ungen ikke går i barnehage.

Det er ingen problem å sørge for et barn økonomisk i dagens Norge og er barnepappaen inn i bildet og iallfall støtter litt økonomisk + besteforeldrene så går det utrolig bra!Jeg var aleine mor for to med 1 års mellomrom bare og det var økonomisk som å ha tvillinger, måtte ha to ting av alt liksom.Men det gikk det også!!!!

Lykke til!

[Gjest]

Du kommer til å bli en kjempefin mamma for barnet ditt!

Bare vent, som tiden i svangerskapet går, du kommer til å oppleve følelser du ikke hadde trodd kunne finnes

 

Syns ikke at barnefar hører noe særlig ut jeg... Når han sier sånt, har nesten du og barnet det bedre uten han! Men kanskje han tar til vettet, gi han litt tid, er sikkert veldig skremmende for han... Men det er ikke noen unnskyldning altså!

Du vil aldri angre på at du beholdt barnet ditt, men en abort vil du alltid angre på....

 

Jeg har samboer, men vet at jeg hadde klart meg veldig fint alene sammen med min sønn, hvis forholdet ikke hadde fungert. Det hadde ikke vært noe vanskelig valg å velge bort sambo. For ingenting er viktigere enn min sønn!

 

Husk, du er aldri alene! Du har barnet ditt, først i magen, så sammen med deg, og sammen kan dere slå verden

[mammaentiltrulte]

Husk, du er aldri alene! Du har barnet ditt, først i magen, så sammen med deg, og sammen kan dere slå verden

juni*stjerne og Teodor

 

 

Signerer denne junistjerne. var så godt sagt. du er aldri alene.

 

Må få forsikig gå gratulere deg med lille spiren i magen. er så synd du skal føle det sånn denne tiden som d bare skal glede deg. Hvis du ønsker deg denne babyen syntes jeg du skal gjennomføre dette. det praktiske løser seg av seg selv. her var ingen ting klart for at vi skulle få små. men kom på plass litt etter litt. hvis du har foreldre som støtter deg så benytt deg av det og støtt deg til dem. de vil helst sikkert hjelpe deg. og så er det svangerskapskurs for de som blir alene med omsorgen, er i hertfall her, kan du jo høre med legen din om. kan være lurt å melde seg på noe slikt så kan du møte andre i samme sitauasjon.

 

eller så er det eget alenemødre forum her inne kan jo høe litt der,mange som har masse erfaringer å dele med deg.

 

Lykke til, du kommer uansett til å ta det riktige valget

[Frk. frustrert med alle de små]

forstår at det ikke er lett, men fælt å velge abort fordi far bare vil være tilstede til barnet er fem. Hvordan kan tidsavgrense sånne ting? Da kjenner han evt barnet så godt at han ikke klarer å stikke som du sier. På en annen side så kan det jo være at han stikker før.

Jeg tror ikke du blir verdens verste mor. Når barnet kommer vil du kanskje føle en intens kjærlighet og beskyttelsestrang til barnet, det ligger naturlig for oss mennesker. jeg var også ung når jeg fikk min første, og jeg tror ikke det er avgjørende for om du er en god mor eller ikke....snarere tvert i mot.

[Gjest]

Gratulerer med spiren i magen:)

 

Må først si: For en drittsekk av en sambo du har! Tenk å si noe sånt når dere venter et barn sammen! Huff, jeg får helt vondt av deg.

 

Jeg tror absolutt du klarer morsrollen:) Det er en rolle man glir inn i når barnet kommer til verden. Alle føler seg som dårlige mødre en gang i blandt vil jeg tro, men det er fordi vi elsker barna våre så innmari høyt:) Skjønner valget ditt er vanskelig, jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort i din situasjon.

 

Håper du finner ut av det. Lykke til:)

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Stikk innom ung og gravid på bim eller ung mor here på dib...er ingen anonymknapp der, men du er nok helt anonym der likevel. Er selv 20 og venter andremann...er ikke sammen med faren, men vi bor sammen så jeg er ikke alenemor heller.

 

 

[Meg og mine to skjønne jenter]

Når du sa at du var ung, så tenkte jeg at du var kjempe ung. liksom 16-17 eller noe. Jeg har en venninne som fikk en unge før fylte 19 år, da ungen var nærmere 3-4 år ble hun kjent med en kjempekar, og de har holdt sammen siden da, hun er nå 34 år og har også barn sammen, Denne pappaen fungerer også som far for hun første, selv om hun har egen far, som visstnok også var en drittsekk. vært innom fengsel og sånt.

 

Du må være sterk og tøff når du skal velge hva du vil gjøre, uansett hva du gjør, må du leve med konsekvensene. Men du kan klare deg, både økonomisk og ikke minst også i forhold til et nytt forhld. Det er ganske mange der ut som vil være sammen med deg fordi de elsker deg, og bryr seg ikke om du har barn fra før. De vil elske barnet ditt som sitt......