Anonym bruker Skrevet 25. april 2007 #1 Skrevet 25. april 2007 Da jeg gikk gravid tenkte jeg, han kommer til å bry seg bare han ser magen..men nei Da jeg fikk mage tenkte jeg, han kommer til å bry seg når han får se ungen.... men nei Da gutten var nyfødt tenkte jeg, bare gutten blir litt større slik at det er lettere å få kontakt, da vil han bry seg....men nei Nå er gutten 1 år og han bryr seg fremdeles ikke... hvor lenge skal en sitte der å vente på at ting skal bli bedre.. illusjonen falmer å fremtiden ser dyster ut.. Avtaler er skrivd men ikke overholdt.... alltid en unskyldning og alltid noe som er viktigere.. Han har sett ungen til kameraten mer enn har sett sin egen sønn... og sitter da forran meg og skryter av dette barnet..(jeg blir kvalm, men jeg kan ikke bli sur for da er det jo jeg som er sær) Hvordan kan et menneske med samvittighet oppføre seg slik. Selv da barnet er alvorlig syk kommer han ikke... å henge med kompisen er viktigere.. Det var jo ikke sånn det skulle bli.. Noen ganger synes jeg at hverdangen er veldig tung. Er ikke lett å sitte inne hver eneste kveld alene, dag ut og dag inn.. skulle ønske det skjedde en forandring snart. Har lyst å ha noen å dele ting med, men hvor skal jeg møte han.. det er jo ikke akkurt som om de leverer på døra....hehe(måtte jeg le litt) Når jeg leser andre sine historier her inne skjønner jeg i hvertfall at jeg ikke er alene og det gir en liten trøst(ikke at jeg ønsker andre noe vondt altså)men det er greit å vite at en ikke er alene.. Men selv om ting virker veldig mørkt i kveld kommer jeg til å våkne opp til verdens varmeste smil i morgen, for igjennom all prøvelsen er det stor glede i det lille barnet jeg har. Og kunne jeg valgt på nytt, ville jeg gjort akkurat det samme.. Hilsen en som tenker for mye om dagen...
Anonym bruker Skrevet 25. april 2007 #2 Skrevet 25. april 2007 Ikke samme historien, men noe likt... barnet er 1 år, og biologisk far har ikke sett annet enn bilder jeg har sendt. Nekter farskap, unnlater å svare på henvendelser fra tk og flyttet utenlands. Umulig å få gjort noe før han kommer inn igjen i landet. Det var ikke sånn det skulle bli, nei!! Angående menn: de kan dukke opp på døren!! Det gjorde min nye samboer!! De dukker opp når man minst venter det!!! (hadde TOTALT gitt opp menn)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå