hvorfor er det slik at "alle" tenker..

[Gjest]

når man skriver om biomødre, at de ikke gidder kjøpe saker til barna.. så er det med en gang, at alenemødre har dårlig råd... ikke alle biomødre som er alenemødre... men det virker som om de fleste tror det... hvorfor da? er de fleste kvinner som har barn alene med barna...?

[Kreoline]

Jeg tror folk lettere tror at biomor er alenemor, fordi kvinner bruker ofte lenger tid på å finne seg en ny livsledsager. Mange kvinner har ikke tid eller overskudd til å finne en ny mann når hun blir sittende alene med ansvar for barna. Men å gå utfra at alle biomødre er alenemødre som man så lett tenker, er selvsagt tull.

[Travelmor]

Tror du har et poeng her Läkerol. Når jeg tenker på alle de jeg kjenner som har opplevd samværsbrudd med barn inne i bildet, så har de fleste pappaene funnet seg nye partnere før mammaene.

Det er også helt klart flere pappaer som har fått nye barn enn mammaer i min bekjentsskapskrets. Det stemmer forresten godt med statistikken.

Men mammaer finner seg også heldigvis nye kjærester og livsledsagere om de vil og er tålmodig nok.

Det er kanskje litt vanskeligere siden mammaer ofte har barna boende hos seg. Dessuten tror jeg mange menn er mer obs på de utfordringer det innebærer å involvere seg i forhold med kvinner som har barn.

 

Tror du/dere ikke at menn lar mer logikken styre fremfor følelser, og sier nei til kvinner med barn før de blir for involvert til å kunne trekke seg ut?

[Kreoline]

Ved samlivsbrudd så er det fortsatt slik at mor har daglig omsorg og far har helgesamvær, selvom mye har endret seg. Kjæresten min har 3 barn fra før og synest egenlig at det var nok. Nå ønsker han seg 1 barn jeg ønsker 2, slik at han får barn han har mulighet til å følge opp i hverdagen. Jeg hadde ikke involvert meg dersom han hadde hatt daglig omsorg for barna, for jeg vet at jeg ikke har overskudd til 5 barn på heltid. Når en mann blir sammen med en mor som har den daglige omsorgen blir han mer en reservepappa som ser barna oftere enn faren til barna gjør. Man får ikke sammen relasjonen til barna som stemor dersom man bare ser barna annenhver helg.

 

Man må tenke igjennom flere ganger som mann å skulle involvere seg med en alenemor, fordi barnet er en del av familien i mye større grad enn hos en helgepappa, slik at man må påregne at barnet alltid er der og må behandles 100% likt med barn som mor skulle få senere med sin nye mann.

 

 

[Scorpiogi]

ikke helt enig der.. Stemødre engasjerer seg (som oftest) på en helt annen måte en stefedre gjør. Kvinnen i huset er som oftest omsorgsperson og den med alle planer, husker tall/datoer, klær, mat osv. Enten det er bio eller stemor. Som oftest skriver jeg...

Så selv om barnet er bare annenhver helg er det mulig for stemor å ha en helt spesiell god relasjon.

[Heldige meg:-)]

Jeg synes hele begrepet 'alenemor' er litt misvisende jeg. I et foreldrepar er det alltid bare en mor og en far. Stefedre og mødre er en bonus. Men når far bor mindre enn en halvtimes biltur alene, og han vil stille opp NÅR det måtte være - er hun da i prinsippet alene? Får hun seg en annen mann en barnas far, så er hun fremdeles alene som mor.. Jeg synes hele begrepet er teit. Det går kun an å kalle en forelder alenemor eller alenefar dersom den andre forelderen ikke stiller opp. I vårt tilfelle vil gjerne far være mest mulig sammen med ungene, men mor nekter. For den nektingen får hun eks offentlige stønader som alenemor.

 

Må si jeg synes det er ganske teit.

[Kreoline]

Ja, man er ikke alenemor den dagen man får en samboer, da har man noen å dele den dagelige omsorgen med. Hvor mener du grensen for å kalle seg alenemor? Jeg synest at en mor trygt kan kalle seg alenemor, når mannen har barna kun annenhver helg og i ferier, men det er noen som er helt alene og ingen som kommer å ser til ungene noen gang.

 

Det er trist med de mødrene som nekter delt omsorg p.g.a økonomiske stønader. Men disse stønadene varer vel ikke evig, så det er nok mulig å få en ordning om en stund, eller?

[Hannemor]

De fleste innstanser som jobber med barn anbefaler ikke delt omsorg. Dette er en ordning som er laget for å tilfredstille foreldre, ikke barna. Og skal en slik ordning fungere må foreldrene bo i samme område og ha 100% fungerende samarbeid. Og hvordan ville de fleste stemødre likt at mannen deres faktisk måtte hele tiden forholde seg til sin x, og legge rammer for barna sammen med henne? Noen få får dette til.

 

Jeg har ikke alltid vært alene med mine barn, men da var vi en familie på 7 stk, og 8 i en periode. Da har man uansett ikke flust med penger, men masse kjærlighet. Og barna må ting etter behov, og hva som må betales ellers.

 

Alenemor er en dårlig beskrivelse, for barna har da bare en mor. så om man er gift med faren så er man fremdeles alenemor.

 

Og så om den med daglig omsorg alltid har dårlig råd, eller alltid er alene. Nei ikke alltid alene, men ikke sikkert ho/han bare kan forsyne seg av samboer sine penger. Kan være den samboeren ikke ønsker å forsørge en annen manns barn. Og da vil fremdeles ho/han ha dårlig råd. For alle ekstra stønader blir borte om man er samboer i mer enn 12 av de siste 18 mnd. Og stat og trygd regner faktisk samboeren for far/mor til barnet. Også på søknader om utvidet sykdomsfravær for barna, og på ligningen. Urettferdig for barnas egentlige far/mor, og også for den som er samboer med far/mor.

[Travelmor]

Jeg har selv brukt begrepet: "helt aleneforsørger" i forbindelse med jobb, og da ment de som var alene om omsorgen hele døgnet. Ikke noe samvær eller avlastningsmuligheter. Veldig tung situasjon å være i egentlig. En gruppe man hører lite om. De roper ikke så høyt kanskje.

Enig med deg at en voksen som lever alene med barn minus annenhver helg, eller normalt samvær, kan kalles aleneforsørger(mor/far).

 

Det er et hav av forskjell på å være der og å være to voksne i husholdningen. Men selvsagt det er ikke alle som går inn i forhold med aleneforsørgere som er med på å dekke det barnet koster. Husker med skrekk og gru ei som var student med en nokså rik samboer. Ho sleit for å få råd til vintertøy. Han sponsa ikke hennes unge som alt hadde en far, som burde betale det ungen kosta.

 

Man får det nok enklest både som far og mor etter skilsmisse om man finner seg nye partnere som er litt romslige på dette med økonomi. Det er også en kjempefordel den dagen familien blir større og det kommer nye barn.

 

Tror at flere og flere går mot delt omsorg ved samlivsbrudd. Det krever mye av foreldrene. Synes at de som får det til er superflinke!

Mødre vil vel også få det lettere i sitt liv om de deler på omsorgen med barnas far. De vil få mer tid til seg selv og sikkert bedre økonomi, for da må de jobbe. Så blir det kanskje lettere å finne seg en ny partner, for de som ønsker det:-)

[Kreoline]

Ja, jeg vet om en nær slektning som ikke bare 1, men 2 ganger greide å få seg samboer som ikke en gang betale for det man selv koster eller det barnet man har sammen. Hun var alenemor med 3-4 unger og hadde eget hus, der hun lot samboere få flytte inn uten å bidra noe særlig. Hun måtte krangle hver måned for å få penger for mat som han spiste. Hvordan hun i alle dager fant seg i dette to ganger er et mysterium jeg ikke har funnet ut av.

 

Det minste man kan forlange er at mannen betaler halvparten av de faste utgiftene. Men som du sier, det blir nok enklere om man finner seg en samboer som er litt rausere.

 

Jeg leste på en annen nettside om ei som hadde bodd med en mann som fikk henne til å trekke ut av handlelista ting som kun barna hennes spiste for så å dele regningen etterpå. Dette er jo selvsagt tragikomisk og jeg fikk meg en god latter.

[Travelmor]

Det må være utrolig slitsomt å gå gjennom handlelister. Da er det vel nummeret før man må ansette noen fra et regnskapsbyrå.. slike mennesker egner seg vel best alene slik at de uforstyrret kan vokte lommeboken sin:-)

[ana baroma]

Vet du hva? Dette stemmer faktisk ikke! Det er gjort en eneste undersøkelse(i Norge så vidt jeg vet) på dette med delt omsorg, og så lenge man er venner, samarbeider bra og bor nært, så er det ingen fare for de aller fleste unger å ha delt omsorg. Det anbefales ikke for barn under tre år, men det er en annen sak. Det kommer sikkert flere studer av dette senere, men vikitgheten av å ha like mye tid sammen med begge foreldrene var faktisk en ting disse respondentene trakk fram som en god ting.

 

Forøvrig er det mange "alenemødre" som roper høyt om hvor lite avlastning og hjelp de får, men som har en far til barna som omtrent ikke får et sekund mer med samvær enn hun vil. Hvorfor det er det jo så klart mange grunner til. Sjalusi, penger osv. Og selv om hun er alenemor, så er hun fortsatt ikke heltaleneiheleverden i mine øyne. Jeg hører stort sett aldri en mann rope høyt om de samme tingene, og jeg kjenner faktisk opptil flere menn som er alenefedre.

 

Og det med å trekke inn stemødre som et problem i delt omsorg synes jeg er direkte dumt. Har man barn fra før må man uansett ha kontakt med exen i åresvis, og man er rogramforpliktet til å møtes i ulike sammenhenger. De aller fleste takler dette helt greit, men det er nok mange ytterpunkter som samles her inne.

 

Når man blir samboer med noen, så har man et år på seg å finne ut av dette med økonomi, og uansett, så får man jo noen til å dele husleie, strøm, renovasjon osv med, så da er det jo feil om man skal ha ekstra trygdeordninger fordi man har et barn fra før! Og bidraget forsvinner jo ikke!