Gå til innhold

Må sove på sofaen...normalt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei

 

Jeg fødte en jente for ca 1 måned siden. Hun kom 6 veker fortidlig, så vi var på sykehuset neste 3 uker, jeg og den lille. Samboeren min/pappaen gledet seg veldig til vi skulle komme hjem. Gledet seg til å "ligge inntil meg igjen" sa han. Men da vi kom hjem, for snart 2 uker siden, ble det ikke helt som jeg hadde sett for meg...

 

Babyen må ha mat hver 3-4 time, også om natten. Så det blir jo litt styr av det, men jeg prøvde så godt jeg kunne å vere mest mulig rolig første natten, så samboeren min skulle få sove. Men, likevell, klaget han på at babyen "bråkte". Babyen gråt ikke engang, det var bare snakk om "babylyden/litt mumling i søvne. Det endte med at samboeren min gikk i stuen og la seg på sofaen resten av natten. Dagen etter sa jeg til han at jeg kunne sove på sofaen og ha babyen i vugge ved siden av meg, sånn at han fikk sove skikkelig en natt, og det var han enig i. Og det var jo greit for meg. En natt på sofaen for at han skulle få hvilt seg litt, var jo helt greit.. Men det ble ikke bare en natt...jeg ligger fremdeles på sofaen. Og han vil ikke at jeg/vi flytter inn på soverommet igjen enda. Jeg har spurt han hvorfor, og får til svar "jeg må få sove". Har prøvd å spurt han hvor lenge jeg må ligge på sofaen, men får ikke noe svar. Jeg vet at det ikke har noe med at han ikke elsker meg eller noe sånt, for det vet jeg at han gjør. Men han forstår ikke at jeg blir lei meg når jeg ikke får sove sammen med han. Jeg kan ikke for det, men jeg syns det er litt egoistisk av han å forlange å sove hele nettene når vi har en nyfødt baby i huset. JEG har jo ikke sovet en hel natt på over en måned, men det tenker han ikke på...

 

Er det jeg som overreagerer? Er det normalt at den som nett har fødd må flytte ut av soverommet sammen med babyen for at pappaen skal få sove i fred? Jeg syns det er trist å måtte ligge alene. Låg alene nesten 3 uker på sykehuset og såg veldi frem til å dele seng med min kjære. Blir trist når jeg tenker på at han heller vil ligge alene...

 

Håper dere pappaer (og evt mammaer) kan gi meg noen svar på om dette er normalt og om jeg eventuelt skal gjøre noe med situasjonen og evt hva......

 

Klem fra *ei som føler seg ensom om nettene*

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Heisan. Du overreagerer ikke! Greit å ta hensyn og la pappa sove en natt innimellom, men tar han babyen så du kan sove litt lenger en morgen? Det må gå begge veier. Krev senga di tilbake, ellers så kan han legge seg på sofaen i fred og ro!!!!!

Skrevet

Nei jeg syns det hørtes veldig trist ut jeg...Dere er jo to om babyen!

Dårlig søvn er jo noe som fyller med og du forklarer jo i innlegge ditt at babyen er ganske rolig.

 

Har du fortalt ham at du blir ensom?Forstår at du ønsker at HAN ville ønsket og sove sammen med deg.

 

kansje dere burde legge dere i sammen og at han eventuelt legge seg på sofaen vist han våkner om natta.

 

Virker jo litt rart at du skal ligge på sofaen og vinke han godnatt mens han legger seg i sengen.

 

Jeg syns det er veldig egoistisk men.. hallo!!!-menn tenker ikke så langt:=)

 

 

 

 

Skrevet

Hei igjen.

 

Takk for svar.

 

I dag fikk jeg tatt meg en middagskvil mens han "passet" babyen. Sov ca 1,5 time i sengen og det var herligt. Men babyen var litt urolig da jeg våknet, og jeg fikk beskjed om "at jeg ikkje trengte sove i timevis".... Kjenner jeg har mest lyst til å grine. Er så lite forståelse å få fra han...

 

 

 

Skrevet

Hadde dette vært meg, så hadde jeg kastet han på sofaen og tatt senga selv!! Herregud, du har vært gjennom en fødsel og alt som hører med den! Skjønner ikke at det går ann å være så egoistisk som mannen din. Hadde samboer sagt noe sånn til meg, så hadde jeg ikke trodd mine egne ører! Dere var to om å lage babyen, og da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at dere er to om ansvaret også? Greit at man trenger søvn, men du ligger jo på sofaen enda! Og hva med din søvn da? Dette er latterlig synes jeg!

Skrevet

Nei den va litt for tynn, for å si det sånn. Dere va vel to om å få barn?(Gratulere med ei jente foressten:)) Det er jo også viktig at du får sove ordentlig, di få timene du får av gangen, sånn at du klarer å fungere best mulig for deg og jenta deres dagen etter. Jeg har hørt om di fedrene som er så sliten på jobben fordi di prøver å hjelpe til for at mor å skal ha det bra, ikke at mor må sove på sofaen for at far skal få fred.. Huff, nei beklager å måtte si det men jeg synes han er litt ego, ja.

Har dere noe kvalitetstid sammen når jenta sover foressten? Det er viktig å være sammen også nå når dere har fått barn. Men når hun sover er det kanskje enklere å "se" hverandre.

En annen tanke er at dere kan sove hver for dere av og til, men ikke hver natt da.. Men jeg tenker jobben hans har noe å si for den avgjørelsen. Om det er en jobb som virkelig krever av han, kan det kanskje være en idé å kanskje sove middag?

Kanskje det går å spørre han om at du sover på sofaen en natt i uka å han ei natt? Men... jeg synes det er trist at du skal ha det sånn:/

Jeg forstår at du føler deg ensom, det ville jeg også ha følt.

Skulle hilse fra min sambo å si at det kommer mye positivt med å få barn, men at man må ofre litt også. Han reagerte veldig på det du skriver. Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg(dere) sånn at dere kan ha det bra alle sammen.

Lykke til:)

 

Skrevet

Hei igjen

 

Takk for innleggene. Jeg har nå hatt en prat med samboeren min, og vi er komt frem til at jeg skal flytte inn igjen på soverommet i natt :o)

Han har en fysisk krevende jobb og det er en av grunnene til at han trenger endel søvn. I tillegg er han sterkt plaget av pollenallergi, og får mye hodepine og tretthet pga det.

Det var godt å få snakket ut. Håper det fungerer at vi flytter inn igjen på soverommet, og at han ikke blir sur og sint pga lite søvn fremover.....

 

Ha en fin kveld og takk for at dere bryr dere :)

 

Klem

Skrevet

Lykke til!!

Men må bare si at han hørtes jævli kjip ut, sånn kan man ikke ha det.... Syntes litt synd på deg når eg leste det du skreiv. Håpe det ordne seg for dåkker!!

Skrevet

du overreagerer ikke..... Synes du skal si at mannen din skal gå på sofanen også får du ligge i senga og sove behagelig de timene det ikke er mating. Han høres egoistisk ut synes jeg. han kan ligge på sofa og sove hele natta og du kan ligge i en myk og go seng og hvile mellom slagene. Det er slitsomt å være NYBAKT mamma kan du fortelle han:) Dette ble litt krasst det eller?? Neida mener ikke å være det, men jeg tror ikke mannebeina våre er klar over hvor slitomt det er å være våken på nettene og også den mentale biten med å være nybakt mamma. Det blir bedre etter hvert skal du se...

 

Hilsen Mammaen til gutt på 4,5 måneder

 

Dere finner tilbake til hverandre i senga skal du se;)

Skrevet

Virker på meg som om din kjære har savnet deg veldig som kjæreste, og ikke helt har hatt realistiske forventninger til hva et nytt familiemedlem innebærer. Og at det er derfor han har reagert som han gjorde ang. det med både å klage på at babyen bråkte og at han ikke ville ha noen av dere inne hos seg. Akkurat som en liten trassig 4 åring som ikke får viljen sin akkurat slik han hadde sett for seg.

 

Det betyr ikke at der er akseptabelt, men kan være en forklaring og et godt utgangspunkt i hvordan dere skal nærme dere hverandre, slik at dere ikke blir enda mer isolert fra hverandre. Prøv å inkludere han mest mulig i den nye babyen, la ham få stelle babyen alene uten din innblanding, vis at du stoler på ham som omsorgsperson. Dersom du står og henger over han når han skal stelle/leke med babyen og han attpåtil er usikker, vil han bli enda mer usikker og redd av det.

 

Men denne delingen har dere kanskje allerede fra før av? Vi kvinner har jo av og til med å tro at vi vet best på alt som heter omsorg. Og det som for oss ser ut som en klønete og håpløs måte å gjøre ting på, kan være det riktige måten å gjøre det på for din mann. Etter hvert som han blir tryggere på seg selv som omsorgsperson vil han jo også finne sine snarveger og lure måter å gjøre ting på.

 

Til slutt, om du klarer det. Prøv å skjule skuffelsen dersom ting tar lengre tid enn forventet ang. det at han venner seg til at babyen faktisk går foran hans behov og at han ikke lenger alltid er din førstepriorietet. Da er det lett å avvise han enda mer, som jo resulterer at han føler seg enda mer misforstått og avvist. Prøv å svelge skuffelsen, og sett av tid til å være bare kjæreste, selv om du syns at han egentlig reagerer veldig barnslig. Håper det ordner seg for dere iallfall.

Skrevet

Neineinei! Skal du ha stakkars HI til å svelge skuffelsen sin over at mannen hennes oppfører seg som mer egoistisk enn barnet? Han må da for f.. innse at det er kommet en ny sjef i huset. Det må man jo bare innrette seg etter. Det er i sannhet stress nok å få en liten bæsjemaskin inn i huset, og jeg synes ikke man da skal ta nevneverdige hensyn til denne mannens nykker.

Hos oss krever det iallefall en ganske formidabel innsats fra begge for at vi fortsatt skal være en lykkelig liten familie. Synes ikke jeg kan forvente å få sove noe mer enn sambo, og synes på ingen måte jeg kan forvente at sambo skal ta med barnet på sofaen. Det er jo imponerende egoistisk.

Jeg mener ikke å være streng mot deg, og jeg skjønner at du mener det godt, men jeg tror at det siste HI trenger er å svelge sin rettmessige skuffelse.

Skrevet

Hei alle sammen.

 

Takk for at dere har svart på innlegget mitt! :o)

 

Jeg/vi er nå flyttet tilbake på soverommet, og det går veldig fint. Jeg sover mye bedre nå og det tror jeg faktisk barnet også gjør. Til og med pappaen virker fornøyd :o) Han kan være ganske så egoistisk til tider (etterpåklatt som alltid har vert bortskjemt hos sine foreldre), men han er veldig god på bunn :o)

 

Ha en fin dag alle sammen!

 

Klem

 

 

  • 2 uker senere...
Skrevet

Jeg og kona byttet på å gi babyen mat om natta. Det er faktisk en av de fineste minnene jeg har fra tiden som ungene var babyer. Ja, jeg var i full jobb...ihvertfall til pappapermisjonen tok fatt.

Skrevet

herregud er det mulig... det er det mest egoistiska jeg har hørt. jeg hadde blitt så sint og skuffet og jammen kastet han på dør....

Skrevet

NEI DET ER IKKE NORMALT

 

 

snart pappa te nr 2

  • 3 uker senere...
Skrevet

 

Hos oss er det pappaen som går og legger seg på sofaen når det blir for mye "bråk":) Men det har blitt sjeldnere i det siste.

 

Det er mammaen eller den som har ansvaret om natta som skal få senga synes nå jeg. Det er slitsom nok om man ikke skal ligge vondt på en dum sofa også!!

Skrevet

synes han er urimelig. du bør ikke spørre om det er greit, bare si at sånn er det, og gjør det. så kan han legge seg på sofaen hvis han har et problem.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...