Jeg er en mislykka mamma

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å stryke på alle eksamenene nå i mai, for jeg greier ikke å få lest nok. Jenta mi er hos faren sin annenhver helg(bare en natt) å jeg bruker all den tid på å lese, men når jeg får henne hjem igjen så nekter hun plent å sove, med mindre hun ligger i senga mi sammen med meg. Å sånn er hun hvertfall 3-4 dager etter hun har kommet hjem. Det er et evig mas og kjas å hun nekter å gi slipp på meg. Hun roper og hyler mamma bare jeg snur meg en millimeter unna henne. Nå kom hun hjem idag, trøtt som ei potte. Men ville hun sove?? Nei hun hylte i senga å nekta plent, å så skreik hun så mye at hun ble pottetett i nesa så jeg måtte bare ta henne opp for hun hosta verre.

 

Nå er hun i stua sammen med meg, å er vel ganske så fornøyd. Jeg har mest lyst til å reise hjem til mamma å be om hjelp, men hva skal hun hun gjøre liksom?? Nei dette går rett vest, ser ingen løsning i det heller. Hjelper ikke å spørre pappaen om hva slags leggerutiner han har heller for han nekter å snakke med meg. Å han nekter å opplyse om noe som helst som har med samværet å gjøre. Han ber meg passe mine egne saker. Men han skjønner jo ikke at grunnen til at jeg spør er fordi hun faktisk blir helt på styr etter overnattingene. Kjenner jo ikke ungen igjen.

 

Jeg er rett og slett en mislykka mamma som ikke greier å kombinere skole og barn. Ære være dere som greier det! Hadde bare ungen min villet sove på kveldene så hadde jeg sikkert greid det jeg å. Men når hun tidligst sovner kl 22-23 de dagene etter hun har vært hos pappaen så kan ikke jeg sitte oppe lengre enn til det å lese.

 

Nå står hun bare å kikker dumt på meg å smiler, men jeg mest har lyst til å grine. Grine fordi jeg ikke greier å være den mammaen jeg burde greie.

 

Det er dritt å være alene, har aldri likt det å kommer aldri til å like det heller.

[Anonym bruker]

hei!

 

du må jo bare ta en prat med faren til banret ditt da, hvis han ikke vil så får du gå til mekling for det der nytter jo ikke... meninga er liksom at dere skal ha samme døgnrytmen da.. og du er ingen dårlig mor av den grunn, det som er feil er far til barnet som ikke takler trynet ditt og som gjør det bare på trass virker det som... men gå til mekling det er det eneste rådet jeg har å gi deg, di hjelper deg med hva det enn måtte være.

 

[Singelmamma og banden]

En mislykket mamma er du neppe, men du burde nok fått snakket med faren om dette problemet, og si at om dere ikke kan snakke sammen bare dere og bli enige så må dere inn på et familievernkontor, for slik kan det ikke fortsette.

 

Det er vanskelig å kombinere skole og barn, for når kvelden kommer er man sliten, og da er det ikke så lett å jobbe.... Og studier er mer enn 100% jobb, siden man i tillegg skal prøve den kveldsjobbinga...

 

Hvor gammel er hun? Jeg har også hatt problemer med å få eldste jenta mi tilbake i rytmen etter samvær, og det er slitsomt! Men min er hakket enklere enn din ser jeg. Mest sannsynlig er jenta di redd for at du skal "forlate" henne, og er overlykkelig over å være tilbake.

 

Om faren ikke kan høre i det hele tatt, hva med å prøve å la jenta sove på sofaen mens du leser første kvelden ho kommer tilbake? Litt risky siden ho kan finne på å ville det hver kveld, men kanskje det bare er tryggheten om at mamma er der som skl til? Evt kan du også høre om helsestasjonen har noen tips til deg :-)

[-Hengebuksvinet-]

Det kan jo være at hun ikke er klar for overnattingssamvær ennå, og om hun er liten er det jo absolutt ikke ideelt at du og faren ikke kan ha en god kommunikasjon for å tilrettelegge samværssituasjonen best mulig for henne.

[Anonym bruker]

Så lenge faren til barnet ikke samarbeide med deg, så slutt med samvær over natta. Det er helle bedre at du prøve å holde på den faste rutine slik at du får mulighet til å studere om kvelden når hun har lagt seg.

 

Jeg er også alenemor som studere. Jeg vet hvor tøft det er, spes når det er eksamenstid, så for meg hørs det ikke ut som du er en mislykka mor. Gjør som de andre damene her inne rådet deg til. Søk hjelp i fam.vern kontoret. Du må gjøre noe, ikke bare sitter der og klage. Hvis du vil bestå eksamen, så prøv alt før du gir opp.

[prinsessetamtam]

Det høres ut til at hun kanskje er for liten til overnatting hos far ennå?

I så fall vil fam.vern kontoret sannsynligvis være enig med deg i det(såfremt hun er under 3 år), og om du og barnefar prøver 1-2 ettermiddager i uka istedet, uten overnatting, så kanskje du får bedre lesetid?

I og med at han ikke vil forteller deg hvordan hun har det hos han, blir det jo vanskelig, men jeg sitter litt med følelsen av at han kanskje ikke vil snakke om det fordi det ikke går så bra. Kanskje han føler seg som mislykka pappa fordi hun kanskje ikke vil sove der, hvem vet....

Jeg er student selv og vet veldig godt hvor tøft det kan være!

Lykke til

[Anonym bruker]

Hun er snart 2år, å har hatt overnattingssamvær hos pappaen sin siden hun var baby, men det er først de siste mnd hun har begynt å reagere som hun gjør nå. Fra hun var fra første overnatting som baby til nå for 4-5 mnd siden så var det ingen problemer med å legge henne etter samvær. Så tror vel ikke akkurat at hun er for liten til overnatting nå hvertfall.

 

Hun sovner ikke på sofaen desverre Er hun først oppe så er det bare fanget mitt som gjelder. Hun sovna til slutt kl 22.30 igår å da fikk jeg lest 1,5 time før jeg gikk å la meg.

 

H.I

[Anonym bruker]

Det går nok ikke siden han jobber hele tiden Han bor nå 12 mil unna å har ikke tid til å komme ned oftere enn de 2 dagene i mnd. Å da mener han at han skal ha henne på overnatting for han syntes det er unønvendig å kjøre helt ned hit for et par timer.

Saken er jo at han har hatt henne på overnatting siden hun var baby å det har aldri vært noen problemer, så føler at jeg ikke har noen rett til å plutselig nekte han overnatting etter 2år.

 

H.I

[prinsessetamtam]

Skjønner at det kan bli vanskelig, men det burde jo ikke ha noe si hvis det er bedre for barnet å slippe overnatting, hvert fall for en periode?

Uansett bør dere på en eller annen måte få til å kommunisere, jeg mener virkelig at mødre/fedre har rett på å få litt rapport om hvordan det går hos den andre, er barnets ve og vel det er snakk om her.

Overnattingen er nok en tiltrengt avlastning for deg, men det spørs om du ikke burde prøve en periode uten rett og slett.

[Anonym bruker]

Tror nok ikke at det holder for han At jeg sier at nå er det ferdig med overnatting fordi hun ikke sovner på kveldene etter det.

Da kommer han bare til å si at det går kjempefint hos han når ho sover der, å at det sikkert er noe i veien med meg siden jeg ikke greier å få min egen unge til å sove. Jeg aner jo ikke om hun sovner lett der eller ikke for han vil aldri fortelle noen ting, så jeg har egentlig sluttet å spørre, for jeg orker ikke å bli skjelt ut.

 

Hjelper ikke å gå på familievernkontoret for han kommer bare til å si at alter skjønneste orden å at ting fungerer kjempebra, å at jeg bare sier det her for å lage kvalme for han. Men jeg gjør jo ikke det først av alt syntes jeg synd på barnet mitt fordi hun er så redd for at jeg skal gå fra henne. Kan ikke huske sist jeg gikk på do alene når hun er hos meg.

 

Akkurat nå står hun i senga å vræler mamma, så jeg får gå opp til henne for 100 gang. Off ser ikke ut til at jeg får begynt å lese noe før sent ikveld heller, i tillegg kjenner jeg migrene smyge seg på, nei akkurat går alt rett vest. Sorry at jeg klager men må bare få det ut til noen.

 

H.I

[Anonym bruker]

Vi kommer nok aldri til å greie å kommunisere. Vi har så forskjellig syn på alt å er ikke enige i noen ting. Jeg har aldri forlanget er stor rapport fra overnattingene, men når hun var baby så gravde jeg vel ganske mye, men det var fordi hun var så liten så jeg ville gjerne vite hvordan det hadde gått. Ikke fordi jeg trodde at han hadde gjort noe feil, men fordi hun rett og slett var lillejenta mi å jeg ville egentlig ikke la henne sove der men han og familien hans ga meg så dårlig samvittighet angående samvær. Å han ble så forbanna hver gang jeg spurte om hun hadde sovet godt, å om det hadde gått bra osv. Så derfor sluttet jeg å spørre om ting, så nå har jeg ikke fått noe "rapport" om samvær på over 1år. Å vi har ikke snakket sammen noe heller, utenom over sms.

 

H,I

[Kitti]

Hei..

Sønnen min er snart 2år, han har har vært på overnatting hos faren siden han var 8 mnd. Pappan vil heller ikke snakke med med meg, får ikke vite noe om samværet, jeg får ikke komme inn i gangen når jeg henter sønnen min en gang.. Men det med soving.. De derv å borret i blokka her vi bor for et par uker siden til halv ni på kvelden, Gutten min ble veldig redd.. Og etter det nektet han å sove i sengen sin, sønnen min har alltid vært veldig grei å legge.. Men nå ble han helt gal.. Han fikk ligge i min seng i en natt, så var vi borte to netter, og da gikk det bra, men når vi kom hjem igjenn var det tilbake med hyling.. Jeg forklarte han at det ikke er farlig lengre.. Så lot jeg han skrike, gikk inn til han hvert 5 min, og bare sa at mamma er her, men nå er det natta..

holdt på til han ga seg, neste natt gikk det bedre, 3 natt, ingen hyling..

tar han ikke opp. de er blitt så store nå, så de prøver seg spesiellt på mamane sine, det er vi somm får det.. Da er det viktig å være bestemt, det er ikke lett men det lønner seg.. Vet ikke om dette kan hjelpe..

Men lykke til.. Og husk du er ingen dårlig mor, men jeg kjenner tanken..

[Anonym bruker]

Men føler egentlig ikke at det blir noe bedre jeg

For hun er sånn 3-4 netter etter hun har vært der, å så går det bra igjen. Men nå har det vært sånn i snart 5mnd.

Hender hun sover hos mammaen min men da er det ingen problemer med å legge henne hjemme. Men nå er hun 100% trygg på mamma da, siden hun ser henne flere ganger i uka.

Tenker kanskje at hun ikke blir trygg på pappaen fordi hun ser han max 2 dager i mnd.

 

Lurer på om det noen gang blir bra igjen. Håper hvertfall det.

 

H.I