angrer litt på mine samtaler om dåp

[Anonym bruker]

Når jeg nå begynner å se hvem vi har snakket med dåp om, så ser jeg at vi må invitere ganske mange... Selv den aller aller nærmeste familie på middag blir 33!! Vi har flere søsken hver med egne barn. Flere eldre er også i live.

Og til kaffen, blir det ytteligere 15.. Vet ikke om jeg synes at 48 er så særlig. For mange egentlig. Rekker ikke snakke med alle.

 

Jeg må jo ikke invitere alle jeg har snakket med dåp om, for de er ikke invitert enda..men jeg tror kanskje de føler seg invitert.. Noen andre som kjenner seg igjen?

 

Vil være anonym nå siden flere fra omgangskretsen kan gjenkjenne brukernavnet.

[solfrøken-♂♂♂]

Forriga gang var vi 30 til snitter og 35 til kaffe. Syntes det ble litt mye den gang så til sommeren skal vi tynne ut litt. Flere i fam vi ikke har noen som helst kontakt med lenger, så de er luka ut. I tillegg til noen venner, så denne gang dropper vi kaffegjester. Har kun familie + faddere til koltbord.

Hvis alle skulle komme av de vi planlegger å invitere blir vi ca 25 med stort og smått...

[Mia_I]

Vi satser på å blir rundt 15 - nærmeste familie pluss faddere. Skal ha mat hjemme så har ikke plass til så mange. Tenker også at det skal være en hyggelig sammenkomst også for oss - ikke bare stress. Så prøver å begrense antallet. Synes ikke man skal være forpliktet til å invitere alle man har snakket med dåpen om! Da kan man jo ikke diskutere det men noen utenfor familien, omtrent.

[Anonym bruker]

Nei, det er sant det. For de jeg har mest omgang med de tar opp dåp som tema og da så flyter praten knapt om annet. Men jeg er svært bevisst på å legge samtalene på nivå slik at jeg ikke involverer de jeg snakker med for mye i detaljplaner osv.

 

Jeg synes antall voksne va greit ved siste feiring-men det va antallet barn som vippet meg litt av pinnen. Lokalet vi vil velge er ikke så alt for stort med tanke på barns boltreplass. Men vi får se. Dåp blir det uansett. Jeg bare undres på hvor mange man burde be..

 

Mvh HI

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Kjenne meg igjen, men eg kan rett å slett ikke kutte noen ut, d blir for vanskeli.

Vi må uannsett leie et lokal siden familien min er ganske diger, og barnefaren har også en ganske stor familie.

Også kommer jo 6 faddere, og mine nærmeste venner, og hans nærmeste venner.

Hvis barnefaren og eg hadde hvert ilag så hadde vi sikkert bare hatt nærmeste familie.

Men nå har d seg slik at vennene mine har støttet meg igjennom hele graviditetn når d gjelder både sorger og gleder.

D e de som har stilt opp for meg, og da blir d egentli bare natulig at de skal være me i dåpen.

Føler nesten at de fortjener d mer en barnefaren, trist å si d, men sånn e d.

[Anonym bruker]

Takk:) og jeg kjenner meg igjen i deg. For de som jeg har kontakt med tar opp dåpsemnet og vil gjerne snakke om kjoler og blomster osv. Jeg gleder meg selv til dåpsplanleggingen og ser de gjerne kan bidra da de har helt utrolige ideer og engasjement. De har også vært støttende og lyttende om svangerskapet også... så jeg takker for innlegget ditt, mini keiko. Du har fått meg til å se litt annerledes på saken.

...vi blir nok 48 (for inviterer jeg venner, inviterer jeg også familien deres med mann og barn)-så får vi håpe jeg er i storform med masse energi og får hilst på alle gjestene mine.

Takk for alle svar fra dere over:)

 

klem fra HI