Jeg har blitt ond...

[Anonym bruker]

Det er så rart. Jeg føler meg ikke hormonell (jeg var det i mitt forrige svangerskap så jeg vet hvordan det er) men denne gangen er alt fint, MEN... Jeg tenker så stygt om alle. Jeg har ikke for vane å gjøre det så jeg blir så forskrekka over meg selv. Når jeg er på butikken tenker jeg vondt om alle i køa foran meg. Jeg kaller dem ting inni meg, sier ting som: pass deg jævla fittetryne eller så skal jeg spytte i det stygge ihjælbleiha håret ditt, din ho....

Jeg tuter på andre biler som kjører for sakte, på fotgjengere som går for sakte over veien,....hm

Hva i huleste er det som feiler meg? Jeg har blitt en slik: "jeg går rett frem, samme hva jeg støter på"..... Jeg er blitt værdens navle og alle andre er teite, bortsett fra familien min da, der er jeg veldig tollerang. Jeg vil ikke være slik. Jeg er en skikkelig bitch!

Noen som har opplevd lignende?

[Miss L å di]

jepp, men jeg har det verst i butikk-kø. Der er alle foran meg noen helv... idioter. Spesiellt viss den foran meg vet hvem kassadama er og bestemmer seg for å slå av en prat med henne mens jeg står å venter med vondt i bekkenet i tillegg til at jeg holder på å pisse på meg. Hadde det ikke blitt konsekvenser så hadde jeg slått, jeg mener det... satan så sinna jeg blir!!!!

[Anonym bruker]

Tror det skjer mye rart hormonelt ja... Selv føler jeg meg så harmonisk som aldri før, bortsett fra på ett område; jeg haaaater bikkja... Den er grusomt ekkel og bare teit. Og jeg som er så glad i dyr!!!!! Føler meg skikkelig OND pga dette. Greier heldigvis å skjule det ovenfor den (hunden er nyanskaffet, så den har heller ikke merket noen endring i min oppførstel, det hadde nok vært mer forvirrende for den) bortsett fra når den en sjelden gang gjør noe den VET er galt. Burde kanskje solgt den igjen ettersom jeg pr dags dato overhodet ikke har glede av den, men jeg ønsket meg den så inderlig, og jeg er jo ikke sånn som dette her til vanlig, så synes jo det er ille å gi det opp også... Samboer tar seg heldigvis mest av den. Så SÅ ond er jeg!!!

[Skurvelurven]

Jeg har blitt barnslig ond, og ligger og har en uimotståelig trang til å plage samboeren når han får sove og ikke jeg. Har lyst til å stikke fingeren i neseborene hans, lugge litt, ta et lite anfall av prikkedøden, se hvor langt ut leppa kan dras osv.

Til morgenen i dag hadde jeg lyst til å sprit-tusj tegne han i ansiktet.

Hittil har jeg stått i mot trangen, og jeg må bare le når jeg tenker på det, for dette er liksom ikke meg.

Men jeg blir rett og slett litt ond når han sover søtt og jeg ligger og vrir meg av kvalme.