en kompis av meg skal bli pappa og vil ikke.....

[Anonym bruker]

en kompis av meg har kjæreste, hun sluttet og ta p-pillen uten og snakke med han om det førs. å han vil ikke ha barn med henne.

han har prøvd og overtale henne til abort, men hun vil ikke.

 

hun er psykisk syk, hun har blandt anet prøvd og ta selvmord et par ganger.

hun er ikke fra Norge og kameraten min er redd for at hun skal ta med seg babyen og flytte til dit hun kommer fra om han gjør det slutt.

 

om han gjør det slutt. hva skal til at han får babyen når den kommer?

holder det at hun er psykisk syk?

[Anonym bruker]

Tror neppe han får babyen sånn uten videre. Men en skikkelig drittkjerring han har rota seg borti da. Skjønner egentlig ikke at gutta tør å ha sex uten kondom egentlig. For de kan jo ikke vite 100% om dama snakker sant.

[Bonusmamma13]

Om hun er psykisk syk vil det selvsagt bli vurdert om hun er skikket til å ta seg av barnet. Han kan sikkert ta en tlf til helsestasjonen eller familievernkontoret der de bor og forhøre seg litt på forhånd. Men han må nok engasjere advokat og kreve omsorgen for eventuelt å få den. Er en fordel om han har eget sted å bo, fast jobb og ordnet økonomi osv..

[Anonym bruker]

Han burde ta seg en uforpliktende samtale med barnevernet. De kan gi han litt mer råd. De kan ikek gå i dybden i saken, siden det ikke har kommet en bekjymringsmld, men gi generelle råd. Også kjenner han litt til systemet og de som jobber der, om saken havner i deres hender etterhvert.

En uforpliktene samtale med den er veldig ok. Da slipper en å prate med folk som kun har lest en brosjyre, som prøver å svare deg men som en hører ikke kan hjelpe deg godt nok.

 

Familievernkontoret er også ett sted å gå om en ønsker noen å prate med i slike saker, veldig greit om han går dit først for da kan ikke hun komme og prate med de etterpå uten hans godkjenning. Men hun kan gå til en annen kommune. Og de kan også gå dit sammen etterpå og prate sammen. De har også mye fornuftig å komme med.

 

Selv er min ex-mann psykisk syk så har vært i kontakt med barnevern og familievernkontoret. Hos meg løste saken seg greit til slutt, men ser jeg nå i ettertid skulle jeg ønske jeg tok kontakt med familievernkontoret og barneværnet før alt skjærte seg med min ex.

Det beste rådet de gav meg var å følge hva jeg mente var best for barnet. Hadde ikke barnet det godt hos pappan i mitt tilfelle, skulel jeg gjøre alt i min makt for å gjøre det best mulig for barnet. Da også hindre far å se barnet om jeg mente han ikke var skikket til det. For endte detopp i en rettsak, og jeg hadde latt far se barnet viser det bare at jeg synes det var greit at de var hos han. (hos oss løste ting seg på en fredelig måte, og far innså til slutt hvordan ståa hans var etter jeg var i kontakt med familievernkontoret og barnevernet.

 

Det beste han kan gjøre, er å skrive ned alt som kan ha betydning for denne saken samover om han ønsker å ha barnet. Gjør hun unormale ting, skriv det ned med dato og klokkeslett. Spar på mld som kan ha betydning. Selv ting som en tror ikke har så mye å si. Skriv ned alt som har med hennes psykiske helse å gjøre. Nevner hun selvmord osv, andre slike snodige ting få det ned på papiret. Slike ting glemmer en så ufattelig fort, og det hjelper ikke å komme i ett møte eller retten og si at hun sa hun ville ta livet sitt for ca 4 mnd siden. Og han må passe på å gjemme disse tingene, og gjøre det i sjul. Slik at hun lever sitt vanlige liv.

 

Mor kan ikke få pass til barnet om ikke far skriver under på papiret. Det burde han ikke gjøre. Har hun pass er det fritt frem for at hun kan reise ut av landet.

 

Og skryss av og få skrivd ned det som skal på papirene på sykhuset. Fører hun deg ikke opp som far, kan hun lett komme seg ut av landet før han får satt igang papirmøllen for å stoppe henne.

 

 

Desverre har far få rettigheter i slike saker. Det er mor som står først i rekken. Far må gjøre alt selv, og må gjennom ett stort byrokrati for å finne frem til riktig innstanse. Men som sagt så råder jeg han til å ta kontakt med barnevern og familievernkontor så fort som mulig, selv før barnet er født. Så vet han mer hva han burde gjøre og hva han har krav på.

Det holder desverre ikke bare at hun er psykisk syk, hvertfall ikke når hun er mor til barnet. Det er lettere når det er far som er det. En mor får mer hjelp fra hjelpeapparatet, og får hjelp for at hun skal klare dette. Det gjør ikke en mor like godt.

BUP er også noen en kan kontakte, men jeg vet ikke hvor mye de kan hjelpe. Jeg var i kontakt med disse, pga utredning av min ene datter. De hadde mye å komme med, masse råd om hva jeg som foreldre til ett barn med en foreldre som har en psykisk syk foreldre. Jeg ble tryggere på meg selv, siden det meste de sa også var det jeg mener og prøver å gjøre med barna mine. Hva min ex-mann mener eller tror om meg, får være han sin sak. Jeg gjør det beste for mine barn, og har flere i ryggen som mener jeg gjør det på en bra måte. Jeg vet hvor jeg skal gå for å få hjelpen jeg ønsker om jeg trenger det. Jeg har fått en fot inn i systemet, da er det lettere den dagen jeg virkelig trenger det. Noe jeg ikke håper.

 

Du forteller ikke noe om hun er hos psykolog eller får en annen form for hjelp. Men han kan også spørre om han kan be om en time hos hennes psykolog, for å få bedre greie på hennes sykdom, slik at han kan sette seg litt inn i tingene. Det en ofte får høre av en psykisk syk, varierer veldig fra hva peronen selv sier (kommer også litt ann på hvordan psykisk syk en er) men jeg var i flere møter med min ex-mann og hans psykologer. Inne hos psykologen var han helt normal, og jeg fikk servert løgner på løgner om hvordan han var og hva han gjorde hjemme. Jeg fikk meg en rett i fleisen for å si det slik, men såfort vi var utenfor døren var han anderledes igjen. Da får en også ett annent inntrykk av den mannen en er sammen med og har barn med. Når legene sier han er oppegående nok til å ha barn, stelle hus osv osv en hel dag. Også kommer hjem og klager over at han er så syk og kan ikke passe ungne mens jeg går ut med søpla engang, at legene ikke forstår hvor syk han er osv.

 

Jeg håper du ble litt klokere, veldig klok er det desverre ikke godt å bli i slike saker. De er veldig vansklige så lenge han er mann, desverre!!

[Anonym bruker]

Har hun fått en diagnose på at hun er syk? Eller er det bare fars påstand. At hun har prøvd å begå selvmord kan være pga depresjon, og det trenger ikke nødvendigvis være grunn nok til at hun ikke skal kunne ta seg av barnet når den tid kommer. Vil tro det skal ganske mye til for å få ta en nyfødt baby fra en dame. Det er ganske ekstremt.

[Anonym bruker]

Han har prøvd å overtale henne til å ta abort, men tar hun ikke så skal HAN ha ungen? Synes det virker som han prøver å PRESSE henne, ikke overtale!