Hva slags forhold har dere til stebarnas mor?

[Anonym bruker]

Min mann har to barn fra før. Etter en bitter skilsmisse, har ikke han noe kontakt med sin ekskone, utover det han strengt tatt må ha.

Ingen felles aktiviteter osv.

 

Jeg har et vanlig vennskapsforhold til min eks. Vi kan godt besøke hverandre i forbindelse med overlevering/barnas bursdag, og snakker alltis dammen om ting vi begge øsnker den andres mening om vedr ungene. Ingen sjalusi fra noen av oss, vi er bare rett og slett godt venner og samarbeider godt. Min mann har heller ikke problemer med dette.

 

Det at min nåværende mann har et så avmålt og anstrengt forhold til sin eks, smitter også over på meg. Vi hilser kun på hverandre når vi treffes. Jeg har ikke problem med å ha det sånn, øsnker henne ikke "på maten", for å si det sånn.

 

Er dette vanlig, eller er dere venninne/omgås barnas mor? Inviteres hun til bursdager hjemme hos dere?

 

[ana baroma]

Min mann og hans ex skilte lag i noenlunde vennskapelige former. Den uenigheten de dengang hadde la de fort bak seg når oppgjøret var over, og hverdagen begynte. De er gode venner, og kan heldigvs treffes i alle sammenhenger. Mora og jeg er noenlunde like av typer, lite sjalu, og legger ikke så mye følelser inn i ting som HAR vært. Dermed er vi gode venner, drikker ofte kaffe sammen, og kan ta en bytur sammen. Vi har til og med hatt mora med på hyttetur!! Jeg kan ikke få fullrost henne nok, hvordan hun har tatt imot meg, og måten hun respekterer meg på, er raus på (helt i orden at stesønnen min er "litt min" gutt også osv.

 

Nå har hun en ny samboer som er av samme sorten, og det ver naturlig at den som har gutten på bursdagen inviterer de andre denne dagen.

 

Vi trives med denne ordningen, men skjønner at det ikke kan være like greit i alle sammenhenger.

Svigers liker ikke sin exsvigerdatter, så vi har en egen bursdagsfeiring med dem.

 

Så sånn har vi det:))

 

[Anonym bruker]

Hos oss er det full skjærings.

 

Det er jeg som skrev om brukket arm. Far fikk nesten ikke info, men mor lurer på om han ikke vil delta i barnas gleder og akt. ved å betale div. Men far får ikke være med å se på oppvisningerm kjøre de hit og dit osv.

 

Han skal betale. Han behøver ikke ha samvær engang, skal mor ha uttalt. For hun tar jo seg av barna.

[ana baroma]

da hadde det nok skjært seg her også

[Anonym bruker]

Hos oss ringer mor etter hver samværshelg og klager på maten hun har spist, barn hun har vært med, klær hun går med, aktiviteter osv.

 

Men barnet hos mor spiser grandiosa til middag minst annenhver dag, er isolert i en knøttliten leilighet midt i oslo, går med ultrakorte skjørt og små topper og vennene får ikke lov å komme på besøk

 

Et dårlig forhold med andre ord

[Anonym bruker]

Så heldig du er...dette hørtes veldig kjekt ut, for liten og stor!

[gullet kom 03.07.07]

her snakker vi om barna og hva de trenger å ha med osv... ikke noe mer enn det .. trengs ikke.. jeg kan og ringe om det er noe de trenger å ha med el ang bestilling av bill når de skal komme osv... hverken mer el mindre.. ingen krangling heldigvis...

 

kunne aldri tenkt meg å bli venninne med exen til samboeren min pga de har barn sammen... så lenge det ikke er noe krangling og det går ann å snakke sammen normalt er det nok... barna tar ikke skade av det... vi har det bra med sånn som tingene er,.

[Anonym bruker]

Har ikke noe forhold til henne, det kommer jeg heller aldri til å få.

[Festis]

Vi har vært sammen i 9 måneder nå og per dags dato har jeg ikke møtt mamman til datteren på 4 år.

Er ikke det litt rart?!

 

Vet bara med sikkerhet at hvis det var meg så hadde jeg likt og vite med som passer på dattern min annenhver uke, hadde lurt fært på personkjemi og fremfor allt at ha møtt henne.

Man kan ikke alltid stole på svaren som kommer fra en 4-åring har jeg lagt merke till, må ta ting med en klype salt noen ganger... =)

 

Faren har heller ikke sagt noe om det og jeg tør ikke spørre om vi ikke burde møtes alle 3 en dag. (Vi voksne ja)

 

Hvordan tenker dere om dette?! Er det normalt?!

 

 

 

[JuneOgSpireNr4*høygravid*]

Har et nogenlunde greit forhold til min manns ex, hun legger

seg ikke i hvordan vi tilbringer helgene med gutta.

Og vi ringes kun hvis der er noe spesielt som skal eller har skjedd.

Hun sa en gang til min mann, at jeg hørtes ut som en grei dame og

at ungene synes jeg var hyggelig, og for henne var det det viktigste.

Heldigvis er de greie gutter mine stesønner, og går fint sammen med mine barn.

Vi har vel vært ganske heldig tør jeg påstå.

[JuneOgSpireNr4*høygravid*]

Festis......

 

Jo, er enig med deg, dere burde hilse på hverandre, litt greit

å vite hvem man har md å gjøre liksom.

Jeg og min mann møtte min manns ex og hennes nye mann

på en koselig kafe og ble sittende lenge å prate,,vi har et greit

forhold, ikke veldig personlig, men helt greit nok. Er jo kjekt for

barna at de voksne kommer overens også .

Du får kanskje ta mot til deg og be samboeren din om et møte eller evt

få nummeret og ta initiativet selv,, ?

 

 

[Tvilling-77 med gullguttene]

Jeg har heller aldri møtt min kjæres eks, som han har to barn med. Hun er et rotehue og har lagd en del problemer for oss, så jeg har ingen ønske om å treffe henne. Min samboer har heller ikke behov for at jeg treffer henne, og hun har aldri spurt om å få treffe meg, så da er jo den saken grei for oss. Barn er såpass store også da, 12 og 14, så de bli ikke fulgt til døra.

[Anonym bruker]

Hei oktobermamma.

jeg er litt i samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg hadde litt kontakt før, da hun i beg.forlangte å treffe meg. hun brukte store deler av det møtet til å baksnakke min mann, og også etterpå har hun stukket litt kjepper i hjulene. Jeg kuttet derfor kontakten, og mannen min synes det er greit. Han har kontakt kun i forbindelse med henting/levering. I de senere år har vi truffet hverandre så vidt i forbifarten og hilser , men ikke noe mer. Hun har fått seg type og fått barn med ham, og har roet seg helt etter det,-men jeg synes det er vanskelig å glemme.

Men nå har jeg et dilemma. Det er konfirmasjon, og jeg vet ikke om jeg skal stille opp. Jeg kjenner overhode ikke hennes familie, og synes det har vært anstrengt de gangene vi har møttes. jeg har ikke lyst til å gå, men så er det den samvittigheten...

Hva skal du gjøre når det blir konfirmasjon? Jeg har virkelig ikke lyst..

[Anonym bruker]

Ta det når det faller seg naturlig..kanskje barnets mor gruer, hun også.

 

[jente08&jente2010<3]

biomor snakker ikke med meg, hilser ikke eller noe hun...det er barnslig det:)

[Anonym bruker]

Slik holder hun på om hun er sur for noe, om vi har sagt nei til å bytte en helg eller annet. Ikke ofte vi gjør det, men det har hendt. Andre ganger er hun solstrålen selv.

[Gjest]

Jeg har en fantastisk stedatter, men en helt forferdelig biomor. Hun er så sjalu på meg, hennes største mål i livet er å prøve å ødelgge forholdet til meg og sambo. Hun har gjort alt hun kan for å få til det. Jeg har hevet meg over det hele pga barnet og vært den voksne. Men må si at det tærer på og har utrolig lyst til å riste henne kraftig... Hun har aldri sagt hei til ansiktet mitt, later som om jeg ikke eksisterer. Men snakker masse dritt bak ryggen min(Hun kjenner meg jo ikke...). Det verste er alt hun gjør mot datteren sin og måten hun bruker henne for å få typen min til å gjøre ting for henne og tror at alt han gjør for datteren er noe han gjør fordi han har følelser for henne... Det har nå vært 4 1/2 år med totalt sykoppførsel fra hennes side... hun kan ikke være normal sånn som hun oppfører seg. Synes det hele er utrolig trist..

 

Stedatteren min gleder seg sånn til å bli storesøster og det takler jo ikke moren. Hun har sagt til datteren at det ikke blir noen ordentlig søster eller bror. At hun ikke vil høre noe om den babyen, hun har ikke lov til å snakke om babyen. Nå har hun bestilt reise og reiser bort når jeg har termin. Slik at ikke datteren får møtt barnet på sykehuset.

[Anonym bruker]

Her ble det slutt når jenta var 1 år (det er nå 9 år siden). Fremdeles bitterhet og sabotasje i omgang