Er min 2 år gamle gutt uvanlig rotete og grisete?

[Anonym bruker]

-Han kliner alltid med maten

-Han drikker av sølepytter ute (ja, jeg stopper han)

-Får han en drikkekopp med vann/saft når han ser tv drikker han litt og drypper resten i sofaen.

-hiver alle sofaputene på gulvet og drar av duken hver gang han ser tv.

-alt han kommer over slenger han på gulvet, så og si.

osv osv osv.

 

Det er et helt dagsverk å rydde etter han.

 

 

 

 

[Elvis_79]

Vår dotter begynte med noe av det samme når hun var rundt 2 år, vi begynte med at hun kun fikk drikke når hun satt på pplassen sin ved bordet. Når hun kaster ting (i regel førdi hun er sint el vil ha uppmerksomhet) så tar vi det hun har kastet å legger det vekk så hun ikke kan kaste det igjen. Fortsetter hun med kasting får hun gå på rommet sitt et par minuter. Har blitt bedre ettervart, nå er det ikke nå griseri med flasen lenger (hun får ha den i sofen igjen) å skjønner konsekvensen av sitt beteende (er 2,5 år nu). Håper du finner ut av det!

[måru]

Vår sønn griser også til tider med maten. Spesielt middag. Han er ikke så flink med gaffel så det går mye på klærne og på gulvet. Lar han prøve seg så mye som mulig og håper det snart det meste går inn i munnen.

 

[Anonym bruker]

Ja, definitivt en gris over det normale.

[Salsa]

Vår er 2 1/2 år da, men han griser faktisk ikke så veldig mye. Spiser han noe som er klissete, så sitter det selvfølgelig igjen rundt munnen, på hender og dermed også på klær osv. Vi har vært litt strenge på det å spise ved bordet. Om det er kjøkkenbordet eller stuebordet spiller ikke noen rolle hvis det er snakk om brødmat. Han sitter aldri å hiver mat rundt seg og i sofaen/stolen. Skjer det, så er det oftest et uhell. Han har begynt å spise middag med skje og kniv ((: Han skyver maten opp på skjea med kniven. Og så har han gaffelen ved siden av hvis det er noe han må "stikke og dyppe". Det betyr altså å dyppe i ketchup i de fleste tilfeller (he he).

 

Synes egentlig at han er flink til å spise. Rive ned duker og sånn har han aldri gjort, faktisk.

Men søsteren hans på 11 mnd derimot......hun blir et heeeeelt annet tilfelle vil jeg anta.

[camilla^]

Mat - youghurt grises det endel med, den blir smørt på som krem på kjøkkenbordet til tider. Skal hun spise en youghurt til barnetv, har det endelig blitt forstått at den skal spises skikkelig. Begynner hun å grise, tar jeg den vekk med engang og hiver den i søppelet. Det ble ett ramaskrik uten like til å begynne med, men rørte meg ikke en milimeter, hun fikk lov til å hyle så mye hun ville, og til slutt ble det vel kjedelig og hun forsto at det var best å spise skikkelig. Men på kjøkkenet har det ikke fungert.

Ellers av mat, så skal hun ta og føle på enkelte ting. Skvise vannmelom mellom fingrene osv. Det er ikke noe som skjer ofte, men jeg lar henne få lov. De skal jo utforske, bli kjent med ting og også finne ut selv at det bare blir gris og ekkelt. Har vært noen sure grimaser når jeg har sagt at hun får ikke ny vannmelombit før hun har spist opp den suppen hun har laget.

 

Vann - er veldig gøy å grise med, middag blir tatt i vannglass osv osv. Det er litt surt at ikek mamma gidder å skylle glasset og gi henne nytt vann altså. Så blitt mindre og mindre av det også.

 

Drikke - får hun i flaske, for ungene styrer og herjer så at jeg har sett meg lei på veltede vannglass. Selv om det nå har blitt veldig gøy med glass. For vi har fått isbitmaskin og vannkran på kjøleskapet, men da får hun så lite vann i glasset, at velter det så er det ingen krise.

Vi bor hos mine foreldre fortiden, og de kjøpte ny stoff sofa (kom på etter den kom i hus at kanskje ikke det var det lureste) så fra dag en, ble det harde regler. Drikke og spise gjør de IKKE i sofaen. Fa tar vi det helt vekk, og får det ikke igjen før en stund etter. Vannflaska er det eneste de har fått lov å få i det siste, men de har blit tveldig flinke. Glemmer de seg, sier de ifra til hverandre. (2 og 4 er ungene foresten) De har vær sine stoler de kan sitte og spise og drikke i stua. Eldstejenta spiste kjeks der engang, og fant ut at det var veldig gøy å kline kjeks som hun hadde hatt i munnen på stolen. Og treig som jeg er, så tok det litt tid før jeg fikk vasket trekket. Hun kommenterte det og sa at stolen hennes så ekkel ut, og at hun ville vaske den. "det var ikke så lurt det mamma"

 

Duk - gidder jeg ikke ha på bordet, evt bare en liten en. Vet ikke hvor mange ganger jeg må rette eller ta den på igjen.

 

Har jeg ryddet huset, trenger ikke ungene lenge på seg for å ha laget ett kaos igjen. Hadde jeg vært flinkere og hatt mer tolmodighet til å få de til å rydde hadde det nok blitt litt enklere, men som oftes har jeg ikke så mye tolmodighet.

 

Men det jeg synes virker best her i huset, er å ha noen grenser og stå hardt på dem til jeg slipper å mase lenger. Ikke ta alt på engang, men terpe på noen ting om gangen. Men skulle gjort mye for å fått litt mer tolmodighet, irriterer meg grenseløs til tider over hvor bombet det kan se ut etter at en liten unge har vært i huset. Men jeg tror nok de fleste er slik jeg, det er morro å teste ut grenser osv.

 

[Gjest]

Tror du nettopp beskrev min 2-årige sønn

[Expat]

I kjemiens verden er Entalpi (∆S) brukt til å beskrive tingenes orden. Et lavt tall for S viser mer orden. ∆S er alltid positiv, fordi ting alltid blir mer uordentlig. Får å redusere S må man tilføre energi.

 

I min forståelse er barnas oppførsel et bevis på kjemiens lover, og dessverre er det mamma og pappa's energi som må tilføres for å få orden igjen. Puh, aua ryggen min...

 

Selv om det du beskriver er normalt er han etterhvert i en alder der man kan få ham til å hjelpe deg å rydde.

 

Og forresten, vet du hvordan sølevann smaker? Da har du sikkert forsøkt det du også...