Hjertesukk

[Timothy`s moster med 2 prinser]

Da var jeg alenemor også. Ikke fordi han ikke elsket meg lenger, ikke fordi jeg ikke elsket han lenger. Nei, fordi jeg er lesbisk.

 

Jeg trodde jeg kunne klare å leve et "normalt" hetro liv, men akk nei. Har vært sammen med han i snart 3 år og vi har en sønn på 1.5 år.

 

Huff. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive egentlig, og jeg vet heller ikke hva jeg ønsker som svar, men kanskje bare noen gode ord og noen varme tanker.

 

Jeg klarer ikke å se positivt på noen ting nå. Når jeg er på skolen (er 26 år sånn by the way, har to år igjen på utdannelsen) og sammen med masse andre mennesker går det helt fint:) men når jeg blir sittende alene kommer tankene... ække det veldig vanlig da? Jo, jeg mener nå det...

 

Nei huff. Det her er liksom så ufattelig nytt for meg. Ikke nok med at jeg har et brudd å takle. Jeg har også hele den komme-ut-av-skapet-prosessen som jeg står midt i. Ikke minst skal jeg klare å kjenne på og godta alle de følelsene jeg i så mange år har stengt inne og undertrykt i håp om at de ville forsvinne helt.

 

Jeg savner eksen min. Han er min beste venn og vi elsker hverandre kjempehøyt. Men jeg elsker han da kun som en venn, ikke noe annet. Føler meg bare så alene.....

 

Er så dårlig på å oppsøke andre, ta intiativ til å møtes osv. I disse tre åra har det bare vært meg og sambo for det beste vi visste var å være sammen, bare oss tre. Det her er så fullstendig helomvending atte huff. Jeg vedder på at dere er MANGE der ute som har eller har hatt det på samme måten.

 

og eksen har ikke flyttet ut ennå heller. Så ingen ting er liksom i orden. (bruddet skjedde for 6 dager siden) Og han kommer innom dann og vann for å hente klær etc. Sier knapt hadet når han drar. Og that´s it. Så da sitter jeg her...

 

Men det er jo omtrent sånn det skal bli i fremtiden også. Så jeg får vel venne meg til det først som sist.

 

Huff. Alenemor er liksom den største frykten etter at man har fått barn. Huff!!!

 

Kan noen gi meg positive tanker her??? hjelp meg å se det positive i det som har skjedd. For akkurat nå ser jeg bare svart. Eneste bra jeg har kommet frem til nå er at jeg slipper å ha sex med en gutt. (For det liker jeg jo ikke, men det husket du vel...)

 

Positive tanker, kom til meg!!!

 

Mvh lille

[Gjest]

Kjenner meg igjen i alt...til og med sexbiten...hehe...selv om jeg er hetero ;-) Jeg orket bare ikke han lengre!

 

Men det går seg faktisk til. Når han har funnet et eget sted og flyttet ut på ordentlig. Og du kan begynne å rigge deg til, å gjøre leiligheten til "din". Da kan det faktisk bli ganske så koselig. For å ikke snakke om LETTELSEN for at nå er akkurat det over...

 

Når det gjelder den lesbebiten....finnes det ikke noen ok nettsteder der du kan være litt anonym, chatte litt å ta det derifra..? Har en god venninne som er lesbisk...hun nærmest velter seg i damer...hehe...grisedama ;-)

 

MASSE postive tanker til deg! Du greier det her!

[Gjest]

En annen ting!

 

Jeg ble "lurt" inn på Nettby av en venninne. Og det har vært en positiv overraskelse. Der har jeg funnet igjen masse gamle kjente, holder kontakten med venner, fått nye venner i samme by, pratet med søskenbarn jeg ikke ser mer enn hvert 5 år + deltatt i grupper av interesse. Skal snart på BYfest :-) Kanongøy :-)

[Odd Molly]

Sender deg noen gode tanker jeg også. Jeg synes du er tøff jeg, modig som faktisk har tatt steget og forstått at du ikke kan leve som du gjør. Skulle ønske jeg var like modig. Blir litt dumt for meg å gi deg råd når jeg ikke en gang våger å ta skrittet ut selv (er også hetro, tenker på det å bli alene). det er ikke så rart at du føler deg ensom nå, du er i en helt ny situasjon. Jeg tror at du kommer til å klare deg veldig bra, litt etter litt vil du få nye venner og bygge opp et nettverk. Ta noen små steg om gangen. Kanskje du kan kontakte noen gamle venner ? Gjør som Indigo foreslår, bruk nettet. Helt sikkert noen nettsteder for homofile der du kan få de rådene og den oppmuntringen du trenger!

 

Lykke til! Det eneste jeg vet sikker er at det vil bli bedre, skulle ønske jeg hadde din mot og styrke. En dag kanskje.