Endelig hjemme

[Anonym bruker]

Da har jeg endelig fått hjem min lille Sofie. Hun kom i uke 33 og ble tatt med keisersnitt. Dagene vi var på sykehuset var grusomme. Jeg hadde tatt keisersnitt, og formen var derfor ikke bra. Det tok 3 dager før jeg i det hele tatt fikk se henne naken. Og i de første døgnene så jeg henne kanskje totalt i halv time. Hvor er morsfølelsen min??? Og samvittigheten min? Det er faktisk noen pleiere som kjenner datteren min bedre enn meg selv! Hva slags mor er jeg?? Vi har trots alt hvert veldig heldige. Sofie er en veldig sterk og moden jente. Hun var en og halv uke på sykehuset, og nå er vi hjemme på permisjon. Men morsfølelsen min er ikke kommet helt ennå.... Er det noe galt med meg, eller er det noen som kjenner seg igjen?

[Mamma 10 uker på forskudd]

Aller først - gratulerer så masse med lille Sofie

 

Det du beskriver er vel ganske typisk for alle oss som har født prematurt. Morsfølelsen tar veldig lang tid før den kommer, drømmen om å få babyen på brystet for første gang blir snudd på hodet, og plutselig må du forholde deg til leger, sykepleiere og masse apparater som pleier babyen din.

 

Alt er veldig normalt - og det vil gå seg til. Jeg tror jenta mi var over 6 mnd før jeg for første gang kjente morsfølelsen langt inn i hjerterota. Hadde nok et morsinstinkt før dette, men hadde ikke kjent denne kjærligheten som stikker i kroppen tidligere.

Etterhvert vil du lære jenta di og kjenne, og hun vil finne større ro og trygghet hos deg enn hos noen andre pleiere. Det er bare spørs om å ta tiden til hjelp

 

Og når ting føles tungt og vanskelig, følelsene tar overhånd, ja, da skriver du et innlegg her

Masse lykke til med lille jenta di

 

[Gjest]

Jeg har følt akkurat det samme, følte meg rett og slett som en dårlig mor. MEN en god nyhet. nå er jenta mi 9 mnd og en real mamma dalt. hehe. Så den følelsen kommer nok etter vært. Er vist en periode får oss men prematurt barn. Det vill nok forandre seg etter vært.

 

Lykke til med lille Sofie!

 

Masse trøste klemmer