Vakuum-uker

[Anonym bruker]

..andre som kjenner på følelsen av å gå i vakuum de ukene stebarna er hos dere?

Jeg føler de ukene verken har form eller innhold, og puster alltid lettet ut når de er over...

 

[Anonym bruker]

Hos oss er det enten eller egentlig. Når jeg har overskudd til å engasjere meg, holder jeg meg aktiv hele uken, men det er fordi barnet får noe ut at av det, ikke jeg. Ja ja jeg får jo en fornøyd samboer da, selv om han ikke viser noe takknemlighet for det jeg gjør

[Anonym bruker]

..skjønner hva du mener med enten-eller uke.

Avogtil tenker jeg at den ideelle løsningen må være å bo hver for seg, og heller være sammen når man har lyst/overskudd og ikke har ungene..i en ideell verden! :-)

[Anonym bruker]

Vakuum er ordet! Jeg er sur, tverr, og drittlei de 2 helgene i mnd..

De helgene er totalt bortkasta for min del, og jeg setter meg opp på så mange jobbvakter som mulig.. Kjipt:(

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at dere ikke bare bryter med far.

Dere har det tydligvis ikke bra i forholdene deres.

[Kreoline]

Ja, det skjønner ikke jeg heller. Hadde ikke hold ut et minutt i flere jhjem som beskrives her på disse sidene. Dessverre er det folk her som ikke er mer voksne enn at de skylder på barna for noe far skulle bært hele byrden for. Det er ikke barnas skyld at de ikke oppfører seg som man skulle kunne ønske og forvente, men det er de voksnes feil/skyld.

[Anonym bruker]

dere vet ikke hva dere snakker om...ikke døm oss!

 

Vi har det (jeg..) svært godt med min samboer, og har ingen planer om å bryte.

At ukene der vi har alle barne føles litt lange, betyr ikke at vi ikke har det bra. Så ikke døm...fei for egen dør!

 

 

[Kreoline]

Hvorfor blir det uker uten form og innhold? Stopper familielivet til deg og mannen din opp når barna hans er der eller er det andre årsaker til problemet? Jeg ville nok gått med følelsen av å ha besøk, når stebarna er der. Det er ikke bare bare å skulle knytte seg til andres unger, om de er stebarn aldri så mye.

[Kreoline]

Joda, man kan ha det bra i forholdet selv om man synest at helgene han har barna er noe pes. En stemor må få lov til å bruke samværshelgene på det hun vil, om det er jobb, egne unger eller om hun har lyst til å være med på alt far og stebarn foretar seg. Jeg personlig vil prioritere å være sammen med barna mine i samværshelgene, men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å være sammen med stebarna også. Jeg står fast på at samværet er mellom far og barn, men jeg aksepterer ikke at han av den grunn setter til side meg og felles barn.

[Anonym bruker]

Du har rett i det du skriver...du går med en følelse av å besøk av gjester som avogtil ikke vil gå hjem...

Og det er ikke lett å knytte seg til større barn,uten videre. Du blir litt gjest i ditt eget hjem, når barne hans sitteropp like lenge som oss om kveldene..ikke mye privatliv.

[Anonym bruker]

Syns jammen synd på ungene oppi dette..

De må jo merke at ikke stemor er begeistra for dem..

Herregud for noen ego stemødre!!!

[Anonym bruker]

Jeg har det stortsett bra i forholdet mitt. Jeg har det bedre sammen med mannen min, enn hva jeg hadde hatt det uten mannen min, tiltross for at jeg føler at barna hans invadere hjemmet vårt når de kommer.

 

Tilhørigheten mellom meg og mannen synker betraktelig når de kommer inn døren. Det er en veldig kultur forskjell mellom oss og dem, de er helt ulike oss. Jeg føler det er rart at han faktisk er far til disse barna, fremmedelementene. Når de kommer blir han mer som dem, akkurat som om han gjør seg til, føler jeg.

 

Jeg tenker på mandag fårjeg nå mannen min tilbake, normal slik ha alltid er. Hadde han alltid vært sånn hadde vi nok ikke vært sammen, ikke liker jeg han sånn som han er da, og ikke har jeg noe til felles med han, og ikke har jeg noe interesse av det de bedriver tiden sin med.

Men nå er han jo ikke sånn hele tiden, livet er jo mye mer enn samværshelger, barna hans begynner nå også å bli store, og skal videre i livet, fly rede,

Jeg trenger ikke forlate mannen min, sitte med to barn uten dagligkontakt med faren sin, fordi jeg synest han oppfører seg teit når barna hans kommer til oss.

 

Ikke rart skilsmisse statistikkene er høye om en ikke tåler noe avvik fra partneren. At livet av og til føles som i vakum er det vel mange som opplever. Tenk bare på alle de som ikke takler OL eller fotball mesterskaper, fordi livet går i vakum, det er jo bare hvert 4 år.

 

Gi og ta folkens, gi og ta. Går av og til i vakum jeg også. Prøver jo å la være, å være en god konemor, men vi er da bare mennesker vi lar oss distrahere.

[Anonym bruker]

Det var godt forklart, jeg skjønner hva du mener. Sånn er det hos oss også..han blir en annen når ungene kommer, og de har helt annen "kultur" enn meg og mine barn.

 

[Anonym bruker]

...tror du dette er lett for oss voksne, tar du feil....ungene er det ikke synd på, de får farens fulle oppmerksomhet 24 timer i døgna de er hos oss..tro meg