Anonym bruker Skrevet 24. april 2007 #1 Skrevet 24. april 2007 Et lite barn Et lite barn med lyse krøller og øyne som hver bevegelse følger. Hun vil ikke smile, hun vil ikke le for hun har ingen grunn til det. Hun sitter der alltid på samme sted men ingen har tid til å kikke ned. Alle har sett, de vet hvem hun er men ingen vet hvorfor hun sitter der. Med triste øyne følger hun med på alle de som ikke vil se. Det stikker i hjertet når jeg kommer hjem og jeg vet med meg selv, jeg er en av dem. Det er varmt i luften og ennå sommer men alt blir kaldt når vinteren kommer. Månedene går, men ingen vil se hva som nå er i ferd med å skje. Når jula kommer er alle glad de fleste blir bedre mennesker da. Jeg løper ut, huset er rent, bare for å se: Jeg kommer for sent. På himmelen har en stjerne falt denne natten er det fryktelig kaldt Hun er endelig blitt lagt til hvile dette lille barnet jeg aldri så smile Fra dikt.no
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå