Endelig ferdig og kommet hjem:) noen ord om min fødsel...

[snart3barnsmor:)]

sist jeg skrev her var påskeaften, da hadde vannet mitt gått, og jeg var sendt hjem for å vente på riene... som kom med en gang jeg kom inn døra hjemme.. Hadde ganske sterke rier fra første stund, og etter 8 timer var det 4-5 minutter mellom hver så vi dro ned på føden. Viste seg at jeg hadde bare 1 cm åpning, selv etter 8 timer med rier... Så da var det bare å vente. Fikk satt noe akupunktur mot kvalme (spøy som en gris) og smerter, men det virket hvertfall ikke på meg.. Fikk noe paracet og greier også, men det kom bare opp igjen. JM mente jeg burde prøve å slappe av litt (dette var etter et par timer på føden, ca kl 3 på natten) Det var jo lettere sagt enn gjort, riene kom me 2-3 minutters mellomrom, og hadde sterke smerter mellom riene slik at jeg fikk liksom ikke pustet ut.. Hadde hørt på forhånd at mellom riene gjorde det ikke vondt slik at man kunne slappe av litt, men det var ikke sånn til meg..

Etter en drøy time "avslapping" ga jeg opp og tilkalte jordmor igjen, og da var det hele 2 cm åpning.. da hadde riene vart i 12 timer. Fikk satt stikk med saltvann i lysken for å døyve smerter uten virkning, og i 5-tida fikk jeg endelig lystgass. Heller ikke dette fungerte mot smertene, men fikk da i alle fall noe å fokusere på: pusten!! Tror dessuten min lystgass var noe svak, så kunne sikkert fungert bedre.

I 7-tida om morgenen hadde jeg endelig ca 5 cm åpning, og tilbudet om epidural kom, noe jeg glatt tok i mot, og det fungerte fantastisk!!! Endelig var smertene borte, og da fikk jeg energi nok til å stå en del for å hjelpe på fortgangen... Men det drøyde og drøyde, lillemor gled lengre ned i bekkenet men åpningen ble nesten ikke større.. I 3-tiden på ettermiddagen fikk vi høre at de vurderte keisersnitt fordi det gikk for langsomt, men de skulle se an en time til om det ikke ble større åpning på den tiden.. En time gikk, og de skulle se an en time til.. og en til... og en til... Jordmor var jevnt oppi og tøyde og strakk, men ingenting hjalp... Kl 7 kom endelig beskjeden, det ble keisersnitt. Kroppen hadde hatt så sterke rier så lenge at livmoren var for slapp.. Det kom nok ikke til å bli produsert pressrier. Åpningen var da på 9 cm, så jeg var sååå nære... Jeg var da så utmattet at det var revnende likegyldig hvordan babyen kom til verden, bare det ble overstått!!! Hadde da hatt rier i 27 timer, og det var 33 timer siden vannet hadde gått. Ble tatt med en gang, og 19.31 ble hun født.

 

Hadde på forhånd ikke forestilt meg noe særlig hvordan fødselen skulle bli, og det tror jeg er like greit fordi du kan aldri forberede deg uansett da hver opplevelse er så individuell. Når jeg ser tilbake nå, og som de på barsel også kommenterte, var at jeg hadde en ganske hard fødsel fordi det varte så lenge, og det ble på en måte ekstra slitsomt i ettertid da kroppen hadde vært gjennom både fødsel (bortsett fra akkurat det å presse ungen ut) og operasjon. Men det er snodig, for når du er midt oppi det, så går timene av seg selv, en tenker ikke over at tida går.. En bare venter og ser og puster og holder ut...

 

Og nå koser vi oss hjemme, samboer har begynt på jobb igjen så det er første dag for oss selv. Koser meg masse, gled dere jenter!!!

[BCventernr3-fåttnr3]

Gratulerer så mye!

 

Men, hørtes slitsomt ut, du fikk jo prøve "alt" på en gang. Heldigvis kan vi ikke vite på forhånd hva vi går til:-)

 

Vel, det var god at det endte så fint.

 

Kos dere masse!