engasjement i forhold til det å få barn..

[Anonym bruker]

min samboer er 39 år og j er 33. vi har snakket om det å få barn. J ønsker dette sterkt og han sier han vil ha barn. men der stopper det. det er alltid j som tar det opp, han nevner det aldri. vi har begge jobber og dette er ikke noe hinder. j blir snart sprø av dette. j vil prate om det, se fremover, planlegge. hva sier dere til dette? hvordan var deres menn i forhold til planlegging og engasjement? vil han dette nok? av og til lurer j på om det vil bli noe barn uten at j står på og stadig tar opp dette temaet..

 

noen som vil dele med sine erfaringer og synspunkter?

[Anonym bruker]

Han vil-du vil så hvorfor ikke bare lage en?trenger vel ikke diskutere det så mye?deres biologiske klokke tikker vel kansje også snart så hvis dere vis så slutt på pillen.

[Anonym bruker]

nå er et slik at j mener man må være to for å få barn. j vil at han skal ville det like mye som j. j forstår hva du mener, at han kanskje rett og slett må 'vokse' på rollen etter at barnet er født. men j blir litt lei meg når han ikke viser noen iver etter å sette i gang.. ikke lett dette her.

[Sussa jan 2016<3]

 

i erfaring e at det e ikkje enkelt å få mannen med på dette uten press fra kvinnens side, men når man har kommet så langt at man har begynt å prøve så e det ikkje så ille som de tror. Mannen min va jo godt forberedt da vi ble gravide(hadde prøvd i 1 år og 4mnd ) men alikevel ble han 60 % livredd og 40 % glad, når det va snakk om en nr 2 så va det han som spurte meg om vi ikkej skulle ha en til!!! så det e nok det å komme over skrekken (må si at førstemann hadde kolikk i 4 mnd i tilleg, og blir 2 år og 3 mnd da nr 2 kommer)

Så det e bare å snakke myyyyye om det så skal du se...