Blir lei meg!

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn fra før. Eksen min og jeg var sammen fra vi var 16 år, og ett eller annet sted underveis sluttet vi å være glad i hverandre. Etter å ikke ha kysset hverandre en gang på flere år dro jeg han til familierådgiver. Etter mange samtaler der bestemte vi oss for seperasjon. Vi hadde ikke mer enn vennskaplig følelser for hverandre, og vi begge visste at det ville jo da bare ville være et tids spørsmål før en av oss ville bli forelsket i en annen. Vi skiltes som gode venner, og er det fortsatt. Etter 1,5 år traff jeg en mann som er 6 år yngre enn meg, og uten barn. Vi har vært sammen i over 2 år nå, og planlegger barn sammen. Så å si hele hans familie har tatt i mot oss med åpne armer. Jeg hadde et anstrengt forhold til min eks-svigermor, men min nye svigermor et virkelig fantastisk.

Vel, til det som gjør meg trist.

På lørdag var vi sammen med hans onkel. Onkelen hans sa til meg at han syntes der var synd at nevøen hans hadde truffet meg. Han hadde ønsket at nevøen hadde truffet en jente uten "baggasje", og at det egentlig ikke hadde noe med meg som person å gjøre. Han sa at nå hadde vi vært sammen så lenge at han skjønte at det jo kom til å vare, og at han nå hadde akseptert forholdet vårt. Likevel synes at nevøen hans (altså min samboer) var for ung til et forhold med meg som hadde tre barn. ( sambo er 29 og jeg er 35) I tillegg klarte han å si at " du kan jo ikke noe for at du har 3 barn stakkers ettersom to av dem er tvillinger. Hadde det ikke vært for det hadde du sikkert bare hatt 2"

 

Vet at jeg ikke skal bry meg noe om det ettersom jeg og samboeren min har det kjempe fint sammen vi, og hans foreldre synes at alt er helt topp.

 

Livet blir ikke alltid som planlagt, og jeg føler at jeg ikke bør skamme meg eller stå med lua i hånda og være ydmyk fordi jeg er i den situasjonen jeg er. Blir likevel sår over sånne kommentarer.

 

Huff.... Litt frustrasjon som kom her......

 

Er det fler her som føler som jeg?

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg står vel på den siden at det er min samboer som har barn. Og jeg har blitt advart i fleng og familiemedlemmer på min side er svært skeptisk. Det vet ikke min samboer om, men jeg har tatt meg selv i å tenke om de faktisk har rett i det de sier. Dette har blant annet resultert i at jeg er skeptisk til å få barn med min samboer. Lurer på om det kommer til å gå bra + at jeg ikke vil være den med bagasje om det ikke skulle fungere.

 

Rådet er egentlig å drite i hva andre sier. Det finnes alltid noen som vet bedre, men du vet at realiteten hos dere er at dere har det bra og har et godt forhold som vil vare. Bare vær glad for det, du er heldig

[Anonym bruker]

Huff....husk, det er di n samboer som har valgt deg, er glad i deg og ønsker å leve med deg.

Du må rett og slett ikke bry deg med det denne onkelen sa..selv om det var en fæl ting. Sier vel mest om han.

Ikke bry deg!

Du har tydeligvis full støtte fra resten av familien til din samboer, så ikke bruk krefter på denne onkelen!

 

Lykke til!

Husk, du er minst like verdifull nettopp pga all bagasjen din!