Min fødsel (lovlig sen med den....) LANG! *samme som skravle*

[rar78]

Det er hele 5 mnd og 15 dager siden, men bedre sent enn aldri...

 

6/11-06 var jeg 13 dager på overtid og skulle på vurderingl. Der sa legen at jeg ikke var så moden og de ville sende meg hjem noen dager til. Men jeg blånektet! Var lei og ville ikke dra hjem igjen. Sa til legen at jeg ikke rikket meg av flekken før de ville legge meg inn... og tenk, det funket;-) Ble satt på modningstabletter.

 

7/11-06 kjente litt vondere kynnere enn vanlig, men var ikke mer moden eller noe åpning. Ny runde med t\modningskur. Sendte pappaen hjem for å sove klokken 22.

 

8/11-06 klokken 01.00 travet jeg rundt og rundt sykehuset for å sette ting i gang uten merkbar effekt. Litt vondere kynnere men ikke sånn at jeg var plaget. Klokken 03.30 fikk jeg ny runde med kur og ble strippet. Da sjedde det ting. Riene begynte etter et kvarter og var ordentlg tak i. Måtte holde fast i sengen for å jobbe meg gjennom de. Var litt uheldig da jeg lå på observasjonsposten og på rom med en annen. Derfor måtte jeg prøve å være stille.... ikke lett!!! I tillegg fikk jeg beskjed om at far ikke fikk komme inn til meg og at det derfor ikke var noe vits i å ringe ham. Etter en time var riene sterke og magen sto som en ball. Det var ikke mer enn 20 sekunder mellom og de varte i ca 2 min. Da gav jeg f... i hva de sa og ba pappaen om å komme. Siden jeg fikk kur så fikk jeg ikke stå opp av sengen før halv seks og ba pappaen komme da.

 

05.20 gir jeg beskjed til min samboer om å komme inn på avdelingen. Nå er jeg sliten og har stort behov for å ha noen der med meg. Gir beskjed til pleieren at jeg ikke vil være alene og at min samboer må få være med meg. Får klar beskjed at her var det ikke lov for ham å være og at dersom jeg ville være med ham måtte jeg komme meg ut på gangen å være der. Jeg klarer ikke å reise meg fra sengen alene siden riene er så tette og bruker ca 5-10 minutter på å komme meg fra sengen til gangen (dette er snakk om 4 meter i avstand). Vel ute i gangen henger jeg rundt halsen på min samboer mens han mer eller mindre sleper meg de 5 meterne bort til en stol. Klokken 05.40 får jeg beskjed om at vi må flytte oss inn på dagligstuen fordi jeg lager for mye lyd!! Dagligstuen er for øvrig denne dagen nymalt, umøblert og uten alarmsystem. På veien fra stolen til dagligstuen har jeg fem rier som er så sterke at jeg må ligge meg ned på gulvet hver gang. Spør pent om vi ikke kan få komme inn på en fødestue. Pleieren sier hun skal høre med Jordmoren på vakt. Når pleieren kommer tilbake sier hun at JM har sagt at det er fult på føden og det er lenge igjen enda, så jeg må bare vente. Både jeg og min samboer føler oss forvirret, redde og utenfor. Riene er på dette tidspunkt langvarige med maks 8 sekunders mellomrom.

 

05.55 får jeg lov å sitte meg i dusjen med min samboer ved min side. Vel og merke etter noe jeg oppfatter som det mest nedverdigende jeg noensinne har opplevd. Jeg måtte bokstavelig talt tigge om å få lov, mens jeg ligger på et gulv med hva jeg nå vet var stormrier. Fikk sågar klar beskjed om at det var under tvil at vi fikk lov. Og badekarene på føden var tross alt forbeholdt de fødende… Jeg vet det er vanskelig å tro, men dette fikk vi beskjed om. Som førstegangsfødende var det vanskelig for meg å slå i bordet å si at jeg faktisk var i full fødsel, siden jeg ikke selv hadde noen erfaring. Gjentatte ganger hadde jeg sagt at jeg var i fødsel, men hver gang ble jeg avfeid med at dette kun var starten og at det var lenge igjen. Igjen ble vi forlatt til oss selv...

 

06.15 er riene veldig sterke. Skal ikke lyge, det er j... vondt, men utrolig nok ikke værre enn at man takler det. Kjenner en rar press følelse og så kjenner jeg at hodet er på vei ut. Samboeren min ringer på hjelp. Da skal jeg si det blir fart på de! De får meg ut av dusjen og opp i en seng. Gir meg beskjed om å ikke presse eller skrike, må jo ikke vekke de andre på avdelingen... *sinna da ja*

Så sier JM at de venter på å klargjøre en stue til meg. Men når hun sjekker meg mellom bena ser hun hodet til min datter....

 

Det hele ender med at jeg føder nurket på et kontor 10 meter fra føden!!!! Hun blir født 06.25

 

Hadde ikke trodd det, men det er sant som de sier, etter hun er født er alle smertene vekk! I tillegg må jeg påpeke at selv om vi ble overlatt til oss selv så var selve fødselen mye bedre enn jeg hadde trodd. Uten epidural og med stormrier, men dette gjør jeg glatt igjen. Så ikke gru dere jenter, kroppen vår er bygget for dette! Bare husk at selv om du er førstegangs så er det du som kjenner kroppen din og DU HAR (nesten) ALLTID RETT!!!!!! Hadde jeg hørt på de så hadde ikke pappaen fått vært der under fødselen....

 

Har klaget på JM siden hun ikke fulgte oss opp, håper at det gjør sånn at ingen andre blir "forlatt" på sykehuset.

rar78

 

[Gjest]

Hei! og gratulerer så mye! Må si jeg er imponert over deg og samboeren din over hva dere klarte!!

Kan spørre om en ting; hvilke sykehus var dette? det er jo utrolig at jordmor ikke undersøkte deg da du sa du var i fødsel. Må si j er sjokkert. Men nok en gang; virker som du tar dette bra! Bra du har klaget på jordmoren!

 

Lykke til med den lille:)

[rar78]

Det var på KK i Bergen, men hun JM jobber IKKE på føden, bare på observasjonsposten for gravide. Ille nok, men dere som skal føde der slipper å møte henne;-)

[Gjest]

det er jo godt å høre:) selv om j ikke bor i bergen.

[Mamma til to tette]

Ble helt sjokkert over behandlingen du fikk!!!

Men fint at du selv opplevde fødselen som en positiv opplevelse tross alt!

[Gjest]

Så fint du tross alt opplevde en "fin" födsel.

Men makan til behandling!! Det er det vaerste jeg har hört!!!

Har dere fått svar på klagen enda? Hva sier sykehuset?