Noen her som har lyst å skru tilbake tiden litt?

[Anonym bruker]

Nå er sønnen min to år. Da han var en bitteliten baby, så var det så mange som sa: du må virkelig nyte denne tiden, for den går så utrolig fort.

Vel, de første mnd. av livet til sønnen min, var jeg utrolig sliten og trøtt. Er førstegangsmor (for å si det sånn), så fikk liksom ikke nyte det fult ut.

 

Men nå....når jeg ser den lille gutten min...og tenker på da han var en liten hjelpeløs baby.....jeg vet ikke....hadde jeg kunne fått gjøre det, så hadde jeg skrudd tiden tilbake (hvertfall for et par timer).

 

Han vokser så altfor fort. Jeg husker ennå hvert detaj fra fødselen min, og hvordan han så ut da han ble lagt på brystet mitt for første gang. Hvordan han åpnet øyene sine for første gang og så meg rett inn i øyene. Hvor liten han var.

 

Og nå...nå går han i bhg. Er snart en liten mann vettu. Synger og prater og er en sånn liten voksen gutt. Han er så veslevoksen at det bare er søt. Plutselig tenker jeg på fremtiden. Den dagen han selv blir gift og får barn. Herregud....

 

Uff.....*snufs*...kan ikke hjelpe for det. Jeg måtte ta et lite skikk i albumet hans igår, og har følt meg slik siden.

 

 

[blond]

Nyt tiden du har nå. Ellers kommer du kanskje alltid til å lengte tilbake til da han var så og så stor. Han er liten gutt nå og kommer til å være det lenge, men vær tilstede for han hver dag. Så har du minner å tenke tilbake på i stedet for lengsler.

[Anonym bruker]

Det er helt naturlig å føle at tida flyr...plutselig sitter lille babyen der og skravler, har masse venner i barnehagen, er et lite/stort individ som fremdeles trenger mammen sin, men på andre måter enn i spedbarnstida. Barnet tar en annen slags plass i hverdagen/familien enn før. Hjelpes, det er helt overveldende å tenke på avogtil at denne lille jenta mi skal bli stor jente, tenåring, kvinne.

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen. Jeg føler alt mye sterkere etter at jeg har blitt mor, på godt og vondt.

Alt vi kan gjøre er å vise barna våre at vi elsker dem, og gjøre så godt vi kan som foreldre.

:-)