Kjæreste-problemer (langt)

[Anonym bruker]

Jeg og min kjære har vært sammen i snart 4 år, og samboer i tre av disse. I januar ble vi foreldre for første gang. Vi er svært lykkelige over å ha blitt foreldre. Vi har hatt en veldig tøff start på familielivet og vi har ikke hatt tid eller anledning til å være annet enn foreldre. Problemet er at det ikke føles som om vi er kjærester lengre, bare foreldre. Jeg antar at dette er kjent problem for nybakte foreldre. Men er det virkelig normalt at man ikke skal ha lyst på sex i det hele tatt? Vi har på ingen måte hatt sex etter fødselen. Det har lite eller ingenting med det at jeg har gjennomgått en fødsel, fysisk sett. Hadde jeg hatt lyst på sex hadde jeg jo vært villig til å prøve. Tanken på sex er bare ikke til stede, dvs. den er til stede men kun på denne måten jeg nå beskriver det: altså tilstede i min bekymring over at jeg ikke har lyst på sex med min kjære. Det er så lenge siden vi har vært nær hverandre på den måten at det nesten føles unaturlig at han skal ta på brystene mine. Vi hadde heller ikke mye sex under svangerskapet, i hvert fall ikke etter at magen begynte å bli stor. Jeg savner å være nær han, men er ikke tent. Kanskje hadde jeg blitt tent hvis vi hadde forsøkt, men jeg har ikke lyst til å prøve. Når han tar på meg på en måte som tidligere ville tent meg ber jeg han om å slutte. Dette plager meg veldig. Jeg savner nærheten til kjæresten min. Den eneste fysiske nærhet vi har er kyssing og at vi holder rundt hverandre blant annet når vi legger oss. Når vi kysser hverandre god natt hender det at det er dagens første kyss. Det er som vi er beste venner og foreldre. Vi bare er her på en måte.

Jeg har lyst på sex med noen andre heller, jeg vil bare ha kjæresten min slik vi hadde det før. Jeg elsker han og vil være sammen med han. I kommunen der vi bor, tilbys det gratis samlivskurs til nybakte foreldre. Jeg forsøkte å nevne dette for han, men han var ikke videre begeistret for tanken.

Dette problemet gjør meg veldig fortvilet, jeg er så redd for at forholdet skal ta slutt. Ingen av oss kommer til å gjøre det slutt nå. Vi er det ”perfekte” par hvis man ser fra bort fra sexlivet. Men sexlivet er jo en betydelig del av et parforhold. Og jeg vet at han vil være sammen med meg. Det skal liksom være oss to..

Hva skal jeg gjøre??

[Anonym bruker]

Det var akkurat som å lese om meg selv. Den eneste forskjellen er at vi har sex av og til, men kun fordi jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg ikke har lyst. Vi har pratet en del om dette da, men det er så vanskelig... Jeg har lyst til å ha lyst, men klarer det bare ikke. Og lysten kommer ihvertfall ikke når han hinter om sex hver dag.

 

Jeg håper og tror at lysten kommer tilbake etterhvert. Det er jo litt vanskelig å tenke på sex når man er midt oppe i amming, stell og alt annet som hører til med en baby i hus. Dette er sikkert en helt naturlig ting.

 

Uansett vil et forhold ha sine "ups and downs" og jeg er tilhenger av det å holde ut under de litt dårlige periodene. Hvis du fødte i januar er det kanskje på tide å finne på en kjæresteting som å gå ut å spise eller gå på kino?

 

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg er helt enig i at et forhold kan gå opp og ned, og jeg er heller ikke typen som gir opp forholdet lett. Han er jo min store kjærlighet, det er jo ikke han det er noe galt med. Tror kanskje du har rett i det du sier om stell, amming osv. For tiden er jeg jo et matfat for lille venn. I tillegg gjør fortsatt tilstedeværende gravidmagen med sterkkmerker at jeg ikke føler meg videre attraktiv..

Vi har vært ute å spist en kveld, men kanskje på tide å gjøre det igjen. Første gangen tror jeg vi begge hadde et ønske om å skyndte oss hjem, selv om alt gikk bra med barnevakten Rart med det..

Håper på en opptur snart! Nok en gang takk!

[Anonym bruker]

jeg anbefaler dere på det varmeste å melde dere på samlivskurset via helsestasjonen..

Vi var i samme felle som dere. Vi bodde sammen men var ikke kjærester...på den måten vi begge ønsket.

Overgangen til å være foreldre er tøff den, man har ett bitte lite vesen å forholde seg til.

 

Hvis alle skal ha det bra i familien må de voksne også ha det bra...Når man blir såpass fastlåst trenger man ett spark i ræva slik at man ser andre muligheter enn det sporet dere er i nå.. Det virker som dere vil være sammen men dere trenger litt dra hjelp til å finne tilbake til det "gode gamle". Jeg meldte oss på og sa dette var noe vi måtte prøve om forholdet vårt skulle overleve.. Det er ikke flaut å være der.

 

lykke til og jobb videre med forholdet deres

 

p.s Sex som det en gang var kommer etterhvert som dere finner tilbake hverandre. Ikke fokuser så mye på selve samleiet nå i begynnelsen. kjæl med hverandre uten å gjennomføre samleiet, ta ett bad, stryk, masser, del på oppgaven -hver sin gang. etterhvert kommer du til å ønske å ha samleie...slik var det iallefall for oss.

 

Sett av en fast tid.helst hver uke, som dere skal benytte på hverandre. Skaff barnevakt, en dere stoler på slik at dere ikke sitter å tenker på barnet mens dere er borte. Gjør noe sammen, dette skal være den hellige tid og den kan ikke benyttes til noe annet. Mekke bil og vaske hus skal ikke gjøres:)

 

Dett var nå i korte trekk råd som fungerte for oss, fremdeles må vi begge passe godt på vår hellige tid slik at den ikke blir benyttet til annet..