Gå til innhold

Noen som har mistet sin baby i slutten av svangerskapet?


Aprilskatten min.

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gutten min døde uke 38+1. Han hadde knute på navlestrengen som trolig strammet seg fordi han hadde begynt å bevege seg nedover.

Var på UL dagen før og da var alt perfekt!!! Gejnnomstrømningen i navlestrengen også. Legen sa da at det så ut som han var på vei til å rigge seg til så kanskje ville fødselen starte i løpet av helga..... Kvelden etter døde han i magen min.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig at det kan skje så uventet. En dag er alt fint og neste dag er marerittet et faktum. Grunnen til at min døde var morkakeløsning men jeg vet ikke hvorfor det skjedde. Håper jeg får svar på det. jeg måtte føde vanlig, måtte du det? Og hvordan opplevde du det? Har du fått barn etterpå og evt når følte du deg klar til det? Du trenger ikke svare hvis du ikke vil. Jeg er bare "nysgjerrig" på hvordan andre føler det. Har liksom ingen rundt meg jeg kan spør om ting. Dette var min tredje, skulle være min siste men nå vet jeg ikke...

Takk for svar og ikke minst, kondolerer!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tvillinger som fylte 3 år i september, dagen etter at gutten min ble født.

Ja, jeg fødte vanlig. De satte inn kateter for å starte fødsel på torsdag, men gutten min kom ikke før på søndag kveld. Det var lange dager, men samtidig var det på en måte godt å få all denne tiden til å snakke, spørre, forberede oss på at babyen var død... Høres sikkert sprøtt ur, men... Selve fødselen var fin. Riene startet ved 1830 tida. Jeg fikk ei morfinsprøyte etter et par timer. Det var eneste bedøvelse jeg fikk.2220 vr han født etter 25min med pressrier. Så selve fødselen kuinne jeg gjort når som helst. Var ute av senga et kvarter etter at de 6 stingene var satt.... Må si jeg syns det var helt OK å måtte føde. For det første var jeg jo så sprek etterpå. Med tvillingene tok jeg keisersnitt og da var jeg jo sengeliggende et døgn... Dessuten tror jeg det er bra for sorgprosessen å føde vanlig. Da føler man virkelig på kroppen at babyen er født....

Vi mistet ham i september så jeg har ikke fått flere etterpå, men vi er prøvere.... Ønsker oss en til, men guttene er prøverør og sistemann var en stor overraskelse (Som vi klarte på egenhånd.... var 7 uker da vi skjønte det...) Derfor er vi innstilt på at det kanskje blir med 3 barn for vår del. 2 på jorda og en liten engel...

Send gjerne mail om du vil "snakke" mer privat. [email protected]

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sissel. jeg har sendt deg epost. Tror hvertfall jeg har det, kan være ganske klønete på data...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Babyen vår døde bare 2 og ei halv uke før termin. Alt har sett bra ut i hele svangerskapet og vi har ei frisk jente fra før, så jeg har vært så ubekymra hele svangerskapet. Jenta vår døde antakelig fordi hun hadde navlestrengen rundt halsen to ganger, og den strammet hardt. Sannsynligvis har hun fått akutt surstoffmangel, og da dør de i løpet av noen minutter.

 

Bare 3 uker siden fødselen nå, så jeg har ikke fått fordøyd helt det som har skjedd. Livet mitt endra seg totalt på noen minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Lille.

Håper du har gode mennesker rundt deg som kan være der for deg og dine. Trist å høre at du og andre mister sin lille. Jeg fikk selv en liten gutt for fire uker siden og det gjør sterkt inntrykk på meg å lese dette. Jeg har selv mistet et barn for mange år siden. En liten jente halveis i svangerskapet. Det tok tid å komme videre. Det var godt å få sørge samtidig som det var godt å snakke om det. Hadde da en liten gutt på to år så det var også godt å fokusere på han. Jeg valgte den gang å bli gravid fort igjen og fikk ei jente samme året. Ønsker deg alt godt videre og ta godt vare på hverandre.

 

Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lille! Så forferdelig trist! Har skifta nick men det er jeg som er hovedinnlegger her. Det har heller ikke helt gått opp for meg, selv om det snart har gått 2 mnd. Var helt lammet i begynnelsen men det kommer seg faktisk! Etter en stund går livet videre på et vis, men en kommer nok aldri over det! Masse klemmer til deg! Kan forresten anbefale deg englesiden.com, der er vi mange (altfor mange) i samme situasjon. Ønsker deg alt godt, er det noe du lurer på eller noe jeg kan "hjelpe" med så skriv her, jeg kikker innom av og til!

Til da-var.han-kommet, gratulerer med alle barna dine! Leit å høre om jenten din som ikke fikk leve! Masse klemmer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Håper på en ny.

Føler med deg og alle andre som opplever å miste et barn. Håper du snart kan bli gravid igjen om det er det du ønsker og er klar til. Det hjalp meg veldig den gangen jeg mistet. Fikk liksom noe nytt å tenke på. Jeg fikk også veldig god oppfølgning i svangerskapet. Tanken er der innimellom nå også selvom det er gått mange år. Men jeg tenker også på hun jeg fikk som har vært en helt spesiel unge for meg. Det ble liksom henne istendefor om du forstår. Ønsker lykke lykke til videre.

Klem til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...