Hvor skal jeg sette grensen? ang. min søte lille klatremus..

[Anonym bruker]

Jenta mi på 16 mnd vil klatre over alt, men jeg blir smånervøs av det minste. Hun vil gjerne klatre opp på krakken vi har på badet og speile seg i speilet. Men jeg bare ser for meg at hun faller ned. Hun går ikke skikkelig ennå, men klatre skal hun!

Skal jeg la henne få lov å klatre på krakker?? Hun prøver seg på tripp trappstolen også, men der er det klart nei!

Takk for svar.

[winneboo]

Jenta mi er også en klatremus. Plutselig her en dag så satt hun i vogna si. Å det er en ganske stor og høy vogn. Hun klatrer stadig opp i den men hun er så forsiktig når hun går ned at jeg ikke nekter henne det. Hun liker også å klatre oppi stresslessen å stå å hoppe men da går jeg ikke fra henne, bare ser for meg henne seile ned i bakken å slå hodet i bordkanten.

Så jeg lar henne klatre ja, men der jeg ser at hun kan skade seg stygt så står jeg bak å passer på. Kanskje litt hønemor, men har ikke lyst til å la henne få en hjernerystelse vis jeg kan unngå det. Syns ikke hun er moden nok til å stå på alle stoler alene å hoppe helt ennå. Men hun får lov å klatre så mye hun vil, men da står jeg bak

[lifa og Eline]

Eline er 14mnd. men har gått i 4 mnd. så hun har en god kontroll egentlig på kroppen sin, hun også klatrer på det meste.

Prøver å ikke nekte henne det, men passer på når hun holder på i de litt "farligere" klatresituasjonene. som feks. når hun klatrer opp i stresslesse.

Håper bare hun klarer å holde seg unna å klatre i bokhyllene det er det store marerittet mitt.

[trollmamma]

Prøv å nekt minst mulig.

Det går stort sett alltid bra )

Klatremus får utrulig god motorikk. Litt knall og fall må til for å lære seg kor eins eigne begrensinger går.

 

Dersom du er nervøs, er det lett for å overføre det til barnet.

Men det er klart du skal passe på, slike klatremus barn krever enorm insats fra foreldrenes side.

La henne klatre opp i tripp trappen når ho skal opp der og når det paser deg, når den ikkje er i bruk/du ikkje kan passe på, ja så legg den på golvet.

 

La ho styre på samtidig som du passer på. Å hemme dei, gjer dei berre "ulykkelege." Er jo det kjekkaste dei veit å klatre. Dersom dei får lov å prøve seg fram sjølve, så tar det ikkje så lang tid før dei kjenner sine eigne begrensinger og du kan slappe meir av.

[Anonym bruker]

Takk for svar dere

 

Faktisk idag så lot jeg henne klatre på krakken på badet og vips så datt hun ned. Hun tok seg for og gråt ikke en skvett en gang. Rett opp igjen på krakken.

Skal slutte å være hønemor og la henne få klatre litt og utforske litt og sette sine egne begrensninger. Takk for svar, spes. du siste :-)

HI