Jeg takler ikke svigermor...

[Anonym bruker]

Vi bor i samme hus. Og hun marsjerer stadig rett inn hos oss. Er døra låst, rister hun i dørhåndtaket.Når jeg lukker opp, smetter hun inn, uten å spør om det passer at hun kommer inn litt.

 

Når jeg skal ut med mini kommer hun alltid ut i gangen og spør om jeg har kledd han godt nok. Når vi kommer hjem fra trilleturer kommer hun og kjenner på hendene hans, og påpeker stadig at de er kalde.

 

Hvis hun har passet ham litt, omtrent nekter hun meg å ta han med inn til oss igjen. "bare la han ligge her, ikke flytt han nå som han har sovna". sier hun stadig.

 

Gutten vår er endel plaget av kolikk, og liker å bli båret endel rundt når han har vondt. Han er 3 mnd. Hun mener at jeg har skjemt han ut, med å stadig ha han på fanget. Ehh...

 

Han så lyst å snakke til henne, men tør ikke. Hun har psykiske problemer og jeg vet hun ville tatt det ille opp om jeg hadde fortat henne det, selv på et forsiktig måte.

 

Kjenner jeg irriterer meg sånn over henne, bare jeg ser henne. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så tett å bo slik vi bor. Sambo vil ikke flytte. Hjelp...

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener.

 

Jeg var helt utkjørt av alle de små kommentarene fra min svigermor. Det var liksom ingen store ting jeg kunne forklare med hvordan jeg hadde det, men jeg følte meg hele tiden irettesatt og hadde klump i halsen når vi var sammen med dem. Sa at jeg ikke måtte bære barnet mitt så mye, at jeg ikke kunne gi han den og den type maten, osv.

 

Etter lang tid, snakket mannen min med henne. Hun ble veldig lei seg, og jeg fikk skyldfølelse, men vi snakket mer om det, og jeg sa at jeg var veldig sensitiv for kritikk, slik at jeg viste at det ikke bare handlet om henne. For jeg hadde ikke satt egne grenser. Hun visste jo ikke at jeg ikke likte det. Og jeg tror på at hun ikke har ment å kritisere, det er bare sånn folk snakker. Men fordi vi gjerne vil være så søte svigerdøtre, sier vi ingenting og bare biter oss i det. Klart det smeller til slutt!! :-)

 

Forholdet har blitt MYE bedre. Sist de var her, kunne jeg ønske de skulle bli litt til, faktisk.

 

Kan det være en løsning at kjæresten din tar opp problemet med henne?

 

Sjekk ut denne også: http://www.lekegrinda.com/Svigermor.shtml

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Åh, dette hørtes uendelig kjent ut!! Bare så utrolig glad vi ikke bor i samme hus, det kommer ALDRI til å bli aktuelt. Hun bor nærme nok da....

 

Du er nok nødt til å sette grensene der du ønsker de, vet det er vanskelig da jeg ikke har klart å ta den samtalen selv enda....

 

Her endre det med at jeg stort sett ender med å bli sur når hun er her, selv om jeg prøver holde det for meg selv, så tror jeg det funker dårlig. Er jo ikke noe hyggelig det heller....

 

håper det ordner seg!!

[Anonym bruker]

Hei

 

HI her...

 

Takk for støtte og forståelse!

Det varmer å vite at noen skjønner hvordan det er. Bare forståelse og å vite at slike følelser er "naturlige" i min situsjon er godt å vite, jeg trenger å høre det vel så mye som gode råd..

 

Takk jenter:-)