61-modell Skrevet 25. april 2007 #1 Skrevet 25. april 2007 Hæ? Min smboer kommer hjem og sier han er sliten. Det vet vi fra før, han er jo workaholic. Når jeg kommenterer at det er jeg som tar snuppeluren om natten, og at det er andre (jobbrelaterte) ting som ødelegger svnen, så sier han at jeg tar babyens side mot han (???) Hæ??? Og så jeg som helst ville kose med han i kveld. Skjøner ingen ting jeg. Altså, det er jeg som ammer ca. kl. 12, 2 og 6, eller det kan være 2, 5 eller sånn ca. 2-3 ganger hver natt. Hun har så mye motstand mot nattavvennig, og jeg har ikke krefter rett og slett. Frem med puppen og så sovne hvis jeg er heldig. Han klaget over at vi ikke har vært ute til middag hele denne tiden (10 mnd.) mens jeg ser det slik at han ikke så ofte orket å gjøre noe før babyen ble født heller. nå sa jeg at babyn er en gave, vi blir alle gamle og sal dø, og da er det en gave å skape nytt liv. Så sa han, at de på din datter (8.kl.) vi vet ikke hva som skal bli av henne. Hun får dårlige karakterer. Vel, hun har ikke akkurat anstrengt seg, men er gjennomstnitts, noe ikke mor akkurat liker, er selv lektor og har undervist i ungdomsskolen. Men hun fikk da 4/5 på siste norskprøve. Så sitter jeg liksom og forsvarer meg. Han sa at jeg mente det var slik et livets under å få den nye babyen, mens min 13-åring liksom ikke gjør dte helt store for tiden. Dette er merkelig å høre, sa jeg til han, og lanskje vi skulle foreta kolektivt selvmord, slik som i Waco Texas. Nå er jeg litt i villrede, er han sprø blitt? Jeg trenger da en mann som vil ha meg/oss, og ikke en som forhører meg og kritiserer meg. Jeg gjør da ikke så mye galt, vil han ikke ha oss, da får han jo bare dra sin kos, mangs som gjør det. Jeg får vel legge meg inn på baby-rommet i natt, så får han være alene, det er visst det han vil, virker det som. Skjønner ikke noe jeg. hvorfor vil han ha et forhold om det gjør han ulykkelig, k\han kan da være "ungkar" og spellemann om det er tingen.
61-modell Skrevet 25. april 2007 Forfatter #2 Skrevet 25. april 2007 det irriterer meg så veldig at jeg er så dårlig til å treffe tastaturet. Skriver lynraskt, med tankene, og det blir så masse feil.
Reveenka Skrevet 26. april 2007 #3 Skrevet 26. april 2007 Høres ut som om dere sliter en del. Kanskje dere snakker forbi hverandre? I tillegg har dere nylig fått en baby, og det er jo en sånn ting som ofte setter forholdet på prøve. Kan du ikke høre om dere kanskje kan ta en samtale med familivernkontor(heter det det...?) eller lignende. Av og til er det sånn at man kanskje ikke skal fortsette å bo sammen - men da må man forsøke å få det til å funke først, før man bestemmer seg. Tror kommunikasjon er nøkkelen her. Håper dere får det til! c",)
♥Snulder Skrevet 26. april 2007 #4 Skrevet 26. april 2007 Uff... høres ut som dere har kommet inn i ett spor hvor anklager og irritasjon mot hverandre er ledende! Slikt er så lett å gjøre når man er sliten og skuffet osv... Pluss at det er kjempevanskelig å snu!!! Men prøv...før det er for sent!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå