Sexlyst!! Hvor er du???

[Anonym bruker]

Uff, jeg blir så fortvilt...(mest for at sambo blir det.)

Han prøver hver dag..Og blir såå sur når jeg ikke vil.. Tanken på noe skal inni meg gjør med kvalm og gir meg traumer..

Mistet sexlysten egentlig etter forrige svangerskap for 5 år siden..Og etter jeg ble gravid denne gang, har det blitt værre...Det skaper krangling uenigheter hat osv..Blir så lei.. Forholdet holder på å sprekke pga den dumme sexen!!

[Anonym bruker]

Dette sier bare hvor forskjellige kvinnene reagerer når det gjelder sex under graviditeten!

Jeg er i en helt omvendt situasjon. Jeg har så lyst som aldri før, mens min kjære blir lei av maset mitt fordi han egentlig innerst inne er så redd for å skade babyen med å ha sex med meg.

Er ingen lett situasjon, men som regel kommer man til enighet eller hvertfal til bunns i en sak hvis man prater ordentlig sammen om saken!

Etter vi pratet grundig om det at jeg hele tiden skulle ha sex, mens han egentlig ikke ville hele tiden, ble det så mye enklere mellom oss. Prate er viktig!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har overhode ikke lyst. Mest fordi det gjør vondt. Men har full forståelse for at jeg ikke vil. Som han sier "vi vet begge hvorfor det er sånn" Til gjengjeld hjelper jeg han å "lette litt på trykket" av og til. Kan jo ikke akkurat kalle det for sex men bedre enn ingenting.

 

Når det er sakt så skader det ikke barnet. Tvert imot er det bra å ha sex , og det blir anbefalt. Men begge parter skal jo aller helst ha LYST da

[Anonym bruker]

Hei. Det er vanlig å føle det slik. Jeg blir også uvel med tanke på at noe skal oppi meg. Samboeren min derimot forstår meg og ordner nok opp på egen hånd.... he he ... ( noe jeg er glad for)

Det du nevnte om at du ikke har hatt særlig lyst etter svangerskapet for 5 år siden; det har jeg også opplevd. Med meg varte det i to år. Det første 1/2 året etter fødsel fikk han ikke røre meg, etterhvert ble det 1 gang annenhver måned eller mindre. Ikke holdbart i lengden, så vi måtte ta tak i problemet. Vi fant ut at mye av problemet låg i at vi hadde hatt så tøff en tid at vi halvveis hadde depresjoner begge to og hadde kommet i en vond sirkel. Man ser så annerledes på ting også når man er deprimert. Jeg begynte å gå til sykolog ( noe jeg selv trodde jeg aldri ville komme til å gjøre) , men det gjorde at jeg sakte men sikkert fikk det bedre med meg selv. Samboerne ville ikke til sykolog, men han fikk forståelse gjennom det jeg fortalte når jeg kom hjem. Etter to år, falt alt på plass. Vi har ikke sex hver uke alltid, men når det faller naturlig, og begge er fornøyde. Det er jo ikke så enkelt alltid med små barn og snike seg til en hyrdestund. Man må senke kravene litt...

Lykke til!

[mamma.no]

 

Gone gone gone....

 

Har hørt at`n kommer tilbake etter jul ;o)))

[Anonym bruker]

jeg skjønner hvordan du har det, og det er jo også helt forferdelig å bli avvist hele tiden slik som mennene våre blir. ikke lett dette. Vi har reddet det med smøremiddel, jeg får som regel lyst litt uti det.. men synes det viktigste er at man kan kose uten at det skal bli seksuellt ladet av den grunn, og merker at jeg unngår det ettersom jeg vet at det som regel gir mannen min håp om at det skal skje noe mer. blir en vond sirkel gitt. hadde aldri trodd at jeg skulle bli en slik som ikke ville ha sex, har alltid hatt så mye lyst før.

Snakk med legen din om det om du tørr, det kan jo være noe hormonelle forstyrrelser. En venninne av meg hadde en forstyrrelse i skjoldbrukskjertelen, nå får hun medisiner og sexlysten er tilbake.

Men viktigste er at dere snakker sammen og du kanskje sier at du skjønner det er vondt og sårt å bli avvist på noe så ømtålelig som seksuell tilnærming, og prøv å finne ut av noen "spilleregler". det kan jo hende du får lyst om han ikke prøver seg hele tiden..