Angående henting levering av stebarn.

[Anonym bruker]

Min mann har en datter som blir hentet midtveis mellom oss og biomor. Det samme ved levering så møtes vi på halvveien. Det som irriterer meg er at hver gang de møtes så skal de stå å prate i 10-15 minutter uten å ha noe å prate om! Det er aldri mulig å vite hvilken sinnstemning biomor er i, enkelte ganger prater hun til meg mens andre ganger bare overser hun meg og svarer ikke når jeg sier noe. Har spurt mannen min MANGE ganger om vi ikke kan gi henne en klem, si hade og så kjøre hjem igjen, men hver gang blir de stående der i "lang" tid. I det siste har jeg sluttet å bli med, men de gangene vi har vært på besøk og skal levere henne på vei hjem så blir jeg jo nødt til å bli med.. Har jo ingenting å snakke med henne om, og hun er stort sett sur så da fatter jeg ikke hvorfor vi ikke bare kan dra med det samme, men det skjer aldri. Er det jeg som er snerpete her eller? Hvordan gjør dere andre det? Jenta er 6 år..

[Travelmor]

 

Når barna mine var så små som seks år. Hente det vel at vi ba hver andre inn for å snakke om ting og tang. Det skjer heldigvis ikke så mye nå lengre. Det er godt å ha litt avstand også. Ellers kan det bli litt påtrengende.

Tror nok at det er viktigere for mindre barn at foreldrene har en viss kontakt enn for større barn. Men å snakke om ingenting og moren som er sur. Nei, det virker ikke særlig nødvendig. Synes ikke du er snerpete som vil få det fort overstått.

[Anonym bruker]

Samma problem her. Samboeren min står å snakker 10-15 min med biomor ved henting og levering, selv om forholdet dem i mellom er rimelig dårlig og de har ingenting å snakke om, og hun er stort sett sur og grinete og klager på alt.. Jeg pleier ikke å være med bort, setter meg et stykke unna og venter på samboer.. Biomor har jeg bare møtt to ganger, ved levering..(Jeg ba samboer om å få hilse på henne) Det tålte hun ikke og var sur og "deperimert" i mange uker etterpå. Så jeg har meldt meg helt ut, både i forhold til biomor og stort sett i forhold til ungen også..

Kjipt at det må bli sånn.