Gå til innhold

Det va`kke min skyld!


Anbefalte innlegg

Skrevet

At utgangsdøra ikke var låst selv om jeg trodde at den var det. For jeg hadde nemlig gjort det, men noen hadde kommet inn etter meg og glemt å låse igjen! Og dermed så gikk jeg en tur på do...med døra oppe som vanlig.... mens 5 åringen lå febersyk på sofaen, som forøvrig noen andre enn jeg har smittet ham med. Og da det ble litt roligere enn vanlig fra Leah, så trodde jo jeg at hun satt inne hos syk storebror.... Men det gjorde hun ikke nei... for hun hadde gått ut av den døra som noen andre enn meg hadde glemt å låse, og var laaaangt nedi bakken noen få meter unna buss-holdeplassen og storveien og alt det farlige.... I bare rosa skinntøfler og en smokk.....vesle tutta mi.....hjelp...tenk om jeg ikke hadde blitt ferdig på do akkurat da....!!!!! Jeg skal aldri gå på do mer..... ihvertfall ikke uten å ta med vesla og tviholde på ho....;=)

 

(Takk for god lærdom om ikke-skyld Karomamma!!! Den trengte jeg jammen med i dag!!!!! );=)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så godt at det gikk bra!!!!

Og bare så jeg må si det, det var jeg som gnålte så masse om at vi ikke skulle tenke skyld og skam;-))) Til det kjedsommelige, men med glimt i øyet altså;-) Og Karomamma hun er ikke oppvokst med skyld og skam hun - heldige Karomamma! For det tror jeg søren meg er nesten obligatorisk for oss jenter å få med i bagasjen....

Skrevet

Jau, det var Klatten som anmodet alle medsøstre om å bli kvitt den dårlige samvittigheten SNAREST. Helt riktig og jeg er så enig!! Det jeg føler sterkt for, er tankegangen at selv om det hande at jeg har gjort noe galt, er det aldri min skyld (eller i hvert fall utrolig sjelden...) Sånn tenker nemlig gutta!

 

Spøk til side: når det gjelder oss jenter, er det bare å komme seg ut av offer/martyr/dårlig-samvittighet-rollen med en gang. Det går faktisk an å ha empati og føle ansvar uten å gå rundt å ha dårlig samvittighet hele tiden. Jeg har nok fått littegranne "skyld og skam" hjemmefra via tradisjonell kjønnsrolletenkning, jeg også. Heldigvis så prellet det av fra starten av og etter mange år i arbeidslivet med gutta, har jeg lært å si "Hæ, var det mitt ansvar? Det rakk jeg'ke / det misforsto jeg / det trodde jeg du skulle gjøre osv....

 

NB! NB! Vi må ikke gi noe "skyld og skam" videre til våre små jenter!!!

Skrevet

Jepp! Det var den "gutte-tankegang" saken jeg tenkte på her ;=) Som en spøkefull motvekt til skyldfølelsen og den dårlige samvittigheten jeg faktisk satt og følte på med.... for ikke snakke om "TENK OM.... alt det gale som kunne ha skjedd....

Skrevet

Nettopp!! Bra det ikke var din skyld, Snulder :)

Skrevet

Det var jo helt klart ikke din skyld! Men mammer er jo så innmari gode på å se tre-fire skritt frem : Hva-hvis-dersom - da må jeg gjøre sånn og sånn og sånn.... c",)

Og hvis man plutselig skulle glemme å tenke det femte skrittet frem, så tenker man vips at - DET skulle jeg ha tenkt på , dette var min skyld...

Så godt at det gikk bra - håper harahjertet har roet seg litt nå c",)!

Skrevet

Stakkars deg, Snulder! Kjente formelig panikken bare av å lese innlegget ditt jeg...

 

Har ellers tydelig gått glipp av noe... Ikke er jeg så veldig opptatt av hvem som har skylda i ting heller. (Annet enn hvis jeg har såret noen, for da vil jeg gjerne ordne opp igjen)

 

Gjort er gjort og spist er spist. Det som har vært, har vært. Det som kommer, det kan vi gjøre noe med...Hva handler egentlig dette skyld og skam greiene om?

Skrevet

dette vil jeg lære!!!!!!!

 

og jeg kan det så dårlig så dårlig,

 

gjeldere det i foreldrerollen også????

 

 

:-)

Skrevet

Vi jenter er ofte oppvokst med å føle skyld og skam. Skal ikke, bør ikke, må ikke osv. Det er en kunst å lære seg å ikke ta det med videre og ikke overføre det til våre barn (kanskje spesielt døtre).

Det det i bunn og grunn handler om er å ta ansvar for eget liv, slutte å skylde på andre, slutte å lage drama ut av ting som man ikke trenger lage drama av, ved å projisere ting over på andre. Slutte å anklage og legge skam over på de rundt (eks nei og nei som du har lagt på deg.....For tynn, for tykk, for lys, for mørk, for mye eller for lite;-) Spesielt vi med døtre er i faresonen. Vi snakket litt om dette i helgen, Karomamma, Snulder og jeg (og sikkert flere etterhvert og) men vi var vel enige om at vi har en jobb å gjøre her i forhold til barna våre. De eneste vi kan forandre er oss selv, de andre må ta ansvar for sitt liv:-)

 

Og det å ha dårlig samvittighet er ofte tillært gjennom våre voksne relasjoner, oftere hos jenter enn hos gutter. Dårlig samvittighet er vel den dårligste måten å bruke kraft og energi på. Hvorfor ikke heller gå inn og gjøre de forandringene som må til, for igjen er det kun oss selv som kan gjøre det. Vi vil aldri kunne forandre andre mennesker enn oss selv:-)

 

Ikke alltid lett å etterleve, men absolutt verdt noen forsøk:-)

 

 

Skrevet

Er ikke vi jenter også litt sånn at om vi ikke har dårlig samvittighet, så føler vi liksom at vi egentlig skal ha det? For et eller annet skal man liksom tilsynelatende ha dårlig samvittighet for....

 

Kjære Snulder: har akkurat vært igjennom det samme som deg, men døra mi VAR LÅST!!! 3 åringen klarte å låse opp døra og når jeg oppdaget det var hun forlengst forsvunnet. Løp rundt som en svimeslått høne og visste ikke riktig hva jeg skulle gjøre. Gata vi bor i er relativt uoversiktelig med masse parkerte biler og biler som kjører FORT!!! Hun hadde funnet ut at hun skulle gå å møte søsteren på skolen, tatt på seg sko (på feil bein) og med en rosa paraply hadde hun gått i retning skolen. En snill mamma hadde tenkt som så at dette barnet ikke egentlig skulle være ute på egenhånd og tatt henne med i retning skolen for å se om noen kunne gjenkjenne paraply-barnet. Store-søster og vår kjære au pair gjenkjente Mary Poppins og tok henne med hjem. Det endte godt men hun kunne overhodet ikke forstå hvorfor mamma gråt.... Så nå har vi en ekstra sikkerhetslås som jeg håper hun ikke får til å åpne.

 

Jeg synes vel du skal fortsette å gå på do, forstoppelse er no....

Du får heller ta henne med deg ;)

Skrevet

Huff, jeg kan forestille meg den følelsen av katastrofe-tenking før du fant henne!

Det med dårlig samvittighet er jo egentlig en uting som vi jenter har lagt på oss. Jeg prøver også å la være å ha det i den grad det er mulig. Det værste er ikke egentlig praktiske ting som ikke blir gjort, men oppfølging av venner som jeg ikke klarer nå med 2 barn, full jobb, hus og hytte. Skjønner jo at det er mitt valg, men......

Ellers så mener jeg òg som Karomamma at mange ting kan er ikke verdt å ha dårlig samvittighet for. Jobben er "bare en jobb" hvor man må erkjenne at man ikke rekker over alt. Gjør man så godt man kan så er det nok. Barna har det godt i barnehagen, husvasken er satt ut til noen som klarer det vel så bra som meg selv og om hagen ikke er fikset så har vi det uansett veldig trivelig på terassen :o)

Skrevet

Først av alt ikke din skyld nei!!!!! Alt kan skje når en har små barn,vi er bare mennesker,det går bra!!!! For det andre vil jeg bare si at kanskje vi hadde trengt et kurs i og takle dårlig samvittighet for "alt", kjenner at jeg har litt for mye,og ser allerede at datteren min har mer samvittighet enn broren sin....... Av og til er jeg flink til og takle dette med dårlig samvittighet og av og til er det kaos i hodet:))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...